Redigerer Ullsfjord (avsnitt)

== Geografi, bosetning og næringsliv  ==
[[File:Cornus suecica at Sørfjorden, Ullsfjorden, 2012 June.JPG|thumb|Den innerste delen av Ullsfjorden er kjent som [[Sørfjorden (Ullsfjord)|Sørfjorden]]. I bakgrunnen sees [[Jiehkkevárri]]massivet og [[Lakselvtindan]].]]
Kommunen omkranset fjordarmene [[Sørfjorden (Ullsfjord)|Sørfjorden]] og [[Kjosen (Ullsfjord)|Kjosen]], begge indre armer av den større Ullsfjorden. Førstnevnte gav da også kommunen sitt opprinnelige navn. Kommunen søkte senere om å bytte navn fra Sørfjord til Ullsfjord, og dette ble godkjent av departementet i 1937.<ref name="aftenposten-navnebytte" /><ref name="nordlys-navnebytte" />

Ullsfjord kommune dekket et areal på 658 km² (pr. 1956), og hadde til samme tid 2171 innbyggere.<ref name="aftenposten" /> Bebyggelsen var spredt, og landskapet dominert av høye fjell opp fra fjorden. Høyeste punkt var [[Jiehkkevárri|Jæggevarre]] (1 834 moh.) på grensen mot [[Lyngen]] kommune.<ref name="Aschehougs" />

I 1920-årene var 3,36 km² av Ullsfjord areal åker og eng, mens 18,25 km² var dekket av skog. Resten av kommunen bestod av utmark, snaufjell og myr. De viktigste næringsveiene var fedrift og fiskeri, mens det av industri fantes en sildeoljefabrikk.<ref name="Aschehougs" />

[[Ullsfjord kirke]] fra 1862 lå på [[Sjursnes]], og det var dette kirkesognet som ble skilt ut som egen kommune i 1902. Likevel hadde ikke kommunen noe åpenbart sentrum, og kommunale etater var lagt hjemme hos personene som styrte dem. For eksempel lå ligningskontoret og folkeregisteret fra 1950 hjemme hos ligningssjefen på [[Jøvik]], formannskapskontoret og kommunekassereren hjemme hos ordfører [[Hans Kristian Hauan]] på [[Breivikeidet]], og personene med ansvar for skolestyre, jordstyre og sosiale saker bodde på [[Olderbakken]] (på andre siden av fjorden). Administrasjonen i Ullsfjord kommune hadde i etterkrigsårene kun tre ansatte, og var således i liten grad profesjonalisert, selv i datidens målestokk.<ref name="Tjelmeland" />
[[Fil:Skarmunken.jpg|thumb|Fra [[Skarmunken]], vest for fjorden. Her og mange andre steder i Ullsfjord er det kun en veldig tynn stripe med dyrkbar jord mellom fjorden og bratte fjellsider.]]
Fjorden var i mange år kommunens viktigste ferdselsåre. Breivikeidet var koblet til riksveinettet i 1939, mens det var ikke før i 1950- og 1960-årene at hoveddelen av kommunen fikk ordentlige veier. Det kom vei fra Sjursnes til Breivikeidet i 1952, og fra 1960 ble den ført videre nordover til [[Skarmunken]]. Sør og øst for fjorden tok det enda lenger tid å få på plass veiene, og steder som [[Lakselvbukt]] og Jøvik fikk ikke veiforbindelse til [[Tromsø]] før omkring 1970, etter sammenslåingen til en ny storkommune.<ref name="Tjelmeland" />