Redigerer Tuneskipet (avsnitt)

== Funnet ==
[[Fil:TuneShip.jpg|mini|Tuneskipet i oversikt]]
Tuneskipet ble funnet på Nedre Haugen gård på Rolvsøy,<ref>{{ Kilde |Shetelig| år = 1917 | side = 3| ref=harv}}</ref> ca. 1,5&nbsp;km nordvest for [[Rolvsøy kirke]].<ref>{{kulturminne|75148}}</ref> Det lå i en meget stor [[gravhaug]], kalt Båthaugen, som var ca. 80 meter i diameter og fire meter høy, og den kunne trolig måle seg med de aller største gravhaugene i landet for eksempel [[Jellhaugen]]. Ifølge [[Sigurd Grieg]] ble Tuneskipet funnet i landets nest største gravhaug.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Vikingetiden i Norge|etternavn=Grieg|fornavn=Sigurd|utgiver=Cappelen|år=1928|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Tidlig på 1860-tallet begynte broren til grunneieren å kjøre ut masser fra gravhaugen, som allerede da var blitt skadet av skattejegere.<ref name=":0" /> Dette gjorde at gammelt delvis nedbrutt treverk tørket ut, og at [[oksygen]] kom inn i selve gravanlegget. Dette kan være en av årsakene til at skipet er såvidt dårlig bevart.<ref>{{Kilde www|url=http://www.marmuseum.no/Konserveringsverkstedet+ved+NMM.d25-SwJnSWY.ips|tittel=Konserveringsverkstedet ved NMM - Norsk Maritimt Museum|besøksdato=2016-12-10|verk=www.marmuseum.no|arkiv-dato=2016-12-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161220101238/http://www.marmuseum.no/Konserveringsverkstedet%20ved%20NMM.d25-SwJnSWY.ips|url-status=yes}}</ref> Sommeren 1867 var man kommet ned på skipsrestene, og akterdelen ble liggende åpen. Da ble det sendt melding til [[Fortidsminneforeningen]] og [[Universitetets Oldsaksamling]].<ref>{{ Kilde |Shetelig| år = 1917 | side = 3-4| ref=harv}}</ref> Utgravningen foregikk over en periode på to uker samme høst, ledet av professor [[Oluf Rygh]] og assistert av sivilingeniør B.Chr. Arntzen. I oktober 1867 var det utgravde skipet sendt til Kristiania.<ref>{{ Kilde |Shetelig| år = 1917 | side = 4-5| ref=harv}}</ref>

Skipet var gravd et stykke ned i [[leire]], under bakkenivå, og dermed fylt opp med leire innvendig. Slik ble den nederste delen av skipet fuktet og godt bevart. Men haugen over skipet var mer sandholdig, noe som slapp igjennom nok [[oksygen]] til å bryte ned skipet og gravgavene. Haugen kan også ha blitt åpnet alt i vikingtiden og iallfall på midten av 1700-tallet. Da Tuneskipet ble utgravd i 1867, fant man bare skipets nederste del som var konservert i leiren, men lite av gravgodset.<ref>[https://www.khm.uio.no/besok-oss/vikingskipshuset/gjellestadskipet/tuneskipet/ «Utgravingen av Tuneskipet»,] [[UiO]]</ref> 

Skipet har stått på kjølen inne i haugen, orientert tilnærmet nord-sør. Midt i haugen var et gravkammer bygd av stående eikeplank. Innvendig var skipet foret med mose og [[einer]]kvist. Det er bare bevart deler av gravgodset, men det finnes deler av en [[sadel]], et par glassperler, og en del fullstendig korroderte jerngjenstander, blant annet en [[brynje]], et [[sverd]], to [[spyd]]spisser og en skjoldbule. Man fant også rester av ubrente ben av et menneske og av hester. Det ble også funnet glassperler og rester av tøy som kan tyde på at personen ble begravet påkledd.<ref>{{ Kilde |Shetelig| år = 1917 | side = 5-9| ref=harv}}</ref> Til forskjell fra [[Gokstadskipet]] og [[Osebergskipet]] var det litt annet enn selve skipet som ble funnet.<ref name=":2" />

Skipet bærer tydelig preg av å ha blitt gravd fram for fort og uvørent. Etter at det var frilagt, ble en treramme festet til skipets bunn, før [[hest]]er dro det opp av jorden og bort til [[Visterflo]]. Der ble det ble løftet over på en stor pram som ble fløtet ned til [[Fredrikstad]], og deretter slept inn til [[Christiania]]. [[Skjelett]]et og det meste av gravgodset var da gått tapt. Tuneskipet har vært brukt til transport av lettere gods og [[passasjer]]er, kanskje også som [[krigsskip]].<ref>Cat Jarman: ''Elvekonger'' (s. 80), forlaget Press, ISBN 978-82-328-0425-2</ref>