Redigerer Tukydid (avsnitt)

== Liv og virke ==
[[Fil:Thucydides Mosaic from Jerash, Jordan, Roman, 3rd century CE at the Pergamon Museum in Berlin.jpg|thumb|Tukydidesmosaikken fra [[Jerash]], [[Jordan]]. Romersk kunst fra 200-tallet e.Kr., nå ved [[Pergamonmuseet]] i Berlin.]]

Til tross for hans status som historiker, vet moderne historikere relativt lite om Tukydids liv. Den mest pålitelige informasjonen kommer fra hans egen ''Historien om peloponneserkrigen'', der han nevner sin nasjonalitet, farskap og fødested. Tukydid sier at han kjempet i krigen, ble smittet av pesten og ble forvist av det [[athenske demokrati]]. Han kan også ha vært involvert i å slå ned [[Krigen mellom Athen og Samos|opprøret til Samos]].<ref>Thucydides: [https://en.wikipedia.org/wiki/History_of_the_Peloponnesian_War ''History of the Peloponnesian War'', 1.117]</ref> Tukydid hadde to hjem, ett i [[Athen]] og ett i Trakia. Hans familieforbindelser førte ham i kontakt med de samme mennene som formet historien han skrev om.

Det er ukjent hvilken [[utdanning]] han hadde, men den retoriske stilen tyder på kjennskap til [[sofistene]], omreisende foredragsholdere som jevnlig besøkte greske [[bystat]]er som Athen. Det antas også at Tukydids strenge fokus på årsak og virkning, og barske [[prosa]]stil kan være påvirket av tidlige medisinere som [[Hippokrates]] fra [[Kos]].

=== Bevis fra den antikke perioden ===
Tukydid identifiserer seg selv som en [[athen]]er, og forteller at farens navn var Oloroso og at han var fra den athenske ''[[deme]]'' Halimous.<ref>Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=4:chapter=104:section=1 4.104]</ref> En omstridt anekdote fra hans tidlige liv forteller at da Tukydid var 10–12 år gammel, skulle han og faren ha dratt til [[Athens agora]] hvor den unge Tukydid hørte et foredrag av historikeren [[Herodot]]. Ifølge noen beretninger gråt den unge Tukydid av glede etter å ha hørt forelesningen, og bestemte seg for at det å skrive historie ville være hans livs kall. Den samme beretningen hevder også at Herodot etter forelesningen snakket med ungdommen og faren hans og sa: «Oloroso, din sønn lengter etter kunnskap.» I alt vesentlig er episoden mest sannsynlig fra en senere gresk eller romersk popularisert beretning om livet hans.<ref>Herodot iz Halikarnasa. Zgodbe. Ljubljana: Slovenska Matica v Ljubljani (2003), s. 22. Tdet originale sitatet (på slovensk): ''Oloros, tvoj sin koprni po izobrazbi''.</ref> Han overlevde utbruddet av [[pesten i Athen]]<ref>Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=2:chapter=48:section=1 2.48.1–3]</ref> som drepte [[Perikles]] og mange andre athenere. Det er en første observasjon av ervervet immunitet.<ref> Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=2:chapter=51:section=6 2.51.6]</ref> Han registrerte også at han eide gullgruver ved [[Pangaionfjellene|Skaptē Hulē]]<ref>Herodotus (2004): ''Historie''. Oslo: De norske bokklubbene. ISBN 8252552056; s. 296. Sitat: «Fra gullgrubene i Skapte Hyle kom det inn i alt åtti talenter og fra grubene på Thasos selv nok noe mindre enn dette, men dog så meget at thaserne som var fri for skatt, hvert år fikk to hundre talenter, ja i beste fall tre hundre fra fastlandet og grubene.»</ref><ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0004%3Aalphabetic+letter%3DS%3Aentry+group%3D2%3Aentry%3Dscapte-hyle «Scapte Hyle»], ''Perseus Encyclopedia''</ref> (Σκαπτὴ ὕλη, bokstavelig talt «Gravd skogland»),<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0064%3Aalphabetic+letter%3DS%3Aentry+group%3D7%3Aentry%3Dscapte-hyle-geo «Scapte Hyle»], ''Dictionary of Greek and Roman Geography'' (1854)</ref> et kystområde i greske [[Trakia]], overfor øya [[Thasos]].<ref>Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=4:chapter=105:section=1 4.105.1]</ref>

På grunn av sin innflytelse i den trakiske regionen, skrev Tukydid at ble han sendt som strategos (general) til Thasos i 424 f.Kr. I løpet av vinteren 424–423 f.Kr. angrep den [[sparta]]nske generalen [[Brasidas]] byen [[Amfipolis]], en halv dags seilas vest fra Thasos på den trakiske kysten, og utløste [[slaget ved Amfipolis]]. Eukles, den athenske sjefen ved Amfipolis, sendte til Tukydid for å få hjelp.<ref>Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=4:chapter=104:section=1 4.104.1]</ref> Brasidas, klar over tilstedeværelsen av Tukydid på Thasos og hans innflytelse på folket i Amfipolis, og redd for hjelp til å ankomme sjøveien, handlet raskt for å tilby moderate vilkår til Amfipolis’ borgere for deres overgivelse, noe de godtok. Således, da Tukydid ankom, var Amfipolis allerede under spartansk kontroll.<ref>Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=4:chapter=105:section=1 4.105–106.3]</ref>

[[Fil:Amphipolis Cousinery.jpg|thumb|Ruinene av [[Amfipolis]] slik E. Cousinéry så for seg i 1831: broen over [[Struma (elv)|Strymon]], byens festningsverk og akropolis.]]

