Redigerer Type C1 (avsnitt)

== Bakgrunn ==

Bærumsbanen ble forbundet med Røabanen med en ''forbindelseslinje'' mellom Jar og Sørbyhaugen i 1942, og banen mellom Sørbyhaugen og Kolsås fikk da navnet [[Kolsåsbanen]]. Forstadsbanen til Kolsås ble integrert i nettverket som [[A/S Holmenkolbanen]] og [[Akersbanene|A/S Akersbanene]] hadde bygget, med en vognpark av brede og store boggivogner.  Bærumsbanen måtte derfor ha nye brede toretningsvogner ment for trafikk i undergrunnsbanen, istedenfor [[trikk]]er eller smale boggivogner.

A/S Bærumsbanen inngikk et samarbeid med A/S Holmenkolbanen om utvikling av en ny moderne vogntype for Oslos undergrunnsbaner som var planlagt for utvidelse i slutten av 1930-årene, og tok kontakt med [[Skabo Jernbanefabrik]]. Mens Holmenkolbanen ønsket to vogner med helt nytt elektrisk utstyr, var Bærumsbanen mer villige til å utnytte en rekke tekniske komponenter fra [[Type A | A-vognene]] på de nye vognene. Skabo leverte dermed åtte vognkasser til [[Avløs stasjon |Avløs]] hvor de ble ferdigstilt av selskapets egne ansatte i verkstedet.

Etter tre år var vognene endelig satt i regulær trafikk mellom Kolsås og Nationaltheatret fra den 15. juni 1942. Krigens ankomst i april 1940 hadde stoppet arbeidet med forbindelseslinjen. Høsten 1941 ble C1-vogn 301 satt i trafikk for å kjøre skolebarn mellom [[Jar]] og Valler<ref>Asker og Bærum Budstikke 17. oktober 1941.</ref>. Disse nye vognene ble en suksess.