Redigerer Ulv (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:Canis lupus 265b.jpg|thumb|left|Ulvens store labber gir god bæreevne i snøen]]
[[Fil:06 Elk Hunt (194).JPG|thumb|left|Ulveavtrykk sett i forhold til en menneskehånd{{Byline|Dean Miller/QuarterCircleS}}]]
[[Fil:Lupus 595.JPG|thumb|left|Pelsen kan være tykk og isolerende og fargene varierer{{Byline|Gunnar Ries}}]]
Ulv er et hundelignende rovpattedyr, og én av flere kjente nålevende ulvearter. Størrelse og vekt varierer i henhold til både [[geografi]]sk spredning og underart. Kroppen er langstrakt og slank med lange lemmer og en lang og busket hale. Labbene er store (også sett i forhold til dyrets størrelse) og runde. Hodet er relativt smalt og har et langt og spisst snuteparti med kraftige kjever. [[BFQ]] ([[bitestyrkekvotient]]en) er målt til 136 for dyr med en kroppsvekt på cirka 35&nbsp;kg, noe som er betydelig. Øynene er normalt gulbrune og ørene triangulære og stående. Den strittende [[pels]]en i ansiktsregionen kranser inn hodet og gir det et mye større inntrykk enn hva det egentlig har. Dekkhårene i pelsen forøvrig er slette og glatte og står noe ut fra kroppen. I kalde regioner utvikler ulven tett isolerende [[underull]] vinterstid, avhengig av [[klima]]forholdene.

Normalt blir ulv cirka {{nowrap|70–80 cm}} høye og rundt {{nowrap|30–50 kg}} tunge, men det finnes også underarter som er både større og mindre. Den norske underarten har en gjennomsnittsvekt på cirka {{nowrap|40 kg}} som voksen. Tispene oppnår normalt {{nowrap|87–98 %}} av hannens kroppslengde og veier omkring {{nowrap|80–85 %}} av hannene. I vill tilstand lever ulven i cirka {{nowrap|4–8 år}} ({{nowrap|3–4}} i Norge), men i fangenskap kan den bli nærmere {{nowrap|16 år}} gammel.

De fysisk største ulvene lever i de store skogene i [[Latvia]], [[Russland]], [[Belarus]], [[Alaska]] og [[Canada]]. Disse ulvene kan bli inntil {{nowrap|160–165 cm}} i kroppslengde, og dertil kommer halen på inntil 52&nbsp;cm. Skulderhøyden kan nå opp i 100&nbsp;cm og vekten kan nærme seg 80&nbsp;kg for en fullvoksen hannulv. Til sammenligning veide den største ulven som er registrert skutt i Norge cirka 65&nbsp;kg.<ref>{{Kilde www|url=https://skogmus.no/|tittel=Norsk skogmuseum|besøksdato=2019-02-16|språk=no|verk=skogmus.no}}</ref>

De fysisk minste ulvene lever i de vestre delene av [[Asia]], i [[Midtøsten]] og på [[Den arabiske halvøya]]. Den kan nå en kroppslengde på cirka 80&nbsp;cm og har en hale på inntil 29&nbsp;cm. Vekten er normalt rundt 20&nbsp;kg.

Fargen og mønsteret på pelsen ([[fenotype]]n) er variabel. Slik har den nordamerikanske ulven riktignok grå pels, men vanligvis tenderer fargen mot beigegrå og rødbrune innslag. Variasjoner i fargene gir ulven utmerket kamuflering, noe som gjør de nærmest umulig å oppdage i sitt naturlige habitat. I arktiske områder tenderer fargen mot det hvite, og det finnes også en rekke eksempler på tilnærmet helt sorte ([[melanisme|melanistiske]]) ulver . Sort ulv er vanlig i visse nordamerikanske populasjoner, men er også kjent fra Asia (for eksempel fra [[Tibetplatået]] i [[Himalaya]]).