Amfipolis var av betydelig strategisk betydning, og nyheten om dens fall vakte stor bestyrtelse i Athen.<ref>Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=4:chapter=108:section=1 4.108.1–7]</ref> Det ble skyldt på Tukydid, selv om han hevdet at det ikke var hans feil og at han rett og slett ikke hadde klart å nå fram i tide. På grunn av at han ikke klarte å redde Amfipolis, ble han forvist fra byen. Ved at han var forvist fra sitt land sto han selv utenfor striden og observerte hendelsene fra begge sider, i henhold til seg selv, upartisk:<ref>Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=5:chapter=26:section=5 5.26.5]</ref>

<blockquote>
''«Jeg levde gjennom det hele, da jeg var i en alder for å forstå hendelser, og jeg ga oppmerksomhet til dem for å vite den nøyaktige sannheten om dem. Det var også min skjebne å være eksil fra mitt land i tjue år etter min kommando ved Amfipolis; og å være tilstede med begge parter, og mer spesielt med peloponneserne på grunn av mitt eksil, hadde jeg fritid til å observere saker noe særskilt.»''<ref>Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0200%3Abook%3D5%3Achapter%3D26%3Asection%3D5 5.26.5]</ref>
</blockquote>

Ved å bruke sin status som eksil kunne han reise fritt blant de peloponnesiske allierte, og ble i stand til å se krigen fra begge siders perspektiv. Tukydid hevdet at han begynte å skrive historien sin så snart krigen brøt ut, ettersom han trodde det ville være en av de største krigene som ble ført blant grekerne når det gjelder størrelse.<ref> Thucydides: [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0003.tlg001.perseus-grc1:1.1.1 ''The Peloponnesian War, book 1, chapter 1, section 1]. ''Data.perseus.org''</ref>

I tillegg til de få avsnittene i Tukydid skrev om sitt eget liv i ''Historien'', men noen få andre fakta er tilgjengelige fra pålitelige samtidige kilder. Herodot skrev at navnet Oloroso, far til Tukydid, var tilknyttet med Trakia og trakiske kongelige.<ref>Herodotus: ''The Histories'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0126:book=6:chapter=39 6.39.1]</ref> Tukydid var sannsynligvis knyttet gjennom familie til den athenske statsmannen og generalen [[Miltiades den yngre|Miltiades]] og hans sønn [[Kimon]], ledere av det gamle aristokratiet som ble fortrengt av de radikale demokratene. Kimons morfars navn var også Oloroso, noe som gjør sammenhengen ganske sannsynlig. En annen ved navn Tukydid levde før historikeren og var også knyttet til Trakia, noe som gjorde en familieforbindelse mellom dem også svært sannsynlig.

Ved å kombinere alle de fragmentariske bevisene som er tilgjengelige, ser det ut til at familien hans hadde eid en stor eiendom i Trakia, en som til og med inneholdt gullgruver, og som tillot familien betydelig og varig velstand. Sikkerheten og den fortsatte velstanden til den velstående eiendommen må ha nødvendiggjort formelle bånd med lokale konger eller høvdinger, noe som forklarer adopsjonen av det utpreget trakiske kongenavnet Óloros i familien. Da Tukydid ble sendt i eksil, er det sagt at han bosatte seg permanent på familiens eiendom i Trakia, og gitt sine store inntekter fra gullgruvene, var han i stand til å dedikere seg til historieskriving og forskning på heltid. I hovedsak var han en godt tilknyttet med betydelige ressurser som, etter ufrivillig pensjonering fra den politiske og militære sfæren, bestemte seg for å finansiere sine egne historiske undersøkelser.

