Redigerer Undersjøiske veitunneler i Norge (avsnitt)

==Bakgrunn==
[[Vardøtunnelen|Fastlandsforbindelsen til Vardø]] omfattet den første undersjøiske tunnelen i Norge i 1983.<ref name=samfunnet>Bjørnland, Dag (1989): ''Vegen og samfunnet. En oversiktlig fremstilling og analyse i anledning Vegdirektoratets 125-årsjubileum 1864–1989.'' Utgitt av Vegdirektoratet.</ref>

===Sikkerhet===
Statens vegvesens retningslinjer av 2007 setter maksimal stigning i tunnel til 5 % for nye tunneler på samme måte som EUs regler for veier i TERN-nettverket. EU har akseptert unntak for undersjøiske tunneler som ikke bør være brattere enn 7 %. Ved toveis trafikk i samme tunnelløp er grensen ved liten trafikk (ÅDT under 1500) satt til 8 %, ved stor trafikk 7 %. For tunneler med ensrettet trafikk er grensen 7 % ved ÅDT under 15&nbsp;000 og 6 % ved stor trafikk (ÅDT>15&nbsp;000).<ref>Statens vegvesen: [http://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Handboker/nyheter/lange-bratte-og-kompliserte-tunneler Lange, bratte og kompliserte tunneler] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Handboker/nyheter/lange-bratte-og-kompliserte-tunneler |date=20150709200005 }}, Nytt om vegnormalarbeidet, Nr 6, 19. oktober 2007, 7. årgang, lest 8. juli 2015.</ref> For undersjøiske tunneler av «lokal karakter» og med lite trafikk kan det unntaksvis bygges tunneler med 10 % stigning.<ref name=grense>Vegdirektoratet: ''Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008–2011. Grensesprengende tunneler - lange og dype, går det en grense?'' Rapport nr 136. Juni 2011.</ref> Lange bratte bakker øker faren for at det oppstår brann i motor eller bremser, særlig på tunge kjøretøy.<ref>{{Kilde avis|tittel=Klart flest brannar i bratte tunnelar|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/sognogfjordane/klart-flest-brannar-i-bratte-tunnelar-1.12499128|besøksdato=2018-01-22|etternavn=NRK|språk=nn-NO}}</ref> Faren for varmgang og brann øker når det er stor stigning/fall over lange strekninger. Drivstofforbruket for et tungt kjøretøy er 400 % høyere i en stigning på 6 % og fart 50&nbsp;km/t sammenlignet med horisontal vei i 80&nbsp;km/t - dette gir større behov for luftstrøm både til kjøling og forbrenning. Vegdirektoratet legger opp til at ikke skal bygges tunneler med over 5 % stigning over en lengre strekning, og nevner [[Oslofjordtunnelen]] som eksempel på en uheldig kombinasjon av stigning (7 %) over en lang strekning (3,5&nbsp;km) og relativt høy ÅDT (7&nbsp;500). Vegdirektoratet mener at 7 % er akseptabelt inntil 1,5&nbsp;km.<ref name=grense/>