Redigerer Tysk filmekspresjonisme (avsnitt)

== Stilistiske virkemidler ==
[[Fil:CABINETOFDRCALIGARI-poster.jpg|thumb|upright|Filmplakat for [[Robert Wiene]]s ''[[Caligaris kabinett]]'' (1920)]]
[[Fil:Golem 1920 Poster.jpg|thumb|left|upright |Filmplakat for den tyske svart-hvite stumfilmen ''[[Golem]]'' (''Der Golem, wie er in die Welt kam'', 1920).]]

Karakteristiske trekk for tyskspråklig film er sterk påvirkning fra det ekspresjonistiske maleriet med grotesk forvrengt scener og kontrasterende belysning, noe som ble ytterligere støttet av malte skygger. Gjennom surrealistiske og symbolske [[mise en scène]], ble heftige stemninger og flere meningsnivåer framskapt.

I tillegg var filmene preget av en spillestil med overdrevne gester fra skuespillerne, noe som var lånt fra dens kunstneriske forgjenger, teaterekspresjonisme. Den tyske filmekspresjonismen framsto som søken etter å finne filmatiske uttrykk for den indre opplevelse, følelsene, og omformer naturbildet i samsvar med det. Et eksempel på dette er filmen som betraktes som den første tyske filmekspresjonistiske filmen, ''[[Dr. Caligaris Kabinett]]'' (''Das Cabinet des dr. Caligari''), av [[Robert Wiene]] fra [[1919]]. Den handler om den onde doktor Caligari som får en [[søvngjenger]] til å begå mord. Mot slutten av filmen viser det seg at Caligari egentlig er en ganske snill mann, og at det bare er hovedpersonen som har forestilt seg alt sammen inne i sitt eget hode.