Redigerer Umskartunnelen (avsnitt)

==Historie==
===Den gamle ferdselsåren gjennom Virvassdalen===
Den allmenne ferdselsåren mellom Rana og [[Sverige]] gikk tidligere lengre nord, gjennom [[Virvassdalen]], til [[Sorsele kommune]] via [[Nalovardo]] til [[Ammarnäs]]. De svenske funnene av malm og sølv i [[Nasafjellet]] i 1634, og sølvgruvedriften frem til 1810 bidro sterkt til dette. I tillegg befant dalføret seg i det [[pitesamisk]]e språkområdet, og var viktig for [[pitesamer]]s etniske tilhørighet på tvers av grensene. Da grensen ble stengt i 1905, opphørte også flytting av rein over grenselinjen.

===Fra svenske nødsår til industrieventyr=== 
Fjellet [[Umskaret]] ble etterhvert den nye ferdselsåren mellom Rana og [[Storuman kommune]] i det nordlige Sverige. Et kart tegnet av Aron Normann i 1742 viser en sti som gikk fra Mo til Umbukta.

I 1860 fikk [[Lars Aagaard Meyer]] tillatelse av [[Karl IV|Kong Karl IV]] til å drive butikk på [[Moholmen (Mo i Rana)|Moholmen]], som er den eldste bydelen i [[Mo i Rana]]. Handelen med det nordlige Sverige passerte i stor grad over Umskaret, og den spilte en lindrende rolle i de alvorlige nødsårene på svensk side på slutten av 1860-tallet. Viktige knutepunkter langs denne handelsruten var gårdene og overnattingsstedene ved [[Tverrvatnet]] og [[Umbukta]].

Veien mellom Mo i Rana og innsjøen [[Uman]] ble påbegynt i 1860-årene. I 1879 var veien imidlertid ferdig som vintervei, og i 1891 kunne den også brukes som sommervei. I 1899 fikk den benevnelsen ''Veg nr IX''.

På norsk side var veien ført frem nesten til grensen, lenge før svenskene ble ferdig på sin side. De siste tre km fra Umfors frem til grensen ble bygd i årene 1936&ndash;1938. Den offisielle åpningen fant sted ved en høytidelighet den 13. august 1939, med omkring 7.000 mennesker til stede. På 1950-tallet skiftet veien navn til ''Riksveg 772''. Den 1. januar 1962 fikk den navnet ''Riksveg 77'', på midten av 1970-tallet ble den hetende ''Riksveg E79'', og 20. juni 1992 fikk den sitt nåværende navn [[Europavei 12]].

Den 10. juli 1946 vedtok [[Stortinget]] å bygge [[Norsk Jernverk]] i Mo i Rana, i den hensikt å gjøre Norge mer selvforsynt med [[stål]]. Foretaket ble grunnlagt 19. juli samme år, og skapte behov for tilgang til kraft. En stor kraftutbygging i [[Korgen|Korgen kommune]] og [[Nord-Rana]] medførte at veien måtte være vinteråpen og tåle store kjøretøy, slik at [[Norges vassdrags- og energidirektorat]] skulle få en sikker rute til sine anlegg ved [[Sauvassåga]] og [[Storakersvatnet]]. Det største industrieventyret var over med nedleggelsen av [[Norsk Koksverk]] i 1988 og jernverket i 1989. Fra 1990 overtok [[Mo industripark]] som kraftkrevende industri, med [[Ruukki Profiler]] (1995–2010), [[Fundia Armeringsstål]] (1992–2006) og [[Celsa Armeringsstål]] (2007–) som sentrale aktører.

===Tungtransportens inntog===
{{seksjonstubb}}