Redigerer Underernæring (avsnitt)

== Oversikt ==
For at kroppen skal fungere må den ha stadig tilførsel av næringstoffer, som fett, protein, karbohydrater, mineraler og vitaminer. De ulike organene i kroppen har ulik prioritering hva gjelder næringstilførsel; noen er mer vitale enn andre og vil derfor bli prioritert ved næringsmangel. Sirkulasjons- og respirasjonsystemet er viktigst og vil dermed være øverst på prioriteringslista.

Underernæring er underliggende årsak til en rekke sykdommer og kroppslige plager. Så mye som 53 % av dødsfallene i verden har underernæring som bidragende årsak. Når næringsinntaket blir svært lavt er det først fysisk aktivitet som rammes. Den fysiske aktivitet vil holdes på et minimum, både hva gjelder ren muskelaktivitet og indre funksjoner. En sultende kvinne vil for eksempel miste sin menstruasjon, da overlevelse er viktigere enn forplantning. Et barn som sulter vil stoppe og vokse, men vil ofte vokse raskere for å ta igjen forspranget, når næringsinntaket er normalt og infeksjonsfaren er over. I tillegg vil immunforsvaret være utsatt. Produksjonen av lymfocytter vil reduseres, samt at det ytre immunforsvaret, som slimhinner og hud) vil være sterkt svekket. Konsekvensen av dette er at kroppen vil reagere saktere på angrep fra mikroorganismer og infeksjonsfaren øker dramatisk. Dette kan kalles [[NAIDS]] (''nutritionally acquired immune defiency syndrome''), det vil si tilegnet immunsvikt på grunn av mangelfullt næringsinntak. Syndromet kan minne om aids ved at det fører til en alvorlig lymfevevsatrofi, men kan i motsetning til aids kureres ved at pasienten får riktig behandling og nok næringsstoffer.

Det er spesielt [[aminosyrer]], [[vitamin]] A og E og sink som er viktige for [[immunforsvaret]]. Aminosyrer er kroppens byggesteiner og er viktige for [[hormon]]- og antistoffproduksjon. Vitamin A er spesielt viktig for synet (A-vitaminmangel regnes som den viktigste årsaken til blindhet i [[Afrika]]) og slimhinnene, som er viktige som en fysisk barriere for [[mikroorganismer]]. I tillegg er det slik at man ved infeksjon forbruker mer [[A-vitamin]], slik at infeksjonsfaren vil øke ytterligere dersom man ikke får økt tilførsel av A-vitamin når man er syk. [[E-vitamin]] er blant annet viktig for kroppens utnyttelse av A-vitamin, samt at det kan føre til hemolytisk [[anemi]] hos små barn. [[Sink]] er viktig for dannelsen av over 150 enzymer og dermed også den metabolske prosessen. Sink er også viktig for T-hjelpecellenes funksjon i det spesifikke immunforsvaret og sårtilheling. Problemet med sink er at det ikke finnes sinklager i kroppen og at en dermed er avhengig av stadig tilførsel.

[[Sykdom]] og underernæring er selvforsterkende faktorer, det vil si at underernæring fører til sykdom samtidig som sykdom fører til underernæring. Under sykdom vil man få dårligere matlyst samtidig som man får økt forbruk av aminosyrer. Videre fører feber til økt forbrenning og økt energibehov samtidig som næringsopptaket i tarmen blir redusert. Dette fører, som nevnt over at immunforsvaret ikke får tilført de nødvendige næringstoffene og forsvaret blir dårligere. Dette kalles den fatale synergisme og er en ond spiral som krever målrettede tiltak.