Redigerer Tysklands kanslere (avsnitt)

== Forhistorie ==
[[Fil:CranachAlbrechtBrandenburg.jpg|thumb|upright|[[Albrecht von Brandenburg]], erkebiskop av Mainz, var tysk erkekansler fra 1514 til 1545 {{Byline|[[Lucas Cranach den eldre]] (1472–1553)|type = Malt av}}]]
Allerede i det [[karolingerne|karolingiske]] [[Frankerriket]] eksisterte stillingen som erkekansler. Erkekansleren var sjef for det kongelige og keiserlige kanselli under karolingerne, og stillingen nevnes første gang under [[Pipin den yngre]], som i 757 gjorde Badilon til sin erkekansler. Erkekanslerne tilhørte nesten utelukkende den frankiske geistligheten.

[[Fil:Hardenberg.jpg|thumb|upright|[[Karl August von Hardenberg|Fyrst Hardenberg]] var prøyssisk statskansler]]
I [[Det tysk-romerske rike]], som eksisterte fra 843 til 1806, var [[Mainz bispedømme|erkebiskopen av Mainz]] tysk erkekansler, mens [[Köln erkebispedømme|erkebiskopen av Köln]] var italiensk erkekansler og [[Trier bispedømme|erkebiskopen av Trier]] burgundisk erkekansler.<ref>{{Kilde www|url=http://www.reichserzkanzler.de/index.php?id=492|tittel=Interdisziplinärer Arbeitskreis Kurmainz und der Erzkanzler des Reiches: Reichserzkanzler|besøksdato=2017-12-20|språk=de|verk=www.reichserzkanzler.de|arkiv-dato=2017-07-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170707170316/http://www.reichserzkanzler.de/index.php?id=492|url-status=yes}}</ref> Erkekanslerposisjonen var et av [[erkeembeder|erkeembedene]] og innebar hovedsakelig seremonielle oppgaver. Erkekansleren av Mainz ledet keiservalget og keiserkroningen, riksdagen og kollegiet av [[Kurfyrste|kurfyrster]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.regionalgeschichte.net/bibliothek/texte/aufsaetze/hartmann-mainzer-kurfuerst.html|tittel=Der Mainzer Kurfürst als Reichserzkanzler - regionalgeschichte.net|besøksdato=2017-12-20|språk=de|verk=www.regionalgeschichte.net|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171222104848/http://www.regionalgeschichte.net/bibliothek/texte/aufsaetze/hartmann-mainzer-kurfuerst.html|arkivdato=2017-12-22|url-status=død}}</ref> Vervet som kurfyrste innebar tidlig betydelig politisk makt. Blant annet var Willingis av Mainz regent for [[Otto III av Det tysk-romerske rike|keiser Otto III]] fra 991 til 994.

Også i de største tyske statene ble kanslertittelen benyttet både før og etter det gamle rikets undergang. I Bayern ble regjeringssjefene kalt geheimerådskanslere fra 1695 til 1790, i Østerrike var fyrstene [[Wenzel Anton Graf Kaunitz|Kaunitz]] og [[Klemens von Metternich|Metternich]] på 1700- og 1800-tallet statskanslere (''Staatskanzler''). [[Friedrich Ferdinand von Beust|Grev Beust]] var fra 1868 til 1871 rikskansler (''Reichskanzler''). I [[Preussen]] var [[Karl August von Hardenberg|fyrst Hardenberg]] statskansler fra 1810 til 1822.

[[Fil:Bismarck44.jpg|thumb|upright|Fyrst [[Otto von Bismarck]] var forbundskansler i [[det nordtyske forbund]] og Tysklands første rikskansler. Han var den lengst regjerende kansler i den moderne nasjonalstaten Tyskland. {{Byline|Franz von Lenbach  (1836–1904)|type = Malt av}}]]