Redigerer Turms (avsnitt)

== I kunsten ==
[[Etruskisk kunst]] framstilte Turms ofte i hans rolle som [[psykopomp]], den som ledet sjelen til etterlivet.<ref>Combet-Farnoux (1980), s. 177-178 </ref> I denne rollen er han tidvis vist på etruskiske [[sarkofag]]er, i et tilfelle sammen med [[Charun]] og [[Kerberos]] (underverdens skremmende beist med tre hoder).<ref name="Combet-Farnoux_178"/>

I et tilfelle er hans framstilt i posituren til en profet eller sannsiger, hans venstre fot løftet og hans høyre arm løftet med en finger rettet ut for å gi instruksjon. På en [[amfora]] fra rundt 550-540 f.Kr. med [[Svartfigurvaser|svartfigurer]], nå i Antikksamlingen i [[München]], eskorterer Turms, ledet av en eldre mann med hvitt skjegg, tre gudinner, Uni, Menrva og Turan til Elcsntre. Sistnevnte tilsvarer [[Paris (mytologi)|Paris]] fra [[Troja]], og den kjente greske myten om [[Paris' dom]], som etruskerne adopterte i sin mytologi.<ref> Grummond, Nancy Thomson de (2006): [https://books.google.no/books?id=TVAtdzbV-yIC&pg=PA126&dq=Turms+etruscan&hl=no&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=Turms%20etruscan&f=false ''Etruscan Myth, Sacred History, and Legend''], s. 126</ref>

I en annen framstilling er han navngitt med inskripsjonen 𐌕𐌖𐌓𐌌𐌑 𐌀𐌉𐌕𐌀𐌑, ''Turmś Aitaś'' («Turms av Hades»), han bringer skyggen til [[Tiresias]] for å rådføre seg med [[Odyssevs]] i underverden.<ref>Combet-Farnoux (1980), s. 179-180.</ref> Han opptrer også i scener med Hercle ([[Herakles]]) eller [[Persevs]].<ref name="Combet-Farnoux_179"/> 

Turms er mer kjent fra dekorasjoner på hverdagsobjekter, slik som speil, enn fra kultbilder,<ref name="Combet-Farnoux_179"/> skjønt en dedikasjon synes å indikere eksistensen av et tempel for ham ved [[Cortona]].<ref> Combet-Farnoux (1980), s. 173.</ref>