=== Atferd ===
Ulver er sosiale [[rovpattedyr]] som hevder [[revir]] og danner større [[flokk]]er eller mindre familiegrupper. Familiegruppene er en sosial struktur som oftest består av et ynglende par og deres avkom i løpet av de siste 1–3 årene. I noen tilfeller kan det dannes større flokker som består av flere (typisk 2–3) familiegrupper.<ref>Mech, L. D., Adams, L. G., Meier, T. J., Burch, J. W., and Dale, B. W. 1998. «The wolves of Denali.» University of Minnesota Press, Minneapolis.</ref> Etter hvert som ungdyrene blir eldre vil de fra de er omkring 9 måneder til 3 år (typisk 1–2 år) gamle forlate flokken for å danne sin egen familiegruppe. Streifdyr som ikke er i slekt kan tas opp i en flokk, selv om dette skjer sjelden. De eneste langtidsmedlemmene i en flokk er derfor foreldrene, og flokken fungerer som en enhet året rundt.<ref>Mech, L. D. 1995b. «Summer movements and behavior of an arctic wolf, ''Canis lupus'', pack without pups.» Can. Field-Nat. 109:473-475.</ref>

Nyere forskning viser at viltlevende ulv ikke ledes som tidligere antatt av en såkalt [[dominans|dominant]] [[Alfa (biologi)|alfa]], men snarere i en sosial ordning der foreldrene er naturlige ledere for avkommet. I større flokker kan det imidlertid være flere ynglende lederpar, som hver i sær leder sitt eget avkom. I [[Banff nasjonalpark]] i [[Canada]] ble en flokk med fem ynglende lederpar observert.<ref>G. Bloch & E. H. Radinger (2010) ''Wölfisch für Hundehalter – Von Alpha, Dominanz und anderen populären Irrtümern''.</ref> I flokker med flere ynglende par vil det være naturlig at eldre lederdyr rangerer over de yngre, og derfor kan ha en slags alfastatus og være litt dominante overfor de andre. Dominant konkurranse mellom ulver i samme flokk er imidlertid en sjeldenhet, kanskje til og med nærmest fraværende. Uttrykket «alfa» er derfor mangelfullt, siden betydningen ikke inneholder mer informasjon enn det å være foreldre og lede sitt eget avkom.{{tr|Mangler kilde til drøfting/påstand}}

Flokken samarbeider gjerne om å skaffe føde, men den kan også dele seg opp i mindre jaktlag eller dyra kan jakte alene. En flokk kan nedlegge byttedyr som er mange ganger større enn hver enkelt ulv.

=== Ernæring ===
[[Fil:Canis lupus pack surrounding Bison.jpg|thumb|left|Ulven jakter store byttedyr i [[flokk]]{{Byline|Doug Smith/National Park Service}}]]
Ulvene kan overleve på cirka 1,6–1,7&nbsp;kg mat i døgnet, men for å kunne reprodusere seg trenger den minst 2,25&nbsp;kg i gjennomsnitt. Amerikanske estimater hevder imidlertid at ulver i snitt gjerne spiser cirka 4,5&nbsp;kg mat i døgnet, om tilgangen på føde er tilstrekkelig. Ville ulver spiser sjelden hver dag. Det kan gå flere dager mellom hvert måltid. Når de først spiser, kan de fortære opp mot 9–10&nbsp;kg i ett måltid.

Ulv jakter i hovedsak på byttedyr som er betydelig større enn dem selv, som [[elg]], [[bison]]okse, [[moskusfe]] og ulike andre [[hjortedyr]], men om tilgangen på slik føde er begrenset tar den også mindre byttedyr. I [[Minnesota]], der det finnes omkring 2&nbsp;500 ulver, spiser hvert dyr i snitt 15–20 [[hvithalehjort]]er hvert år. I [[Skandinavia]] er elg hovedbyttet for ulven, men den nedlegger også [[rein]], [[rådyr]], [[sau]], [[storfe]], [[rødrev]], [[bever]] og mye annet om den må.

Ulv er ganske fleksibel med hensyn til kosten. Den jakter i flokk for å nedlegge store dyr, eller alene om det er en [[hare]] eller annet [[småvilt]]. Det hevdes at den er «skogens renovatør», i og med at den primært tar svake og syke dyr, og derav holder bestanden av byttedyr i «god form». Forskning viser at ulven er en effektiv og rasjonell jeger. Den jakter typisk på bytte som gir mest igjen for innsatsen. I Norge har det vist seg at elgkalver utgjør omkring 70&nbsp;% av kostholdet. Resten fordeles over gruppene med en overvekt av drektige elgkuer og eldre elgkuer.

