Redigerer Ulrik av Danmark (1578–1624) (avsnitt)

== Biografi ==
Han var sønn av kong [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]] og dronning [[Sophie av Mecklenburg|Sophie]]. Som liten ble han i en periode sendt til oppfostring hos morens foreldre i [[Mecklenburg|Meklenborg]], men var allerede i 1583 tilbake i Danmark. Han oppholdt seg dels på [[Kalundborg slott]] dels på Sorø kloster, når ikke han fulgte sine foreldre på deres reiser rundt i landet.   

Han ble oppdratt sammen med Mogens Pax til Torup (1577 Holbæk slott-1642 sst.), som ledsaget ham utenlands 1590-94. I 1590 reiste de to blant annet til det brunsvigske hoff og [[universitetet i Helmstedt]], så var de i 1593 ved [[Rostock]]s universitet, så videre til [[Leipzig]] universitet, hvor Ulrik ble ''rector magnificus'', som han også var blitt det i Rostock.  

Han lå i strid med sin bror [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] om arvefordringer i [[hertugdømmene]], men forliktes med ham på [[Nykøbing slott|Nykjøbing slott]] og ble senere hoffjunker. Troels Lund forteller i «Christian den Fjerdes Skib paa Skanderborg Sø», bind II, s. 388f: «Tirsdagen efter Pintse, den 10 Juni 1595, forlod Christian den Fjerde atter Nykjøbing Slot. Dog ikke han alene, hans Broder Ulrik fulgte med. De vare blevne saa gode Venner,... De besigtigede dog ikke blot Slotte, Fæstninger og Skibe i Forening — Ulrik skulde snart faae samme Lyst til Søen som Broderen — men først og fremmest søgte de et Grundlag for enig Løsning av Tvisten om Hertugdømmerne. Kongen gjorde et Tilbud i saa Henseende, Henrik Rammel [+ 1610, student i Padua 1658, sønn av Gert Ramel til Wusterwitz og Margrethe von Massow, datter av NN!] toges med paa Raad, og man synes foreløbigt at være enedes om den Løsning, der ogsaa blev den endelige: at Hertug Ulrik skulde som sin Part have Bispedømmet Slesvig eller, som det ogsaa kaldtes: Amtet Schwabstedt.» 

Den unge kong Christian IV hadde verdsatt den dyktighet, som den senere riksadmiral  Albret Skeel (1572-1639) hadde ervervet i utlandet og lot derfor denne tjene som hoffmester for hertug Ulrik på en lang reise til England, Skottland og Frankrike, hvor hertugen lot seg immatrikulere på universitetet i Orléans i juli 1597 under navnet «Uldaricus Schele, hic frater regis Daniæ est.» Om han lånte navnet fra sin hovmester eller fra den nordtyske slekt Schele dictus Luscus, er uvisst, men skrivemåten tilsier nærmest dette siste. Ved faren, Frederik IIs hoff, hadde flere av navnet Schele oppholdt seg, ikke de v. Schele-Schelenburg, men antagelig medlemmer av slekten Schele i Kiel. 

Ulrik fulgte kongen på dennes reise til Tyskland, og dro altså selv senere til Frankrike og England. Og Albret Skeel var med i følget også denne gang, nå som kaptein, da Ulrik i 1599 ledsaget kongen på den store reisen til Nordkapp, hvor Ulrik i Bergen fikk et forhold til den beryktede Mette Høg, den trondhjemske lensmann Jakob Trolles hustru. 

I 1601 var han med kongen på [[Bohus fästning|Båhus]] og i 1602 til [[Knærød]]. Samme år ledsaget han sin søster [[Hedevig av Sachsen|Hedevig]] til hennes bryllup i [[Dresden]] med [[Christian II av Sachsen]]. I 1604 besøkte han sin søster dronning [[Anne av Danmark|Anne]] i London, hvor han ble dekorert med hosebåndsordenen. Han skal siden også ha gjort tjeneste for keiser [[Rudolf II av Det tysk-romerske rike|Rudolf II]] ved å kjempe mot tyrkerne.