Redigerer USAs visepresident (avsnitt)

==Vakante visepresidentstillinger==
Før ratifiseringen av det 25. [[USAs grunnlov|grunnlovstillegg]] i 1967, kunne stillingen som visepresident kun fylles ved de ordinære valgene til president og visepresident. Følgelig ble denne stillingen stående ubesatt hver gang en visepresident forlot embetet, noe som fra 1812 til 1965 skjedde ved hele seksten anledninger. I syv tilfeller skjedde det fordi vedkommende døde i embetet, en gang fordi den daværende visepresidenten sa opp sin stilling, og i åtte tilfeller måtte den sittende visepresident overta presidentstillingen som følge av at den sittende president avgikk ved døden. Medregnet ledighetsperioden som fulgte etter at Lyndon B. Johnson rykket opp som president i 1963, hadde USA ved slutten av Johnsons første presidentperiode vært uten visepresident i en samlet periode på 37 år.<ref>{{Cite journal| last=Feerick| first=John D.| title=The Vice-Presidency and the Problems of Presidential Succession and Inability| journal=Fordham Law Review| year=1964| volume=31| issue=3| publisher=Fordham University School of Law| url=https://ir.lawnet.fordham.edu/flr/vol32/iss3/2| pages=457–498| accessdate=1. oktober 2019}}</ref><ref name=succesionfacts>{{cite web |url=http://www.cnn.com/2013/08/27/us/succession-presidential-and-vice-presidential-fast-facts/|title=Succession: Presidential and Vice Presidential Fast Facts|publisher=[[CNN]]|date=26. september 2016|access-date=15. januar 2017}}</ref>

Seksjon 2 av det 25. grunnlovstillegg sier at «Hver gang det er en ledig stilling i embedet som visepresident, skal presidenten nominere en visepresident som skal tiltre etter godkjenning av flertallet i begge kamrene i [[Kongressen (USA)|Kongressen]].»<ref name=XXVHeritage>{{cite web|title=Essays on Amendment XXV: Presidential Succession|work=The Heritage Guide to the Constitution|last=Feerick|first=John |url=https://www.heritage.org/constitution/#!/amendments/25/essays/187/presidential-succession|publisher=The Heritage Foundation |accessdate=3. juli 2018}}</ref> Denne prosedyre har blitt brukt to ganger siden grunnlovstillegget trådte i kraft. Første gang var etter 10. oktober 1973, da [[Spiro Agnew|Spiro T. Agnew]] (1918–1996) trakk seg på grunn av økonomiske misligheter.

Andre gang var 9. august 1974, da visepresidenten [[Gerald Ford]] (1913–2006), etterfulgte [[Richard Nixon]] (1913–1994) som president som følge av [[Watergate|Watergate-skandalen]]. [[Nelson Rockefeller]] (1908–1979) ble da ny visepresident etter Ford. Ford er den eneste i amerikansk historie som både har blitt visepresident og president uten å ha vært kandidat til embetet i presidentvalget.<ref name=FordhamLaw2011>{{cite journal|last=Feerick |first=John D.|journal=Fordham Law Review|volume=79|issue=3|date=2011|pages=907–949 |url=http://ir.lawnet.fordham.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=4695&context=flr |title=Presidential Succession and Inability: Before and After the Twenty-Fifth Amendment|publisher=Fordham University School of Law|location=New York City|accessdate=7. juli 2017}}</ref><ref name=succesionfacts/> 
Uten dette nye grunnlovstillegget, ville stillingen som visepresident ha stått vakant etter Spiro Agnew’s fratredelse, og [[Speaker i Representantenes hus i USA|speaker i representantenes hus]], [[Carl Albert]], ville ha blitt president da Nixon trakk seg i 1974.<ref>{{cite news|title=Speaker Albert Was Ready to Be President|last=Gup|first=Ted|date=28. november 1982|url=https://www.washingtonpost.com/archive/politics/1982/11/28/speaker-albert-was-ready-to-be-president/84ebaa61-9cf1-4817-836e-a993e7e0e980/|newspaper=The Washington Post|accessdate=24. juli 2018}}</ref>