Redigerer Tyvjo (avsnitt)

==  Biologi ==
[[Fil:Arctic skua (Stercorarius parasiticus) on an ice floe, Svalbard.jpg|miniatyr|Tyvjo, nordlig type]]
[[Fil:Stercorarius paras.jpg|miniatyr|Tyvjo, sørlig type]]
[[File:Stercorarius parasiticus MHNT.ZOO.2010.11.139.1.jpg|thumb| ''Stercorarius parasiticus'']]
Tyvjo blir cirka {{nowrap|41–46 cm}} og veier {{nowrap|330–610 g}}.<ref name="Furness (2016)"/> Vingespennet er cirka {{nowrap|110–125 cm}}. Kjønnene er like,<ref name="Furness (2016)"/> men hunnene blir omkring {{nowrap|15–20%}} større enn hannene.<ref name="Wiley & Lee (2020)"/>

Arten har tre ulike fjærdrakter, men ingen underarter anerkjennes. Den ene varianten er unisont varierende mellomgrå til sort og kalles gjerne ''sørlig type''. Gråfargen blir lysere oppover halsen, og hodet har sort isse og panne. Den andre varianten er grå på oversiden og hvit eller gråhvit i buken, brystet, øvre del av halsen og på kinnene, mens hodet har sort isse og panne. Den kalles ''nordlig type''. Den tredje varianten er en intermediateform som er lysere mellomgrå og har lysgrå kinn, men er ellers en mellomting mellom de to andre variantene.<ref name="Furness (2016)"/>

Tyvjoen er et [[Predator|rovdyr]] og en [[kleptoparasitt]], som stjeler byttet fra andre [[sjøfugler]]. De flyr etter andre fugler og plager dem til de slipper byttet.

Tyvjoen har ett mjauende rop, nasalt og rytmisk. Den er en utpreget kystfugl og hekker i de ytterste kyststrøkene over hele landet, men er sjelden på Sørlandet. Den legger som regel to egg, som klekkes etter nesten fire uker. Begge foreldrene ruger på eggene og gir mat til ungene.

Den norske tyvjoen drar sørover tidlig på høsten, og tar vinterkvarter langt sør i havet langs kysten av Afrika. Den returnerer til Norge i begynnelsen av mai.