Redigerer Tungetale (avsnitt)

==Religiøs tungetale==

===Bakgrunn i kristendommen===
[[Fil:Duccio di Buoninsegna 018.jpg|thumb|Kirkemaleri i [[Siena]] utført av [[Duccio di Buoninsegna]] ca. 1310 viser hvordan [[Den hellige ånd]] kom til [[Jesu disipler]] 49 dager etter at [[Jesus]], ifølge [[Det nye testamente]] i Bibelen, stod opp fra de døde på påskedagen: det oppstod lynild i huset som delte seg i ildtunger over hvert hode, og disiplene kunne «tale i tunger», altså snakke fremmede språk.<ref name="apg 2,4"/> Begivenheten har siden blitt feiret som [[pinse]].]]
[[File:026 la times.gif|thumb|''[[Los Angeles Times]]''' skeptiske artikkel «Merkelig [[babels tårn|babelsk forvirring]] av tungemål» (''Weird Babel of Tongues'') om [[vekkelsen i Azusa Street]], en kristen [[pinsevekkelsen|pinsevekkelse]] fra 1906 og framover.]]
[[File:Dysmorphismens sygelige Natur - Tungetale nedskrevet af en pintsevakt Mand.png|thumb|Tungetale kan også forekomme i form av [[automatskrift]]: «Tungetale skrevet ned av en pinsevakt mann», illustrasjon fra den danske legen [[Carl Julius Salomonsen]]s ''Dysmorphismens sygelige Natur'' utgitt 1920. «Dysformisme» var Salomonsens betegnelse på angivelig sykelige tendenser innen samtidskunsten.]]
Ifølge fortellingene i Bibelen oppstod tungetale på den første [[pinsedag]]en, det vil si 49 dager etter at [[Jesus]] stod opp fra de døde på [[påskedagen]]. Da var [[disiplene]] hans samlet, og de ble fylt av Den hellige ånd og forkynte [[evangelium|evangeliet]] til [[jødedom|jødene]] i [[Jerusalem]]:
:''&laquo;Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med [[Den hellige ånd]], og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale.&raquo;'' (Apg 2,2-4)<ref name="apg 2,4"/>

De som var til stede fra andre folkeslag, skal ha blitt forferdet over at disse [[Galilea|galileerne]] kunne snakke til dem om [[Gud]] på deres egne språk, men [[apostelen Peter]] forklarte det som et Guds [[under]] og forkynte til dem budskapet om at Jesus fra [[Nasaret]] var Guds sønn og [[Messias]], menneskenes frelser. Denne forkynnelsen på første pinsedag regnes som selve [[kristendommen]]s tilblivelse, og Peter regnes som den første [[pave]]. Etter dette fikk disiplene til Jesus en større [[frimodighet]] og glede, og de mottok også [[åndelige gaver]] som ble en manifestasjon på at Gud var med dem. Pinsevennene legger stor vekt på å forkynne det budskapet som er knyttet til [[pinse]] og det som forandret noen redde disipler til å bli frimodige [[apostel|apostler]].

=== Kristen forståelse ===
Tungetale kjennetegnes ved at en person i forbindelse med [[bønn]] «taler en fremmed tunge» &ndash; det vil si et [[fremmedspråk]] &ndash; som vedkommende ellers ikke behersker. Tungetale beskrives av utøverne og tilhengerne av den [[karismatisk]]e [[vekkelse]]sbevegelsen som et «nytt språk» gitt av Den hellige ånd. På samme måte som man snakker et hvilket som helst annet språk, uttales ordene som kommer opp fra menneskets indre, med den forskjell at en ikke vet betydningen av dem (''1. korinterbrev'' 14,2).<ref name="1 Kor 14,2"/> Den som taler, skal ifølge pinsevennenes tolkning av bibelteksten til enhver tid selv kunne  bestemme om en skal tale eller tie, (''1. korinterbrev'' 14,32)<ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=1+Kor+14%2c32&type=and&book2=-1&searchtrans= 1 Kor 14,32]</ref> og fenomenet hevdes derfor ikke å kunne sammenlignes med religiøs [[transe]] eller ekstase. Det nye språket skal ikke bli borte igjen, men kunne tas i bruk når en måtte ønske. Den som [[tolk]]er tungetale, kjenner på samme måte «tilskyndelse» til å tyde tungetalen med de ord som vedkommende får enten i sin tanke på sitt eget språk, eller i form av et indre bilde man ser, som man deretter tyder. Språket er ikke kjent på grunnlag av studier eller annen kunnskapstilegnelse, men tolken er avhengig av «tydningens gave» fra Den hellige ånd (1 Kor 14,27-28).<ref name="1 Kor 14,26-28"/>

