Redigerer Ulrich von Hutten (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
von Huttens far bestemte at han skulle bli [[munk]], og i 1499 ble han brakt til [[kloster|klostret]] Fulda. Han flyktet derfra i 1505. Deretter vandret han omkring i [[Tyskland]], fattig og utstøtt av sin far.{{tr}} I 1506 kom han til [[Frankfurt an der Oder]] hvor et nytt universitet åpnet. Der tok han sin [[mastergrad]] og publiserte sitt første dikt.

Han besøkte universitetene i [[Universitetet i Köln|Köln]], [[Erfurt]], [[Frankfurt an der Oder]], [[Universitetet i Leipzig|Leipzig]], [[Universitetet i Greifswald|Greifswald]], [[Universitetet i Rostock|Rostock]], [[universitetet i Wittenberg|Wittenberg]] og [[universitetet i Wien|Wien]]. 

===Karriere===
Han skrev dikt og forfattet blant annet to bøker med klagesanger (''Querelarum libri duo'') over personlige fiender og et dikt om versekunsten som vant anerkjennelse.{{tr}} I 1512 reiste han til [[Italia]] der han ble tvunget til å ta krigstjeneste. Da han kom tilbake til Tyskland fikk han en gunstig ansettelse hos erkebiskop [[Albrecht av Brandenburg|Albrekt av Magdeburg og Mainz]].

I 1515 ble han forsonet med familien på grunn av drapet på sin slektning Hans von Hutten av hertugen [[Ulrich av Württemberg (hertug)|Ulrich av Württemberg]]. Det forandret hele von Huttens liv, for satire, hovedtilfluktsstedet for de svake, ble hans våpen. Med den ene hånden tok han sin del i den berømte [[Epistolæ obscurorum virorum|Epistolæ Obscurorum Virorum]] (Mørkemannsbrevene), og med den andre lanserte han skarpe brev, veltalende [[Marcus Tullius Cicero|ciceronske]] orasjoner eller bitende satirer mot hertugen. Disse verkene gjorde ham kjent i hele Tyskland. I desember samme år bega von Hutten seg atter til Italia for [[jus|juridiske]] studier, men han viet størstedelen av sin tid til de greske forfatterne, i særdeleshet [[Lukianos]].

===Reformering av kirken===
[[Fil:Epistolæ obscurorum virorum, Nordisk familjebok.png|thumb|Tittelbladet til andre del av ''Epistolæ obscurorum virorum.'']]
Selv om von Hutten ikke fikk noen akademisk tittel så var han imidlertid allerede en talentfull forkjemper for humanismens sak.{{tr}} I bitende [[epigram]]er hadde han refset pave [[Julius II]]s feil og [[Dominikanerne]]s forfølgelser av [[Johann Reuchlin]]. I det satiriske skriftet ''[[Epistolæ obscurorum virorum]]'' er det meste av annen del (1517) forfattet av ham.

Ved sin gjenkomst til Tyskland i 1517 ble han kronet av keiser [[Maximilian I (tysk-romersk keiser)|Maximilian I]] med skaldelaurbærene. Fra denne tid hadde von Hutten fått sin livsoppgave klart for seg: strid for Tysklands enighet og mot [[Roma]]s overmakt. Allerede samme år utga han [[Lorenzo Valla]]s skrift ''De donatione Constantini quid veri habeat'' som angrep det som ble ansett som selve grunnen for pavens verdslige makt, og ved riksdagen i [[Augsburg]] i [[1518]] oppfordret han i skriftet ''Ad principes germanos ut bellum turcis inferant exhortatoria'' den tyske nasjon til kamp mot tyrkerne.

I 1519 forlot von Hutten erkebiskop Albrekts tjeneste og bega seg til [[Franz von Sickingen]]. Sammen med ham gjorde han et kort felttog mot sin gamle fiende Ulrik av Württemberg. Følgende år ga han ut satiren ''Vadisens sive trinitas romana'' som var rettet mot fordervet i Roma. Han kom tidlig i kontakt med [[Martin Luther]], men mens denne søkte sin støtte hos de tyske fyrstene og sålunde medvirket til Tysklands splittelse, vendte von Hutten seg til keiseren hvis makt han ville forøke ved en redusering av klostrene og bispesetene.

Da keiser [[Karl V]] like lite som sin bror kong [[Ferdinand I (tysk-romersk keiser)|Ferdinand I]], ville gå i bresjen for en kirkelig reformasjon, som dessuten ble et politisk spørsmål, oppfordret von Hutten og Franz von Sickingen til revolusjon og kalte ridderskapet til hjelp.{{tr}} Samtidig sluttet von Hutten å benytte seg av de intellektuelles språk, [[latin]], og talte til sine tilhengere på morsmålet i ''Klag und vormanung gegen den übermässigen gewalt des bapsts'' (1520) samt i ''Neue gespräche'' (1521).

Utgangen av riksdagen i [[Worms]] inspirerte von Hutten til en enda mer fanatisk virksomhet.{{tr}} Han ga ut en mengde kampkrifter, og i byene forsøkte han forgjeves å formå adelen til å medvirke til innskrenkningen av fyrstenes makt og opprettelsen av en tysk nasjonalkirke.

===Slutten===
På slutten av 1522 begynte Sickingen på striden i spissen for ridderskapet ved [[Rhinen]]. Da hans angrep på [[Trier]] mislyktes, fjernet han den dypt hatede{{tr}} von Hutten fra sin nærhet. von Hutten flyktet til reformatoren [[Huldrych Zwingli]] i Sveits. Kort deretter døde han etter å ha lidd av [[syfilis]] i 15 år.