Redigerer Tyngdekraft (avsnitt)

==Definisjon==
[[Fil:WeightNormal.svg|miniatyr|250px|En masse ''m'' som ligger i ro på et bord, er utsatt for en tyngdekraft ''mg'' som virker nedover, samtidig som bordet utøver en motkraft ''N'' som virker oppover og holder massen i ro.]]
Tyngdekraften '''F''' som virker på en masse ''m'' som befinner seg i et [[gravitasjonsfelt]] kan generelt skrives som

: <math> \mathbf{F} = m\mathbf{g} </math>

hvor '''g''' kalles for [[tyngdeakselerasjon]]en. Den utgjør et [[vektorfelt]] og kan derfor kalles for '''tyngdefeltet'''.<ref name = Isaachsen>D. Isaachsen, ''Lærebok i Fysikk for Realgymnaset'', H. Aschehoug & Co, Oslo (1958).</ref> I alminnelighet består det av to deler,

: <math> \mathbf{g} = \mathbf{g}_N + \mathbf{g}_a </math>

der den første delen skyldes selve gravitasjonsfeltet og er gitt ved [[Newtons gravitasjonslov]]. Den andre delen '''g'''<sub>''a''</sub>&thinsp; er bidraget som kan oppstå hvis referansesystemet som benyttes, ikke er [[inertialsystem|inertielt]], men er utsatt for en [[akselerasjon]].

Antas [[Jorden]] å være nøyaktig [[kule (geometri)|kuleformet]], er gravitasjonsfeltet rettet mot dens sentrum. Dets styrke på overflaten følger direkte fra gravitasjonsloven som {{nowrap|''g<sub>N</sub>'' {{=}} ''GM''/''R''<sup>&thinsp;2</sup>}} hvor ''G'' er [[gravitasjonskonstanten|Newtons gravitasjonskonstant]], ''M'' er Jordens masse og ''R'' dens radius. Setter man inn deres numeriske verdier, blir {{nowrap|''g<sub>N</sub>'' {{=}} 9.82&thinsp;m/s<sup>2</sup>.}} Hvis dette var det eneste bidraget til tyngdekraften, ville en masse på {{nowrap|1 kg}} være utsatt for en tyngdekraft på {{nowrap|9.82&thinsp;N}}.

===Ikke-inertielt bidrag===

En masse ''m'' ligger i ro på et bord inni en heis. Den er da utsatt for tyngdekraften ''F = mg&thinsp;'' hvor ''g'' er tyngdeakselerasjonen på stedet. Kraften virker nedover og kan avleses på en [[vekt|fjærvekt]]. Hvis nå elevatoren beveger seg oppover med akselerasjon ''a'', vil massen bli presset litt ekstra ned mot bordplaten. Dette tilsvarer at tyngdekraften som virker på den, er nå blitt ''F''' = ''m''&thinsp;(''g + a''). Økningen ''ma&thinsp;'' er et ikke-inertielt bidrag som skyldes at massen befinner seg i et akselerert referansesystem og kan avleses på fjærvekten.

Hvis derimot heisen begynte å bevege seg nedover slik at dens akselerasjon ''a&thinsp;'' var negativ, ville tyngdekraften i den bli mindre. I det ekstreme tilfellet at {{nowrap|''a {{=}} - g'',}} blir den resulterende tyngdekraften ''F'&thinsp;'' = 0, og massen ''m'' ville sveve vektløs omkring i heisen. Den er da i fritt fall.<ref name = LL>J.R. Lien og G. Løvhøyden, ''Generell fysikk for universiteter og høgskoler, Bind 1'', Universitetsforlaget, Oslo (2001). ISBN 978-8-2150-0005-3.</ref>