Mye tyder på at ulven som topp-predator kan gi positive ringvirkninger i [[biotop]]en den lever, gjennom å påvirke [[atferd]]en hos byttedyrene og å regulere mengden av dem. I [[Yellowstone nasjonalpark|Yellowstone]] ble 31 kanadiske ulver satt ut på midten av [[1990-tallet]], i dag er antallet cirka 500–600. Tallet på [[wapiti]] har gått ned, men frykten for ulv holder også wapitien borte fra elvebredder og åpne sletter, slik at forskjellige løvtrær og busker har fått anledning til å gro opp. Dette har gitt positive ringvirkninger for fugler og andre dyr. Ulven har dessuten mer enn halvert [[prærieulv]]bestanden, noe man regner som positivt.

=== Utbredelse ===
Ulven hadde en gang i tiden det største utbredelsesområdet av alle [[pattedyr]]. Før nybyggerne kom til [[USA]] fantes det anslagsvis omkring 400&nbsp;000 ulver der. I [[Canada]] og [[Russland]] var antallene enda større. Ulven ble imidlertid utsatt for en rekke utryddelseskampanjer på [[1800-tallet]] og langt inn på [[1900-tallet]]. Rundt [[1970]] var den derfor så godt som utryddet i USA og mesteparten av Vest-Europa.

Det har vært ulv i Europa i minst ~500&nbsp;000&nbsp;år, og ulvens forfedre, ''[[Canis mosbachensis]]'' og ''[[Canis etruscus]]'', eksisterte her alt for henholdsvis 1<ref>Croitor R & Brugal J-P (2010) Ecological and evolutionary dynamics of the carnivore community in Europe during the last 3 million years. Quaternary International 212:98–108.</ref> og 2<ref>[http://dx.doi.org/10.1007/s10914-013-9227-4 Marco Cherin, Davide F. Berté, Lorenzo Rook, Raffaele Sardella. 2013. ''Re-Defining ''Canis etruscus'' (Canidae, Mammalia): A New Look into the Evolutionary History of Early Pleistocene Dogs Resulting from the Outstanding Fossil Record from Pantalla (Italy)''. Journal of Mammalian Evolution. March 2014, Volume 21, Issue 1, pp 95-110.] Besøkt 2015-01-25</ref> millioner år siden. Det er antatt at ulv spredde seg til det nordlige Europa da iskappen trakk seg tilbake etter [[siste istid]], for omkring 10&nbsp;000&nbsp;år siden.

Ulv finnes nå kun i visse deler av [[Nord-Amerika]], [[Europa]], [[Midtøsten]] og [[Asia]]. Mest tallrik er den i Russland og Canada. Ulven er svært tilpasningsdyktig og har blitt re-introdusert i flere land, der den har vært utryddet. Dette gjelder for eksempel i Tyskland, der den nå igjen yngler. Også i [[Danmark]], der ulven hadde vært utryddet i nær 200 år, ble det i 2012 gjort sikre observasjoner av ulv. Det ble også funnet en død ulv i Nationalpark Thy i november 2012 som Naturstyrelsen DNA-testet. Den stammet fra den tyske bestanden.<ref>[http://www.naturstyrelsen.dk/Naturbeskyttelse/Artsleksikon/Dyr/Pattedyr/Rovdyr/Ulv/Fakta_om_ulv/ulve_i_danmark/ Ulve i Danmark. (2013-11-14). Naturstyrelsen (Danmark)] {{Wayback|url=http://www.naturstyrelsen.dk/Naturbeskyttelse/Artsleksikon/Dyr/Pattedyr/Rovdyr/Ulv/Fakta_om_ulv/ulve_i_danmark/ |date=20131029073959 }}</ref>

Ulven er [[tamhund|hundens]] [[progenitor]] og kan reprodusere med vanlige hunder. Blandinger mellom ulv og hund kalles gjerne [[ulvehybrid]]er, men siden ulven og tamhunden tilhører samme art er avkommet egentlig ikke hybrider, men [[bastard]]er.

