Redigerer Tunnelbane (avsnitt)

== Begrepet «metro» ==
[[Fil:Paris - Access to the Metropolitain - 2106.jpg|miniatyr|Skilt ved inngangen til metrostasjonen [[Rennes (Paris Metro)|Rennes]] i Paris]]
«Metro» brukes om tunnelbane på en rekke språk og i en rekke byer – eksempelvis [[Københavns metro|København]], [[Paris Metro|Paris]], [[Moskvas metro|Moskva]], [[Madrids metro|Madrid]] og [[Dubai Metro|Dubai]]. Også i [[Oslo]] har kollektivselskapet, [[Ruter]], i økende grad begynt å kalle [[T-banen i Oslo|T-banen]] for metro. Selskapet hadde også visjoner om en «ekspressmetro»,<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3305681.ece
 |tittel=Foreslår superbusser og ekspress-metro i Oslo
 |besøksdato=2009-10-24
 |forfatter=[[Nicolai Heyerdahl]]
 |utgiver=[[Aftenposten]]
 |dato=2009-10-06
}}</ref> et kollektivsystem med en hastighet og stasjonsavstand som omtrent tilsvarer dagens lokaltog, og som nå heller kalles S-bane (av tysk [[S-Bahn]]).

I sammensetninger inngår metro også om andre kollektivsystemer på flere språk, for eksempel [[spansk]] ''metro ligero'' og [[fransk]] ''métro léger'' («lettmetro») om [[bybane]], og ''premetro'' eller ''pre-metro'' om en bybane som en planlegger å utbygge til full metro. Betegnelsen «metro» om tunnelbane kommer fra engelsk ''metropolitan railway'' (metropol av [[gresk]] ''metropolis'', moderby), som ble brukt om tunnelbanen i London da denne som verdens første ble åpnet i 1863. Via sammensetninger brukes ordet på norsk også i forbindelse med byer vi vanligvis ikke regner som metropoler («bussmetro», «elvemetro»), og i noen tilfeller som en [[eufemisme]].

Begrepet ''tunnelbane'' har vært brukt i norsk av [[Aftenposten]] siden 1894, og siden 1910 om den da planlagte tunnel på [[Holmenkolbanen]]<ref>http://eavis.aftenposten.no/aftenposten/11997/1</ref>. I [[Stockholm]] ble sporveisstrekningen Slussen-Skanstull, som fra 1933 ble lagt i tunnel, kalt Tunnelbanan. Dette ble så navn på hele T-banen i Stockholm da den åpnet i 1950. Tunnelbane som navn ble brukt i Oslo på den første strekningen i 1957.

=== T-bane etter «metrostandard» ===
{{hoved|Metrostandard}}
En T-bane etter det som i Oslo kalles «metrostandard», og som omtrent tilsvarer kravene til andre tunnelbanesystemer, har følgende egenskaper:
* En trasé helt og holdent adskilt fra annen trafikk, og uten kryssing av andre trafikkårer (inkl. andre T-banelinjer) i plan (bybaner går gjerne i gatene istedenfor i tunnel på sentrale deler av strekningen, og de kan krysse veier i plan). Dette gjør T-banen til det mest trafikksikre av transportmidlene i en by.
* Ingen forbindelse med ordinære jernbaner eller [[bybane]]r (sporveier), og med annen strømforsyning enn slike (men enkelte steder brukes gamle jernbanespor, og det finnes kombivogner som kan kjøre både på T-bane- og bybanenett og på ordinære jernbaner).
* Plattformer med plass til minst 6-vogners tog ([[MX3000]], tilsvarer 108 meter) og barrierefri inngang. Det siste gir universell tilgjengelighet og gjør det også lettere å få med svær bagasje (trikker og bybaner har gjerne kortere plattformer, og vognene har hatt trapper inntil vogner med [[lavgulv]] begynte å bli vanlig rundt 1990).
* [[Strømskinne]] istedenfor luftledning.
Oslos T-bane følger ikke metrostandarden fullt ut. På [[Holmenkollbanen]] finnes fortsatt noen kryss med veier ([[planovergang]]er), og noen stasjoner har for korte plattformer for 6-vognstog.

=== Ekspressmetro ===
Enkelte steder bygges ekspressmetro for å redusere kjøretiden og øke rekkevidden. Den kan gå parallelt med de vanlige T-banesporene, som i New York – eller atskilt fra dem. Også Ruter har lansert planer for en ekspressmetro i Oslo-området.<ref>http://ruter.no/Presse/Pressemeldinger/Ruter-plan-for-tidenes-kollektivloft/{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> En ekspressmetro tilsvarer en vanlig tunnelbane, men hastigheter og stasjonsavstander gjør at den fungerer mer som lokaltog eller S-bane. Typisk topphastighet er 120–130&nbsp;km/t, og typisk stasjonsavstand 3-4&nbsp;km (tettere i sentrum). Et eksempel er [[BART]] (Bay Area Rapid Transit) i San Francisco, som åpnet i 1972. Også [[Washingtons undergrunnsbane]], med en gjennomsnittsfart på 53 km/t, kan etter europeisk målestokk regnes som en ekspressmetro. Europeiske eksempler er [[S-tog]] i København, [[S-Bahn|S-bane]] i Tyskland og [[RER]] i Paris.