Redigerer Tysklands samling (avsnitt)

==Kort oppsummering gjennom tidslinje==
* 1804: [[Napoléon Bonaparte]], selvutnevnt fransk keiser, begynte erobringen av tyske stater øst for [[Rhinen]].
* 1804: [[Frans II|Franz I av Østerrike]] erklærer [[Det østerrikske keiserrike]] for opprettet, som reaksjon på Napoleons erklæring om et fransk keiserdømme i 1804.
* 1806: Napoleon slår sammen flere tyske småstater til [[Rhinforbundet]] – en fransk [[klientstat]].
* 1806: Oppløsningen av [[Det tysk-romerske rike]] 
* 1815: Etter Napoleons fall fører [[Wienerkongressen]] de tyske stater inn i [[Det tyske forbund]] underlagt Det østerrikske keiserrikets ledelse.
* 1819: [[Karlsbadbeslutningene]] undertrykker enhver form for [[Pangermanisme|pangermansk]] aktivitet i et forsøk på å hindre opprettelsen av en «tysk stat»; Kongeriket Preussen derimot iverksetter en tollforening med andre forbundsstater.
* 1834: Den prøyssiske tollforeningen utvikler seg til å bli ''[[Zollverein]]'', og til å inkludere nesten alle tyske stater i forbundet bortsett fra Østerrike.
* 1848: Opptøyer på tvers over hele Det tyske forbund, som i [[Berlin]], [[Dresden]] og [[Frankfurt am Main]], tvinger den prøyssiske kongen [[Fredrik Vilhelm IV]] til å forfatte en grunnlov til forbundet. I mellomtiden blir [[Frankfurtparlamentet]] opprettet i 1848, og forsøkte å erklære et forent Tyskland. Forsøket gikk ut på en samling i samsvar med den ''stortyske'' løsning som også omfattet Østerrike, i motsetning til den ''lilletyske''. Den stortyske løsning kunne Fredrik Vilhelm IV ikke akseptere, og Frankfurtparlamentet ble oppløst uten varige resultater. 
* 1861–1862: Kong Vilhelm I tiltrer den prøyssiske tronen og gjør [[Otto von Bismarck]] til ministerpresident og utenriksminister den 23. september 1862; kansleren er en forkjemper for «[[blod-og-jern]]»-politikk, og ønsker å forene Tyskland under Preussens ledelse.
* 1864: [[Andre slesvigske krig]] bryter ut etter prøyssiske protester mot den danske annekteringen av [[Hertugdømmet Slesvig]]. [[Det østerrikske keiserriket]] blir trukket inn i krigen med vilje av Otto von Bismarck. Den østerriksk-prøyssiske seieren førte til at Slesvig, den nordlige delen, blir styrt av Preussen, og [[Holstein]], den sydlige delen, blir styrt av Østerrike, per [[freden i Wien (1864)]].
* 1866: Bismarck beskylder Østerrike for å skape problemer i det prøyssiske Slesvig. Prøyssiske tropper inntar Holstein og får så kontroll over både Slesvig og Holstein. Østerrike erklærer Preussen krig, og etter [[Den østerriksk-prøyssiske krig|den påfølgende østerriksk-prøyssiske krig]] («syvukerskrigen»), blir Østerrike beseiret av Preussen. [[Freden i Praha (1866)]] oppløser formelt Det tyske forbund, og Preussen danner [[Det nordtyske forbund]], et forbund som inkluderer alle tyske stater unntatt de fransksympatiserende sydlige [[Kongeriket Bayern|kongerikene Bayern]], [[Kongeriket Baden|Baden]] og [[Kongeriket Württemberg|Württemberg]].
* 1870: Da den franske keiseren [[Napoleon III av Frankrike|Napoleon III]] krever Rhinland mot en nøytral posisjon i den østerriksk-prøyssiske krig, bruker Bismarck det spanske arverekkefølgespørsmålet (1868) samt [[Ems-depesjen]] (1870) som en mulighet til å inkorporere de sydlige kongerikene. Napoleon III erklærer Preussen krig.
* 1871: [[Den fransk-prøyssiske krig]] ender da prøyssiske tropper inntar [[Paris]], [[Det andre franske keiserriket]]s hovedstad. Bayern, Baden og Württemberg blir inkorporert i Det nordtyske forbund gjennom [[freden i Frankfurt (1871)]]. Bismarck erklærer kong Vilhelm I, nå keiser Vilhelm I, som keiser over [[Det tyske keiserrike|det nye forente tyske keiserriket]]. Med tyske tropper fortsatt i Paris oppløser Napoleon III det franske keiserriket, og en ny republikk, [[Den tredje franske republikk]], blir dannet under [[Adolphe Thiers]].