Redigerer Tuberkulose (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Mummy at British Museum.jpg|miniatyr|Spor av tuberkulose har blitt funnet i ryggraden hos egyptiske [[mumie]]r.]]

Tuberkulose har vært funnet hos mennesker siden forhistorisk tid. De tidligste utvetydige spor AV ''Mycobacterium tuberculosis'' var i levninger av en {{formatnum:17000}} år gammel [[bison]].<ref name=Rothschild_2001>{{Tidningsref|författare=Rothschild B, Martin L, Lev G, Bercovier H, Bar-Gal G, Greenblatt C, Donoghue H, Spigelman M, Brittain D|titel=Mycobacterium tuberculosis complex DNA from an extinct bison dated 17,000 years before the present|tidning=Clin Infect Dis|volym=33|nummer=3|sidor=305–311|datum=2001|pmid=11438894|doi=10.1086/321886}}</ref> Om tuberkulose har sitt opphav hos [[Bufe|buskap]] og blitt overført til mennesker, eller om de to tuberkuloseformene har en felles forfar hos en tidligere art, er ennå uklart.<ref name=Pearce-Duvet_2006>{{Tidningsref|författare=Pearce-Duvet J|titel=The origin of human pathogens: evaluating the role of agriculture and domestic animals in the evolution of human disease|tidning=Biol Rev Camb Philos Soc|volym=81|nummer=3|sidor=369–382|datum=2006|pmid=16672105|doi=10.1017/S1464793106007020}}</ref> Det er ikke desto mindre klarlagt at menneskets ''M. tuberculosis'' ikke stammer direkte fra buskapens ''M. bovis'', som tilsynelatende er utviklet relativt nylig.<ref name=Ernst>{{Tidningsref|författare=Ernst JD, Trevejo-Nuñez G, Banaiee N|titel=Genomics and the evolution, pathogenesis, and diagnosis of tuberculosis|tidning=J. Clin. Invest.|volym=117|nummer=7|sidor=1738–1745|datum=2007|month=juli|pmid=17607348|pmc=1904327|doi=10.1172/JCI31810}}</ref> Den [[Zoonose|zoonotiske]] formen av tuberkulose utgjør i dag bare 1,4 % av tuberkulosesmitten i verden, og knyttes til [[kveg]]hold i lavinntektsland.<ref>[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7027859/ Sarah Anne Luciano og Amira Roess: ''Human zoonotic tuberculosis and livestock exposure in low‐ and middle‐income countries'', 9. januar 2020]</ref>

Skjelettrester viser hvordan forhistoriske mennesker i [[neolittisk tid]] hadde tuberkulose,<ref name=Hershkovitz_2008>{{Tidningsref|författare=Hershkovitz I, Donoghue HD, Minnikin DE, Besra GS, Lee OY-C, et al.|titel=Detection and Molecular Characterization of 9000-Year-Old Mycobacterium tuberculosis from a Neolithic Settlement in the Eastern Mediterranean.|tidning=PLoS ONE|volym=3|nummer=10|sidor=e3426|datum=15. oktober 2008|doi=10.1371/journal.pone.0003426}}</ref> og spor av sykdommen har også blitt funnet i [[mumie]]rs [[ryggrad]] fra 3000-2400 f.Kr.<ref name=Zink_2003>{{Tidningsref|författare=Zink A, Sola C, Reischl U, Grabner W, Rastogi N, Wolf H, Nerlich A|titel=Characterization of Mycobacterium tuberculosis complex DNAs from Egyptian mummies by spoligotyping|tidning=J Clin Microbiol|volym=41|nummer=1|sidor=359–367|datum=2003|pmid=12517873|doi=10.1128/JCM.41.1.359-367.2003}}</ref> ''Phthisis'' er en gresk term for tuberkulose. [[Hippokrates]] identifiserte omkring 460 f.Kr. ''phthisis'' som den mest utbredde sykdommen på den tiden, nesten alltid dødelig, med feber og blodig hoste som symptomer.<ref>Hippocrates. [https://web.archive.org/web/20050211173218/http://classics.mit.edu/Hippocrates/aphorisms.mb.txt Aphorisms.] Besøkt 7. oktober 2006.</ref> Genetiske studier indikerer at tuberkulose fantes i Sydamerika for {{formatnum:2000}} år siden.<ref name=Konomi_2002>{{Tidningsref|författare=Konomi N, Lebwohl E, Mowbray K, Tattersall I, Zhang D|titel=Detection of mycobacterial DNA in Andean mummies|tidning=J Clin Microbiol|volym=40|nummer=12|sidor=4738–4740|datum=2002|pmid=12454182|doi=10.1128/JCM.40.12.4738-4740.2002}}</ref> I [[Sør-Amerika]] er de første sporene av tuberkulose koblet til [[Paracas]]kulturen i [[Andes]] (750 f.Kr–100 e.Kr.).<ref>[http://memorias.ioc.fiocruz.br/98sup/6psa.html "South America: Prehistoric Findings"]. ''Memorias do Instituto Oswaldo Cruz'', Vol. 98 (Suppl.I) januar 2003. Besøkt 2007-02-08.</ref> Under navnet «lungesott» var tuberkulose på rask fremmarsj i [[Norden]] sist på 1700-tallet, og [[Carl Bellman]] er blant de som skal blitt smittet.<ref>[https://tidsskriftet.no/2002/12/medisinsk-historie/bast-man-andas-skall-man-do-sykdomsbeskrivelser-i-carl-michael-Bellmans Are Brean: «Sykdomsbeskrivelser i Bellmans diktning», ''Tidsskrift Norsk Lægeforening'' 30/2002]</ref>

