Redigerer Tuft stavkirke (avsnitt)

== Historien ==
=== Kirkestedet ===
Tuft stavkirke dateres gjerne til rundt år 1200,<ref name="Dietrichson (1892)"/><ref name="Gran (1913)"/> med bakgrunn i de to bevarte portalene som finnes ved [[Oldsaksamlingen]]. ''Torir Paalsson'' nevnes som prest på Tuft i Sandsvær (''«.. . [Þhorer] Paalsson præstar a Tuft»'') i det middelalderdiplom datert [[8. mars]] [[1366]] ([[Diplomatarium Norvegicum|DN]] III:349),<ref name="DN III:349"/> altså like etter [[svartedauden]], og dessuten som både ''Tufta kirkia'' og ''Tupt kirke'' i [[biskop Eysteins jordebok]] for årene 1398–1401,<ref name="Aslaksson (1958)"/> så det knytter seg usikkerhet til om kirken ble lagt øde etter svartedauden, slik det ble hevdet på slutten av 1700-tallet.<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)"/>

Det ble gjort flere forsøk på å nedlegge kirkesognet etter [[reformasjonen i Norge]]. I 1624 forekommer en brevveksling mellom kongen på den ene siden og biskopen og stattholderen på den andre, der kongen den 4. august skriver: «''... Thurfft Annex, liggendes under Sandshverv Hovedkirke, bekvemmeligen kan afskaffes og Bønderne en af de andre tvende forne Sandshverv Hovedkirkes Annexer at kunde underlægges; thi beder vi eder og ville, at I det saaledes forordner, at forne Thurfft Annex afskaffes og de 9 Bønder, som hertildags til forne Annex ligget haver, heretter under Commenes Annex maa lægges . . .''».<ref name="Christie & Christie (2012)"/>

I [[1629]] ble [[klokke (for å lage lyd)|kirkeklokkene]] i Tuft overført til [[Komnes stavkirke|Komnes kirke]], og [[døpefont]]en gikk samme vei. Tuft kirke ble lagt øde og ble liggende ubrukt i 12 år. Den [[30. april]] [[1636]] beordret imidlertid [[biskop]]en at Tuft kirke skulle gjenoppta sine tjenester og heretter holde åtte [[gudstjeneste]]r årlig, trolig etter protester fra menigheten. I 1639 fikk derfor Komnes ny døpefont, siden den som hadde blitt overført dit fra Tuft måtte tilbakeføres. Protester ble det også ved nedleggingsforslag i 1770-årene og på 1800-tallet. 

Alle de fire kirkene i [[Sandsvær prestegjeld]] ble solgt under en offentlig auksjonen den [[7. juli]] [[1723]]. Kjøperne var et selskap bestående av [[sogneprest]] ''Baltzar Brock'', [[sersjant]] ''Hans Pedersen Lindum'' og [[prokurør|overprokurør]] ''Knut Boesen'' fra [[Bragernes]]. Den [[12. november]] [[1801]] havnet imidlertid kirken i [[lensmann]] Wessels eie, for 100 [[riksdaler]]. Wessel døde i [[1825]] og skiftet etter ham var ferdig i [[1830]]. Kirken ble hadde blitt taksert til 80 [[speciedaler]], og den ble solgt tilbake til menigheten den [[15. august]] [[1832]] for takstsummen.<ref name="Gran (1913)"/>

=== Kirkebygget ===
Hovedkilde til kirkens utseende er måleskisser utført av arkitekt [[Christian Christie]] samt nevnte portaler. Ellers forekommer eldre besiktigelsesrapporter. Christie beskriver en enkel, enskipet [[langkirke]] med ei rektangulær grunnflate som måler 36,1 x 16,2 fot (ca. 11,55 m x 5,03 m),<ref name="Christie & Christie (2012)"/> noe som avviker betydelig fra Dietrichsons måling på 22 x 17 fot (6,90 x 5,33 m), som kanskje kun omfatter skipet uten koret.<ref name="Dietrichson (1892)"/> Dietrichsons målinger er omregnet til meter basert på at 1 fot tilsvarte 31,374 cm i tidsrommet 1824–1875.<ref name="Hofstad (2023-02-08)"/>

