Redigerer Ung må verden ennu være (avsnitt)

== Historikk ==
Romanen har to deler, en med vekt på Sovjet og en med vekt på Spania. Nordahl Grieg begynte arbeidet på den første delen da han besøkte Sovjetunionen i 1933-1934,<ref name="ReferenceA">{{Kilde bok|tittel = Diktaren i bombeflyet : ein biografi om Nordahl Grieg|etternavn = Skjeldal|fornavn = Gudmund|utgiver = Cappelen Damm|år = 2012|isbn = 978-82-02-33511-3|utgivelsessted = Oslo|sider = 260|kapittel = }}</ref> men boken, og da særlig andre del, ble ferdigstilt sommeren og høsten 1938, like etter Griegs reise til Spania 1937-1938. Bokens handling la seg tett på de virkelige hendelsene i Sovjet og Spania på denne tiden, men Grieg fiksjonaliserte dem og ingen av personene som har sentrale roller i boken var virkelige mennesker. Det er imidlertid ingen tvil om at en rekke personer som Grieg møtte på sine reiser, eller som han kjente til, fungerte som modeller for de litterære personene. For eksempel er det en rekke trekk ved den høytstående kommunisten Ivan Borisov Lebedeff hos Grieg som gjør at han ligner svært på [[Nikolaj Bukharin]] (som ble dømt for landssvik og konspirasjon under de siste Moskvaprosessene). Likeledes var bokens Kira Dimitrovna direkte inspirert av den armenske Vega Linde, som Grieg innledet et forhold til under sitt opphold i Moskva. Også norske forhold ble skildret i boken, og en kan hevde at f.eks. [[Sigurd Hoel]] er en av dem som ble portrettert, (eller karikert).<ref name="ReferenceB">{{Kilde bok|tittel = Diktaren i bombeflyet : ein biografi om Nordahl Grieg|etternavn = Skjeldal|fornavn = Gudmund|utgiver = Cappelen Damm|år = 2012|isbn = 978-82-02-33511-3|utgivelsessted = Oslo|sider = 263|kapittel = }}</ref>

Boken ble i likhet med resten av Nordahl Griegs forfatterskap gitt ut på [[Gyldendal (norsk forlag)|Gyldendal]], som var ledet av broren [[Harald Grieg]]. De to brødrene var politisk uenige, noe som gjorde forholdet mellom dem vanskelig, men også Harald Grieg mente at boken var svært god.<ref name="ReferenceA"/> Pressen var svært positiv, [[Johan Borgen]] skrev i [[Dagbladet]] at «[r]omanen er et forferdelig støt til hjertekulen på alle oss den rammer»,<ref>{{Kilde avis|tittel = |avis = Dagbladet|url = |dato = 18.11.1938|side = }}</ref> og [[Gudmund Skjeldal]] skriver om mottagelsen at «Det ''var'' Nordahl Griegs store triumf med romanen at han blei anerkjent, frå kommunistavisene til ''Aftenposten'' og ''Tidens Tegn''.»<ref name="ReferenceB"/>