Redigerer Tula (slaveleder) (avsnitt)

== Beskrivelse ==
=== Bakgrunn ===
[[Curaçao]] var en nederlandsk koloni. Av en befolkning på {{formatnum:19544}} i 1789 var {{formatnum:12804}} slaver.<ref name="Römer-Kenepa 2013a, s. 37">Römer-Kenepa, Nolda: «A brief history of Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, 2013,  s. 37.</ref> Utviklingen i [[Europa]], der [[Den franske revolusjon|det revolusjonære Frankrike]] hadde okkupert [[Nederland]], så vel som erklært slaveriet for avskaffet, var kjent på øya. Slaveopprørene på [[Haiti]] og i [[Venezuela]] var også kjent.<ref name="Römer-Kenepa 2013b, s. 46">Römer-Kenepa, Nolda: «The Great Slave Rebellion of Curaçao in 1795», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, 2013, s. 46.</ref><ref name="Rodriguez"/> På Curaçao nektet imidlertid guvernøren å sette slavene fri. 
[[Fil:Monument to 1795 Slave Revolt, Landhuis Kenepa, Curaçao.jpg|mini|Monument til minne om opprøret i 1795 på plantasjen der slaveopprøret startet.]]

=== Slaveopprørets forløp ===
Opprøret startet 17. august 1795 på Knip-plantasjen vest på øya. Anført av Tula gikk de til sin eier og forlangte sin frihet og sa at de ville nekte å arbeide som slaver.<ref name="Römer-Kenepa 2013b, s. 46"/> Til å begynne med hadde Tula rundt 50 slaver med seg.<ref name="Rodriguez"/> Bastiaan Carpata ledet opprøret sammen med Tula, som hadde tilnavnet Rigaud.<ref name="Rodriguez">Junius P. Rodriguez (red.): ''Encyclopedia of Slave Resistance and Rebellion, Volume 2: O–Z and Primary Documents'', Westport, CT: Greenwood Press, 2007, s. 525–526.</ref>

Plantasjeeieren, Casper Lodewijk van Uytrecht, ba dem legge kravet fram for guvernøren. Deretter la opprørerne ut mot hovedstaden og satte andre slaver fri på vegen. Slavene ville marsjere til [[Willemstad]] for å møte guvernøren og kreve frihet for slavene. Så godt som alle slaver på plantasjene vest på øya, rundt 2000 i tallet, sluttet seg til opprøret.<ref name="Römer-Kenepa 2013a, s. 37" />

De samlet seg i Santa Cruz, før vegen gikk videre til Porto Marie 18. august. Derfra var planen å sette opp hovedkvarter for å forhandle med guvernøren. Opprøret ble imidlertid slått ned militært og opprørerne ble tatt til fange. Tula ble [[tortur]]ert på [[strekkbenk]]en og tvunget til å gi falsk tilståelse om at planen var å drepe alle hvite før han ble  henrettet 3. oktober 1795.<ref name="Rodriguez"/>

=== Ettermæle ===
Tula ble politisk rehabilitert i 2015 og erklært som nasjonalhelt.<ref name="Römer-Kenepa 2013a, s. 37"/> [[Museo Tula]], som er viet Curaçaos afroamerikanske kulturarv, bærer hans navn.