Det tilnærmet kvadratiske koret hadde på Christies tid samme bredde som skipet, men han påpeker at det opprinnelig var smalere, noe også både Dietrichson og Gran synes å være enige om er riktig.<ref name="Dietrichson (1892)"/><ref name="Gran (1913)"/> Bortsett fra én stav i hvert hjørne av den rektangulære kirken, markerte to mellomstaver i langveggene hvor korskillet gikk. Skillet hadde to innvendige søyler, dekorert med et vakkert korsøylekapitel, i åpningen mot koret. Sannsynligvis markerte også disse søylene bredden av det opprinnelige koret, som [[Sigrid Christie|Sigrid]] og [[Håkon Christie]] anslår i bokverket ''Norges kirker'' til å ha vært cirka 2,90 m bredt.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Det antas å ha blitt utvidet til samme bredde som skipet en gang i middelalderen, men dette lar seg ikke dokumentere. Sammenstillingen av tegninger hos [[Nicolay Nicolaysen]], som publiserte Christies tegninger,<ref name="Nicolaysen (1860–1866)"/> kan ha forledet [[Lorentz Dietrichson]] til å anta at Tuft kirke opprinnelig var en midtmastkirke, men det har ikke latt seg gjøre å føre beviser for denne spekulasjonen.

Etter utvidelsen skal kirken ha hatt [[svalgang]]er langs alle fire veggene. Disse var skrøpelige på 1600-tallet og antas å ha blitt revet i 1699. En miniatyrtegning av kirken på et kart fra 1772 viser en enkel langkirke med [[våpenhus]] med sadeltak foran vestgavlen og [[takrytter]] midt på mønet. Tegningen viser også at kirken da hadde to sørvendte vinduer, noe sørportalens østre vangeplanke kan bære spor av.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Ifølge Christie & Christie i ''[[Norges kirker]]'' skal kirken ha stått sånn til den ble revet.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Stavkirken ble revet da nye Tuft kirke sto klar i 1880.

=== Bevarte gjenstander ===
Christie beskrev tre portaler: vestportal og sydprotal i skipet og sydportal i koret. Vestportalen er oppbevart i [[Kulturhistorisk museum]], der også to vangeplanker og en overliggerplanke fra skipets sydportal befinner seg.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Vestportalen er en praktportal med dyre- og rankeornamentikk som føyer seg inn i telemarkstradisjonen.<ref name="Gran (1913)"/><ref name="Christie & Christie (2012)"/> Vangeplankene har hatt halvsøyler som er skåret vekk under kapitélnivået.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Sydportalen er mye enklere og har ikke hatt vangeplanker med utskåren ornamentikk. Døpefonten fra kirken er å finne i [[Drammens Museum]]. Det finnes også en kirkemodell med korsarm på den ene siden.

<gallery>
Tuft stavkirke sydportal T066 01 0114.jpg|Skipets sydportal{{foto|Riksantikvaren, 2008}}
TUFT STAVKIRKE - an10071112010017.jpg|Grunnplan og tverrsnitt{{foto||Tegning: Christian Christie}}
TUFT STAVKIRKE - an10071112010018.jpg|Korsøylekapitel fra Tuft stavkirke (Fig. 2){{foto||Tegning: Christian Christie}}
TUFT STAVKIRKE - an10071112010019.jpg|Vestportal med utskjæringer. <br />FFnr 97{{foto||Tegning: Christian Christie}}
</gallery>

=== Middelalderkirkegården ===
Da den nye kirken sto klar i 1880, ble kirkegården utvidet sørover, slik at middelalderdelen kunne bevares og ligge urørt. Det eldste kjente gravminnet der har følgende inskripsjon: «''Herunder hviler støvet af Hans Gulliksen Gravdal født paa gaarden Tanum i Lardal den 29de mai 1777 og døde paa gaarden Gravdal den 28de november 1868''».<ref name="Christie & Christie (2012)"/>