Redigerer Turveier i Oslo (avsnitt)

== Karl Johans planer på 1800-tallet ==
Den svensknorske kongen [[Karl III Johan|Karl Johan]] kjøpte løkkeeiendommer vestover fra Slottsparken. Kongen ønsket at Slottsparken skulle rekke helt til Uranienborgskogen, der [[Uranienborg kirke]] ligger. Karl Johan kjøpte også store områder på [[Bygdøy]] i 1819 og 1837. Områdene Rodeløkken og Thulstrupløkken ble lagt ut til folkepark i 1838, og Kongeskogen ble fredet i 1840.<ref>''Bygdøy natur- og folkepark''. Reguleringsforslag. Plan- og bygningsetaten, 2008, side 27.</ref> Tanken om folkepark med spaserstier var inspirert blant annet av [[Djurgården]] i Stockholm. Turstiene på Bygdøy gikk imidlertid inne i et parkområde, og er derfor ikke noen direkte forløper for turveiene. I noen fremstillinger av byhistorien<ref>Se som eksempel Tor Møllebak og Svein Grønvold: Parker i Oslo. Turgleder. Oslo, Tun, 2011, side 162. ISBN 978-82-529-3343-7. Oppfatningen har vært formidlet i mange kilder.</ref> hevdes det at Karl Johan ønsket å etablere et sammenhengende parkbelte fra Slottsparken til Bygdøy. Denne antagelsen om kongens intensjoner hviler imidlertid på en enkelt kilde.<ref>Carl Johans plan for en sammenhengende parkåre fra Slottet til Bygdøy stammer kun fra en redaksjonell artikkel i Morgenbladet i 1838, se Trond Norén Isaksen: «Carl Johan, Christiania og arkitektene i Norges demring». I: ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', 3+4/2010, side 43</ref>