Redigerer Ungarns riksvåpen (avsnitt)

==Historikk og tradisjonell symbolikk==
Radene kommer fra kongehuset [[Árpád]], som hadde disse som familievåpen omkring 1220. Kronen ved korset er med første gang på [[Andreas II av Ungarn|Andreas II]]s mynt. Fargekombinasjonen med rød og sølv sies å tyde på spansk innflytelse. Kongens og statens våpen ble først til på 1300-tallet. Kronen over våpenskjoldet kom til under [[Valdislav II av Ungarn|Ulászló I]] (1440–1444), først som åpen krone, siden hos [[Mattias I Corvinus|Hunyadi Mátyás]] som lukket i 1464.

Symbolikken for de fire sølvrandene er de fire elvene i Ungarn: [[Donau]] (Duna), [[Tisza]], [[Dráva]] og [[Száva]]. Denne forklaringen er fra 1500-tallet. Korset står først selv på våpenet, senere legges til et trebladet kløver, som omvandles til et [[treberg]]. Ifølge legendene skulle bergets tre åser være fjellene [[Tátra]], [[Mátra]] og [[Fátra]], men dette er ikke dokumentert. Snarere representerer høydene jorden, bergen og hjemlandet, og ikke noen konkrete fjell.

Symbolikken skulle bety noe sånn som "Apostelkongens Rike".

I kommunisttiden var våpenet forbudt og ble erstattet av et kommunistiskt statsemblem, men i 1990 ble Kossuthvåpenet gjeninnført.

Fargene rødt, sølv (hvitt) og grønt gjenfinnes også i [[Ungarns flagg]].