Redigerer Undulat (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Budgerigar 1 (20123571788).jpg|miniatyr|venstre|Hunn (venstre) og hann (høyre){{byline||''M. undulatus''}}]]
[[Fil:Budgergahs at water 1 (7857336190).jpg|miniatyr|venstre|Selv om arten kan klare seg ganske lenge uten [[ferskvann|vann]], er de sjelden langt unna dette elementet. De liker dessuten å bade.{{byline||''M. undulatus''}}]]
Undulater blir cirka {{nowrap|17–18 cm}} lange og veier typisk {{nowrap|26–29 g}}.<ref name="Collar & Boesman (2020)"/> [[Fjærdrakt]]en er i hovedsak gul og grønn med innslag av sorte markeringer og svakelig blått i [[stjert]]en. Lite skiller mellom kjønnene, annet enn fargen på [[vokshud]]en.<ref name="Collar & Boesman (2020)"/>

Hannen har blå vokshud og et lite krumt, men kraftig og beinfarget [[nebb]]. Ansiktet, kinnene og strupen er gul, det nedre malarområdet har en liten klynge med lilla flekker og to–tre sorte prikker, kronen, kinnene fra bakkanten av øyene og nakken er blekgul med tynne svarte tverrstriper som blir bredere og utvider seg til å bli kamskjell-lignende på kappen og vingedekkerne. Brystet, buken og [[gump]]en er lysere grønn, mens stjerten har blåaktige fjær med et sentralt gult bånd. Hunnen skiller seg fra hannen med å ha brunaktig vokshud.<ref name="Collar & Boesman (2020)"/> Den domestiserte formen består av ulike [[fenotype]]r, der farger og mønstre varierer.

Fuglene trives i et bredt utvalg åpne [[habitat]]er, inkludert åpen [[skog]], [[savanne]], sparsomt [[tre]]bevokst [[gressland]], [[eukalyptus]], [[jordbruksland]], [[krattskog]], åpent [[sletteland]] og [[ørken]] med mer. De kan klare seg uten [[ferskvann|vann]] i en periode, men de oppholder seg sjelden langt unna vann.<ref name="Collar & Boesman (2020)"/>

Undulater er [[frøeter]]e og svært sosiale fugler som opptrer i [[flokk]] og tilbringer mye tid i tretoppene, men kommer ned på bakken for å spise og drikke. Klimaet der de lever er preget av høye temperaturer, tørt jordsmonn, og lite nedbør. Fuglene følger etter maten, etterhvert som ulike sorter gress modnes. De kan beite i mindre familiegrupper eller i større flokker, avhengig årstiden og næringstilgang.<ref name="Collar & Boesman (2020)"/>

Man har aldri funnet igjen samme fugl der den ble ringmerket første gang. Samtidig har man observert store avstander bli tilbakelagt på jakt etter vann og mat. Den er altså en [[streiffugl]]. Fuglen foretrekker frø fra [[kengurugress]], og forskjellige typer [[enggress]] og [[raigress]]. Dette suppleres med planteskudd, bark  og insekter. Det hender av og til at fuglen beiter på [[dyrket mark]].

Undulater kan [[hekking|hekke]] året rundt, men har en topp rundt [[juni]]–[[september]] i nord og [[august]]–[[januar]] i sør.<ref name="Collar & Boesman (2020)"/> Hekkingen skjer i tiden etter regnperiodene, da plantene vokser mest. Undulaten er [[hullrugere|hullruger]] og legger eggene i hulrom i trær, særlig [[eukalyptustre|eukalyptustrær]], med minimalt med redemateriale. Ofte ruger flere par i samme tre. De legger 4–6 egg som ruges i cirka 18 dager.<ref name="Collar & Boesman (2020)"/> Ungene blir i redet i cirka 30 dager.<ref name="Collar & Boesman (2020)"/> Foreldrene har gjerne flere kull om året, nøye tilpasset modningstiden for gresset.

Undulater er, som mange andre papegøyer, svært sosiale, men rugehulen blir forsvart i en avstand på et par meter. De fleste undulater er sjelden alene, hvis en forbiflygende undulat ser at andre beiter, slutter den seg til dem. Undulatene kan bli sett på som en plage, på grunn av de store flokkene. 

Undulat ble introdusert til [[Tampa Bay|Tampa Bay-området]] i [[Florida]] ([[USA]]) på 1950-tallet, der antallet nådde en topp på rundt {{nowrap|20 000}} individer mot slutten av 1970-tallet. Deretter forsvant fuglene gradvis fram mot 2014, da de ikke lenger var å se. Man antar at konkurranse om reirplasser med [[stær]] (''Sturnus vulgaris'') og [[gråspurv]] (''Passer domesticus'') var hovedårsaken til at undulaten forsvant.<ref name="Collar & Boesman (2020)"/>