Før var tuberkulose en svært vanlig og dødelig sykdom også i vesten, der behandling fant sted på spesielle [[sanatorium|sanatorier]]. Tuberkulose er fortsatt et stort problem i Afrika og deler av Asia, og problemet forverres av at syke med [[aids]] lett rammes. I [[Baltikum]] og [[Russland]] er sykdommen også et stort problem ettersom motstandsdyktige bakterier der er svært vanlige. Tuberkulose spres av at ubehandlede syke hoster, eller gjennom annen nærkontakt.

=== Folketro ===
Før [[den industrielle revolusjon]] kunne tuberkulose iblant betraktes som en form for [[vampyr]]isme. Når et medlem av en familie døde av sykdommen, hadde andre i familien allerede blitt smittet, og visnet i sin tur sakte bort. Folk trodde at dette var fordi den opprinnelige syke sugde ut livskraften fra de andre. Dessuten fantes det likheter mellom tuberkulosesymptomene og tradisjonelle vampyrattributter. Tuberkuloseoffer har ofte røde oppsvulmede øyne (og er derfor overfølsomme for lys), blek hud, lav kroppsvarme, svakt hjerte og blodig hoste.<ref name=Sledzik_1994>{{Tidningsref|författare=Sledzik P, Bellantoni N|titel=Brief communication: bioarcheological and biocultural evidence for the New England vampire folk belief|tidning=Am J Phys Anthropol|volym=94|nummer=2|sidor=269–274|datum=1994|url=http://users.net1plus.com/vyrdolak/tableone.htm|pmid=8085617|doi=10.1002/ajpa.1330940210|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070109092915/http://users.net1plus.com/vyrdolak/tableone.htm|arkivdatum=2007-01-09}}</ref> Ifølge en annen [[folketro]] skyltes tuberkulose at man ble tvunget til å delta i [[alv]]ers nattlige [[rituale]]r og derfor visnet bort på grunn av søvnmangel. Denne troen var vanligst der man så en kobling mellom alver og de døde.<ref name="Briggs">Katharine Briggs, ''An Encyclopedia of Fairies'' "Consumption" (Pantheon Books, 1976) p. 80. ISBN 0-394-73467-X</ref> På samme måte, men ikke like vanlig, trodde noen at tuberkulose kunne skyldes at [[heks]]er brukte ofrene som ridedyr på natten, som igjen førte til søvnmangel.<ref name=Briggs/>

Tuberkulose ble romantisert på 1800-tallet. Mange trodde at tuberkulose forårsaket [[eufori]]ske følelser som ble kalt ''Spes phthisica'' eller «den tuberkulosesykes håp». Man trodde at tuberkulosesyke som var kunstnere, ble ansporet i sin [[kreativitet]], og at de syke rett før de døde, fikk et siste energikick som gjorde kvinner vakrere og menn mer kreative.<ref name="StudiesLiteraryImagination-Clark">Lawlor, Clark. "Transatlantic Consumptions: Disease, Fame and Literary Nationalism in the Davidson Sisters, Southey, and Poe". ''Studies in the Literary Imagination'', Fall 2003. Available at [http://findarticles.com/p/articles/mi_qa3822/is_200310/ai_n9310101 findarticles.com.]</ref> Tidlig på 1900-tallet trodde en del at tuberkulose ble forårsaket av [[onani]].<ref>Laumann, Edward O. (1994) [http://books.google.com/books?id=72AHO0rE2HoC&printsec=frontcover#PPA80,M1 The Social Organization of Sexuality: Sexual Practices in the United States] University of Chicago Press p 80, ISBN 0-226-47020-2</ref>

=== Studier og behandling ===
[[Fil:Tubi_-_1234,0186.jpg|miniatyr|Lysbehandling av tuberkulosepasienter i [[Kuopio]], Finland, 3. mars 1934.]]