=== Bestand ===
Den opprinnelige utbredelsen av ulv har blitt redusert med omkring én tredjedel, hovedsakelig i utviklede områder i Europa, Asia, Mexico og USA, gjennom forgiftning og tilsiktet forfølgelse som følge av ulvens predasjon på husdyr. Tettheten av ulv varierer i det opprinnelige utbredelsesområdet, fra å være utryddet til å være relativt tallrik.<ref name="Mech & Boitani (2010)"/> Der det fortsatt finnes bestander av ulv ligger tettheten vanligvis på mellom {{nowrap|én/12 km²}} og {{nowrap|én/120 km²}}.<ref name="Mech & Boitani (2010)"/>

Den samlede bestanden av ulv er i dag trolig omkring 150&nbsp;000–200&nbsp;000 dyr, verden sett under ett. Størsteparten av disse finnes i det tidligere [[Sovjetunionen]] (45&nbsp;000–55&nbsp;000), [[Canada]] (50&nbsp;000–60&nbsp;000) og [[Mongolia]] (25&nbsp;000–35&nbsp;000). Arten regnes ikke som utrydningstruet, selv om den kan være truet regionalt. 

I Europa som sådan finnes trolig cirka 55&nbsp;000–70&nbsp;000 ulver, hvorav majoriteten befinner seg i Russland. I Europa utenom Russland er bestanden anslått til cirka 12&nbsp;000 individer. Av dette utgjorde den sørskandinaviske bestanden cirka 400 individer (vinteren 2013/2014) og den finske cirka 120–135 individer (vinteren 2012/2013). Etter å ha vært regionalt utryddet siden tidlig på 1900-tallet har ulven i senere år etablert seg på nytt i land som Frankrike, Tyskland og nå sist også Danmark. I Frankrike, der man nå regner med omkring 200 ulver fordelt over 20 flokker, har den innvandret fra Italia til [[Hautes-Alpes]] i Sørøst-Frankrike. I Tyskland og senere Danmark har den innvandret fra Polen. Størrelsen på den tyske bestanden er usikker, men den teller trolig mer enn 150 dyr fordelt over 35 flokker.

Norges nasjonale bestandsmål for ulv er tre årlige valpekull innenfor [[ulvesonen]]. I 2010 ble det for første gang etter at bestandsmålet ble fastsatt, registrert valpekull i tre helnorske revir. Bestandsmålet ble også nådd i 2011. Vinteren 2011/2012 ble det registrert 28–32 ulver med helnorsk tilhold, og 28–32 ulver i grenseområdet mellom Norge og Sverige.<ref>[http://www.rovviltportalen.no/content/2697/Bestandsstatus Bestandsstatus. (2012-10-02). Rovviltportalen. Statens naturoppsyn (SNO).] {{Wayback|url=http://www.rovviltportalen.no/content/2697/Bestandsstatus |date=20140201133700 }} Besøkt 2013-01-19</ref> Vinteren 2012/2013 ble den skandinaviske bestanden anslått til cirka 400 dyr, hvorav 30 helnorske, 50 grenseulver og 320 helsvenske ulver.<ref name="Wabakken&al12-13" /> Disse fordelte seg i 38 familiegrupper, hvorav 3 helnorske og 35 med helt eller delvis tilhold i Sverige.<ref name="Wabakken&al12-13" /> I tillegg kommer den finske bestanden som består av 18 familiegrupper, hvorav 7 med tilhold på begge sider av riksgrensen mot Russland.<ref name="Wabakken&al12-13" /> Det ble vinteren 2016–2017 registrert 54–56 ulver som kun holdt til innenfor Norges grenser. I tillegg ble det registrert minst 51–56 ulver som lever i grenserevir på begge sider av riksgrensen mot Sverige.

I Nord-Amerika består bestanden av ulv av cirka 65&nbsp;000–71&nbsp;000 dyr, hvorav cirka 55&nbsp;000–65&nbsp;000 befinner seg i Canada alene. I Midtøsten er bestanden på cirka 2&nbsp;500–3&nbsp;700 dyr. I Asia består bestanden av cirka 32&nbsp;000–41&nbsp;000 dyr, hvorav de langt fleste (25&nbsp;000–35&nbsp;000 dyr) befinner seg i Mongolia.

=== Habitat ===
Ulven er en meget tilpasningsdyktig [[terrestrisk]] art som finnes i nesten alle habitater og de fleste klimasoner, blant annet i [[ørken]]strøk, [[steppe]]r, [[skog]]områder, [[fjell]]strøk og [[tundra|arktisk tundra]]. Denne arten er den mest tallrike av ulveartene. Det er beskrevet en rekke underarter, både i Nord-Amerika (kalt amerikanske underarter) og i Europa og Asia (kalt eurasiske underarter).