Redigerer Tyttebær (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Tyttebærplanten er en dvergbusk som er [[eviggrønn]]. Den kan formerer seg seksuelt, men mest effektivt gjennom sitt underjordiske system av skjellkledde jordstengler ([[Rhizom|rhizomer]]).  Selve planten blir vanligvis mellom 10 og 30 cm høy og [[Stengel|stenglen]] er dekket av bittesmå hår. 

Tyttebærbladene har en karakteristisk læraktig overflate med nedoverbøyde kanter og er mellom 1 og 3 cm lange. Den nordamerikanske tyttebærplanten (Vaccinium vitis-idaea var. minus Lodd.) har litt mindre [[Blad|blader]] (7–20 mm lange) enn den eurasiske varianten (Vaccinium vitis-idaea var. vitis-idaea L.) (ca 10–25 mm lange).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vaccinium Vitis-Idaea L.|publikasjon=Journal of Ecology|doi=10.2307/2257030|url=https://www.jstor.org/stable/2257030|dato=1955|fornavn=J. C.|etternavn=Ritchie|serie=2|bind=43|sider=701–708|issn=0022-0477|besøksdato=2019-11-04}}</ref> Begge har derimot hvite til lyserøde blomster som kommer i vanlige år rundt mai-juni<ref>{{Kilde www|url=http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/vacc_vit.htm|tittel=TYTTEBÆR - Vaccinium vitis-idaea|besøksdato=2019-11-04|verk=www.rolv.no}}</ref>.

Planten kan lett forveksles med [[melbær]],<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Andersen, Ingrid | utgivelsesår = 1988 | tittel = Blåbærli | isbn = 8299169038 | utgivelsessted = [Hamar] | forlag = [I. Andersen] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030707011 | side = 14}}</ref> men bladene på tyttebær kan skilles fra melbær ved at de er tykkere, har innrullet kant, er sidenervet og har mørkere kjertelprikker på undersiden. Tyttebærplanten vokser opprett, mens melbær vokser krypende, men enden er likevel opprettstående.