Redigerer Underkjeven fra Mauer (avsnitt)

==Funnhistorien==
Den 21. oktober 1907 avdekket grustakarbeideren [[Daniel Hartmann]] en [[kjeve|underkjeve]] i et grustak i [[teigskifte]]t ''Grafenrain'' i den lille kommunen [[Mauer (Baden)|Mauer]], som på denne tiden tilhørte [[storhertugdømmet Baden]]. Kjeven ble funnet i en dybde på 24.63 meter, og han gjenkjente den som restene av et menneske.<ref name="Schoetensack1908_s23"/> Han var klar over sannsynligheten av å finne fortidslevninger på stedet. Den tyske [[antropolog]]en [[Otto Schoetensack]] hadde i 20 år bedt arbeiderne på grustaket om å være på utkikk etter arkeologiske funn, etter at et velbevart [[kranium]] av den europeiske [[elephas|skogselefanten]] ''[[Elephas antiquus]]'' ble oppdaget i 1887.  Schoetensack hadde lært arbeiderne om særpreg ved menneskebein, basert på nylig oppdagede eksemplarer. Han besøkte også grustaket jevnlig på leting etter «spor etter mennesker».<ref name="Schoetensack1908_s23"/>
[[Fil:Daniel Hartmann (Mauer).JPG|thumb|200px|Minnebyste over [[Daniel Hartmann]] i museet i [[Mauer (Baden)|Mauer]] i [[Baden]].{{byline|Foto: Gerbil|27. juli 2008}}]]
Mens Hartmann gravde, ble kjevebeinet sendt opp i luften. Da det ble gjenfunnet, var det dessverre blitt delt i to deler. I tillegg løsnet en bit av kjevens venstre side, som ikke ble gjenfunnet. En tykk, sementert skorpe av grov sand satt fast på og omkring [[hjørnetann|hjørnetennene]] og [[jeksel|jekslene]]; dette er vanlig på mange av [[fossil]]ene fra Mauer. Sementeringen var forårsaket av [[karbonisering]] av [[kalsium]]. På toppen av [[Forjeksel|forjekslene]] (premolarene) på venstre side og på begge de to fremste molarene, satt en 15 cm lang og 10 cm bred blokk av [[kalkstein]], trolig [[muslingkalk]], som var fast forbundet med den grove sanden. Den etterfølgende fjerning av sandskorpen gjorde at tynne lag av [[tannemalje]] ble skrapet av noen av tennene. I tillegg gikk de to venstre forjekslene tapt for alltid som følge av en uegnet lagringsmåte under [[andre verdenskrig]].<ref name="Schoetensack1908_s23"/><ref name="Wagner2007_s42"/>{{#tag:ref|Ordrett sitat fra Dietrich Wegner: ''Der Fund'' (2007): ''Die Entfernung der Kalkkrusten führte später zu weiteren Beschädigungen, u.a. platzten bei einigen Zähnen winzige Splitter des Zahnschmelzes ab. Als Folge einer unsachgemäßen Auslagerung gingen im Zweiten Weltkrieg zudem die zwei linken Prämolaren verloren''.<ref name="Wagner2007_s42"/>|group="lower-alpha"|name="derfund"}}

Grustakets [[entreprenør]] varslet umiddelbart Schoetensack om funnet, og sistnevnte undersøkte og dokumenterte kjeven og funnstedet. Han presenterte resultatene av sine studier i september 1908 i en [[monografi]] med tittelen: ''Underkjeven av homo heidelbergensis fra grustaket i Mauer, i nærheten av Heidelberg'' (''Der Unterkiefer des Homo Heidelbergensis aus den Sanden von Mauer bei Heidelberg'').<ref name="Schoetensack1908"/> Den 19. november 1907 uttalte Schoetensack i et rettslig dokument at entreprenøren Josef Rösch (1838&ndash;1925) skulle gi gjenstanden til [[Universitetet i Heidelberg]] som en gave.<ref name="Schoetensack1908_s24"/> Kjevebeinet har siden den tid vært oppbevart ved universitetets geologisk-paleontologiske institutt som ''«det mest verdifulle objektet i naturhistoriesamlingen hos Universitetet i Heidelberg»''.<ref name="Wagner2007_s19"/> På høyre innside av underkjeven er samlingens nummerering '''GPIH 1''' og '''Mauer 1''' avmerket med [[Kapitél (typografi)|sorte kapitéler]]; GPIH er en forkortelse for ''Geologisch-Paläontologisches Institut Heidelberg''.

I 1924 oppdaget paleontologen [[Karl Friedrich Hormuth]] 29 redskaper av [[chert]] i grustaket i Mauer; de antas å ha blitt brukt av heidelbergmennesket.<ref name="Wagner1997"/> I 1933 oppdaget den tyske paleontologen [[Wilhelm Freudenberg (paleontolog)|Wilhelm Freudenberg]] et fragment av et mellom 430&nbsp;000 og 480&nbsp;000 år gammelt [[pannebeinet|pannebein]], som også kan ha tilhørt heidelbergmennesket.<ref name="Wagner1997b"/>