=== Senere kilder ===
De gjenværende bevisene for Tukydids liv kommer fra senere og heller mindre pålitelige antikke kilder: skribenten Marcellinus skrev på antagelig 500-tallet e.Kr. en biografi på Tukydid, noe som var omtrent tusen år etter hans død.<ref>Burns, Timothy (2010): [https://web.archive.org/web/20180508102509/http://www.interpretationjournal.com/backissues/Vol_38_1.pdf «Marcellinus' Life of Thucydides, translated, with an introduction essay»] (PDF), ''Interpretation: A Journal of Political Philosophy''. '''38''' (1). ISSN 0020-9635. Arkivert fra [http://www.interpretationjournal.com/backissues/Vol_38_1.pdf originalen] (PDF) 8. mai 2018.</ref> Ifølge geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] på 100-tallet e.Kr. fikk en ved navn Oenobios vedtatt en lov som gjorde det mulig for Tukydid å reise tilbake til Athen, antagelig kort tid etter byens overgivelse og slutten av krigen i 404 f.Kr. Pausanias fortsetter med å si at Tukydid ble myrdet på vei tilbake til Athen, og lokaliserer graven hans nær [[Melite (demos)|Melite]], ikke langt fra Athen.<ref>Pausanias: ''Description of Greece'', 1.23.9</ref> Mange tviler på denne beretningen, og ser på bevis som tyder på at han levde så sent som i 397 f.Kr., eller kanskje litt senere. [[Plutark]] har bevart en tradisjon om at han ble myrdet i Skaptē Hulē, hans gullgruve, og at levningene hans ble sendt tilbake til Athen, hvor et monument over ham ble reist på Kimons familietomt.<ref>Plutark: ''Cimon'' 4.1.2</ref> Det er problemer med dette, siden dette var utenfor Tukydid sin tilhørighet og tradisjonen går tilbake til forfatteren Polemon fra Ilion på 200-tallet f.Kr., som hevdet at han hadde oppdaget nettopp et slikt minnesmerke.<ref> Canfora, Luciano (2006): [https://books.google.com/books?id=LOx5DwAAQBAJ&pg=PA3 “Biographical Obscurities and Problems of Composition], Antonis Tsakmakis, Antonios Rengakos, red.: ''Brill's Companion to Thucydides'', Brill, ISBN 978-90-474-0484-2; s. 6–7, 63–33.</ref> Den lærde forfatteren [[Didymos Khalkenteros]] (død 10 e.Kr) nevner derimot en annen grav i Trakia.<ref>Canfora, Luciano (2006), s. 8.</ref>

[[Fil:Pericles Pio-Clementino Inv269 n3.jpg|thumb|left|upright=0.7|Byste av Perikles]]
Tukydids fortelling bryter av i midten av år 411 f.Kr., og således ble hans historieverk ikke fullført. Denne brå slutten har tradisjonelt blitt forklart som en følge av hans død mens han skrev boken, selv om andre forklaringer har blitt fremsatt.

Under sin beskrivelse av [[Pesten i Athen|den athenske pesten]], bemerker han at gamle athenere så ut til å huske et vers som forutså en dorisk krig som ville føre til en «pest» (λοιμός, ''loimos'').<ref> ἥξει Δωριακὸς πόλεμος καὶ λοιμὸς ἅμ᾽ αὐτῷ.’ 2:54.2</ref> En tvist oppsto senere, da noen hevdet at ordtaket refererte til ankomsten i en slik krig med «hungersnød» eller «sult» (λιμός, ''limos''). Tukydid trakk konklusjonen at mennesker tilpasser erindringene sine til deres nåværende lidelsestilstand. Hvis den samme situasjonen skulle gjenta seg, men med mennesker som opplevde hungersnød i stedet for en pest, ville verset bli husket annerledes, når det gjelder sult (''limos''), og dermed kansellere det mottatte ordtaket om en pest (''loimos'').<ref>Thucydides: ''Peloponessian War'', 2:54:2-3</ref><ref> Edmunds, Lowell (2009): «Thucydides in the Act of Writing», Rusten, Jeffrey S., red.: ''Thucydides'', Oxford University Press, ISBN 978-0-199-20619-3; s. 91-113, 111</ref>

Tukydids beundret den athensk statsmannen [[Perikles]], godkjente hans makt hos folket og viste en markant avsky for [[Demagogi|demagogene]] som forfulgte ham. Han godkjente ikke de demokratiske borgerne eller det radikale demokratiet som Perikles innledet, men anså demokratiet som akseptabelt når det ble ledet av en god leder.<ref>Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=2:chapter=65:section=1 2.65.1].</ref> Tukydids presentasjon av hendelser er generelt likestilt; for eksempel minimerer han ikke den negative effekten av sin egen fiasko ved Amfipolis. Av og til bryter imidlertid sterke lidenskaper gjennom, som i hans skarpe vurderinger av de demokratiske lederne [[Kleon]]<ref>Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=3:chapter=36:section=6 3.36.6]</ref><ref> Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=4:chapter=27:section=1 4.27], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=5:chapter=16:section=1 5.16.1]</ref> og [[Hyperbolos]].<ref>Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=8:chapter=73:section=3 8.73.3].</ref>

Det har blitt hevdet at Tukydids ble rørt og beveget av lidelsen som kommer fra krig og bekymret for utskeielsene som menneskets natur er utsatt for under slike omstendigheter, som i hans analyse av grusomhetene begått under den sivile konflikten på [[Korfu|Kerkyra]] (dagens [[Korfu]]),<ref>Thucydides, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0200:book=3:chapter=82:section=1 3.82–83]</ref> som omfatter uttrykket «krig er en voldelig lærer» (πόλεμος βίαιος διδάσκαλος).<ref> Orlin, Eric: [https://www.hnn.us/article/why-thucydides-is-sadly-so-relevant-right-now#:~:text=%E2%80%9CWar%20is%20a%20violent%20teacher,a%20new%20group%20of%20students. «Why Thucydides Is (Sadly) So Relevant Right Now»], ''News Nettwork''</ref>