Redigerer Tycho Brahe (avsnitt)

== Biografi ==
Tyge Ottesen Brahe ble født [[14. desember]] [[1546]] [[Knudstrup]] (Knutstorp) slott utenfor [[Landskrona|Landscrone]] i [[Skåne]] som den gang var dansk område.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120206146|tittel=Menneskenes liv og historie. Bind 12|forfatter=Grimberg, Carl|forlag=Cappelen|isbn=8202027950|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1974}}</ref> Han var tvilling, men hans tvillingbror var dødfødt. Foreldrene var riksråd [[Otte Thygesen Brahe]] og dennes kone [[Beate Clausdatter Bille]].

Bare to år gammel ble Brahe sendt til sin fars barnløse bror, [[Jørgen Thygesen Brahe til Tostrup|Jørgen Brahe]]. Tycho Brahe var den eneste av tolv søsken som ble sendt hjemmefra i oppveksten, selv om han senere påpekte at hans farbror og tante hadde behandlet ham som sin egen, og senere gjort ham til sin arving. Tolv år gammel tok han til med studier ved [[Københavns universitet]], først som jusstudent. Men så ble han 11. november 1572 i [[Herrevad kloster]] vitne til en [[supernova]]. Brahe var den siste berømte astronom som foretok sine observasjoner av nattehimmelen uten bruk av [[teleskop]].<Ref>[https://www.aps.org/archives/publications/apsnews/201910/history.cfm «November 11, 1572: Tycho Brahe Spots a Supernova», ''American Physical Society]</ref>

Brahe var 21. august 1560, 13 år gammel, vitne til en [[solformørkelse]] som forsterket hans interesse for astronomi.<ref name=":0" /> hans morbror [[Steen Clausen Bille]] innredet senere et [[laboratorium]] til ham på det tidligere Herrevad kloster, der han observerte supernovaen. Dit flyttet han med sin kone Kirsten Barbara Jørgensdatter (1549–1604). Hun kom fra en borgerlig familie. Fra ung alder skilte Brahe seg ut, både med hensyn til yrke og valg av ektefelle.

Etter å ha avsluttet sine studier som en anerkjent astronom, planla han å slå seg ned i [[Basel]]. Men da ga [[Frederik II av Danmark og Norge|kong Frederik 2.]] ham et tilbud han ikke kunne si nei til - en hel øy, [[Hven]] i [[Øresund]], der Brahe fikk oppført slottet [[Uranienborg (observatorium)|Uranienborg]] og observatoriet [[Stjerneborg]]. I tillegg fikk han en rikelig årslønn i rede penger, samt inntektene fra [[Nordfjord len]] i Norge og et rikt [[prebende]] i [[Roskilde]]. Dessuten Kullagården i Skåne med 11 tilhørende [[gårdsbruk]], mot plikt til å holde [[Kullen]]s [[fyrlykt]] tent.<ref>[[Carl Grimberg]]: «Karl 5. - Filip 2.» (s. 178), ''Menneskenes liv og historie'', Cappelens forlag, ISBN 82-02-04093-0</ref> 

På Hven arbeidet han ofte med sin søster [[Sophie Brahe]] som assistent. Ved kong Frederiks død i 1588 mistet Brahe sin virksomme velynder, og etter hvert som hans venner i riksrådet døde, viste det seg at de som  trådte i deres sted, ikke betraktet ham med velvillige øyne. Det kom også klager på hans væremåte overfor bøndene på Hven. Han flyttet først fra observatoriene i Øresund til København, men i 1597 forlot han Danmark for godt. Han oppholdt seg først i [[Rostock]] og senere hos grev Rantzau i [[Wandsbek]] nær [[Hamburg]]. I Rostock i 1566 mistet han i [[duell]] med [[Manderup Parsberg]] en del av nesen og bar siden en nese av sølv.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060708032|tittel=Astronomi|forfatter=Knutsen, Henning|forlag=Universitetet i Stavanger|isbn=8276442625|utgivelsessted=Stavanger|side=|utgivelsesår=2005}}</ref>

I 1599 ble Brahe keiserlig astronom for den romerske keiser [[Rudolf II]] av [[Böhmen]]. For keiseren var vitenskapelige oppdagelser en måte å imponere på. Brahe arbeidet ved hans [[hoff]] i [[Praha]] til sin død og ble begravet i [[Týnkirken]].
[[Fil:Mauerquadrant.jpg|thumb|Brahes [[kvadrant]], et måleinstrument som viste [[stjerner]]s posisjon i [[grad]]er og [[bueminutt]]er]]