====Tre typer tungetale ifølge karismatisk forståelse====
{{sitat|Og disse tegnene skal følge dem som tror: I [[Jesus Kristus|mitt navn]] skal de [[demonutdrivelse|drive ut onde ånder]], de skal [[tungetale|tale nye tungemål]], og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de [[håndspåleggelse|legger hendene]] på syke, skal de bli [[helbredelse ved bønn|friske]].|Om nådegaver og «[[disiplene]]s oppdrag» i ''[[Evangeliet etter Markus]]'', kapittel 16, vers 17-18<ref name="Mark 16, 15-18">[https://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=Mark+16%2c+15-18&type=and&book2=-1&searchtrans= Om nådegaver og disiplenes oppdrag i ''Evangeliet etter Markus'', kapittel 16 , vers 15-18]</ref>|right}}
{{sitat|<sup><small>4</small></sup> Det er forskjellige nådegaver, men [[Den hellige ånd|Ånden]] er den samme. <sup><small>5</small></sup> Det er forskjellige tjenester, men [[Herren]] er den samme. <sup><small>6</small></sup> Det er forskjellige kraftige virkninger, men [[Gud]] er den samme, han som er virksom og gjør alt i alle. <sup><small>7</small></sup> Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til [[det gode]]. <sup><small>8</small></sup> For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap, <sup><small>9</small></sup> én får ved den ene Ånd en spesiell [[trosgave]], en annen får nådegaver til å [[helbredelse ved bønn|helbrede]], <sup><small>10</small></sup> og én får kraft til å gjøre [[under]]. Én får den gave å tale [[profeti]]sk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av [[tungetale]], og en annen kan tyde tungetale. <sup><small>11</small></sup> Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.|[[Apostelen Paulus]] om nådegavene i [[Paulus’ første brev til korinterne]], kapittel 12<ref>[https://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=1+Kor+12%2c4-11&type=and&book2=-1&searchtrans= Om nådegavene i 1 Kor 12,4-11]</ref>|right}}
#Tungetale til egen «oppbyggelse» er menneskets «gjenfødte ånd» som ber i Den hellige ånd. (''[[Judas' brev]]'' 1,20).<ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=Jud+1%2c20&type=and&book2=-1&searchtrans= Jud 1,20]</ref> Alle «jesustroende» kan bruke denne typen tungetale i sitt eget bønneliv. (''1. korinterbrev'' 14,2-4).<ref name="1 Kor 14,2"/> Det er et tegn som skal følge alle «jesustroende». (''[[Evangeliet etter Markus]]'' 16,17)<ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=Mark+16%2c17&type=and&book2=-1&searchtrans= Mark 16,17]</ref>  
# Tungetale til menigheten skal tydes for at menigheten kan bli oppbygget. (''1. korinterbrev'' 14,26-28')<ref name="1 Kor 14,26-28"/>
# Den siste type av tungetale er til tegn for den [[vantro]] (det vil si den som ikke er troende). Når en ikke troende får høre tungetale på sitt eget språk, vil personen erkjenne at Gud er til stede. (''1. korinterbrev'' 14,21-25, ''Apostlenes gjerninger'' 2,4-12<ref name="apg 2,4"/>)

===Annen religiøs tungetale===
Religiøs tungetale knyttes til [[besettelse]] (religiøs transe) og [[profeti]]sk henrykkelse der en guddom snakker gjennom en utvalgt person, ofte for å komme med forutsigelser og advarsler. Ifølge «pinsevennene» regnes [[Agnes Ozman]] (1870-1937), en amerikansk metodist og bibelskoleelev, som den første som i nyere tid talte i tunger da hun «fikk ånden over seg» på Bethel College i [[Topeka]] i Kansas 1. januar 1901.<!-- hvordan kan hun være første når det også beskrives i bibelen? --> Det samme fenomenet er imidlertid kjent fra flere religiøse sammenhenger, både hos de nære forløperne i [[hellighetsbevegelsen]], i visse afrikanske stammereligioner, i orientalske innvielsesritualer og fra flere okkulte sekter i Brasil.<ref name="teologisk kritikk">[http://www.mensviventer.no/mvv21/tungetale.htm Eksempel på privat, teologisk kritikk av fenomenet]</ref> Også Pythia ved [[Apollon-orakelet i Delfi]] kom med [[spådom]]mer under transe som så ble tolket av prester.