Studiet av tuberkulose kan minst spores tilbake til [[Avicenna]] i 1020-årene. Han var den første legen som identifiserte lungetuberkulose som en smittsom sykdom,  og den første til å foreslå at tuberkulose kunne smitte gjennom kontakt med jord og vann.<ref>Y. A. Al-Sharrah (2003), "The Arab Tradition of Medical Education and its Relationship with the European Tradition", ''Prospects'' '''33''' (4), Springer.</ref><ref>George Sarton, ''Introduction to the History of Science''. <br />([[cf.]] Dr. A. Zahoor and Dr. Z. Haq (1997). [http://www.cyberistan.org/islamic/Introl1.html Quotations From Famous Historians of Science], Cyberistan.)</ref> Han utviklet metoden med [[karantene]] for å begrense spredningen av tuberkulose.<ref>David W. Tschanz, MSPH, PhD (August 2003). "Arab Roots of European Medicine", ''Heart Views'' '''4''' (2).</ref> I [[antikken]] ble behandlingen fokusert på de rammedes [[diett]]. [[Plinius den eldre]] beskrev flere metoder i sin ''Naturhistorie'': «Ulvelever i tynn vin, [[spekk]] fra en sugge som har levd på gress, eller kjøttet fra et hunn[[esel]] i [[buljong]]».<ref>Pliny the Elder, Natural History, quoted at {{Webbref|url=http://books.google.com/books?id=GO8tcTpgj-0C|titel=Roman Civilization|författare=Naphtali Lewis, Meyer Reinhold}}</ref>

I 1920-årene ble [[vaksinasjon]] mot tuberkulose innført ved hjelp av [[BCG-vaksine]]n. Også idag benyttes BCG i de land der sykdommen er endemisk, men nye vaksiner er under utvikling ettersom BCG er temmelig ineffektivt mot tuberkulose i luftveiene.

=== Tuberkulose i Norge ===
I Norge kom behandling og bekjempelse av tuberkulose i organiserte former fra 1890. [[Reknes Sanatorium]] ved [[Molde]] var i 1898 det første tuberkulosesanatoriet i landet. [[Harastølen|Luster Sanatorium (Harastølen)]] åpnet som det første statlige i 1902. Tonsåsen ([[Valdres]]), Granheim og Kornhaug ([[Gausdal]]) og Mesnalia ([[Lillehammer]]) var private sanatorium i drift omkring 1900. Alle sanatoria var basert på [[Hermann Brehmer]]s [[diett|dietetisk]]-hygieniske prinsipp der ro og konstant frisk luft samt næringsrik kost var det sentrale. Opphold på sanatoriene varte opp til omkring et halvt år, de som ikke lot seg behandle ble overført til såkalte pleiehjem. Det første pleiehjemmet for håpløst syke ble etablert på [[Grorud]] i 1904, på det meste var det omkring 130 slike hjem. I 1910 tok medisineren [[Klaus Hanssen]] (for øvrig en bror av [[Armauer Hansen]]) initiativ til å etablere [[Nationalforeningen mot tuberkulose|Nationalforeningen mot Tuberkelosen]], og ble selv foreningens første formann.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/i/b5dLBk|tittel=– Han var verdensberømt i Bergen|besøksdato=2024-02-05|dato=2019-10-10|språk=nb|verk=www.bt.no|forlag=Bergens Tidende|sitat=Tuberkulose var en sykdom som rammet både høy og lav. Klaus Hanssen fikk dette personlig nært, da hans første kone og flere i slekten døde av tæring. {{!}} I 1910 tok han initiativ til å danne «Nationalforeningen mot Tuberkelosen» og ble foreningens første formann. Over hele landet ble det stiftet lokalforeninger for å bekjempe sykdommen. Fortsatt huskes Klaus Hanssen som den virkelige pionéren i arbeidet mot tuberkulose i Norge.}}</ref>

Fra 1890 til 1960 døde omkring {{formatnum:250000}} av tuberkulose i Norge.<ref>[http://www.nettavisen.no/nyheter/tenaring-i-oslo-dd-etter-tuberkulose/8476262.html «Tenåring i Oslo død etter tuberkulose»], artikkel fra nettavisen.no 18. august 2014</ref> I 1927 fantes det {{formatnum:23000}} tuberkuløse i landet av disse var {{formatnum:12000}} smittefarlige. [[Norske kvinners sanitetsforening]] og [[Røde kors]] sto fra omkring 1890 sentralt i bekjempelsen av tuberkulosen.<ref>Skogheim, Dag: Tuberkulosen kjem attende. ''Dag og Tid'', 30. mai 2014.</ref> I 1928 ble [[Tubfrim]] opprettet for å skaffe penger til tuberkulosearbeid blant barn ved salg av brukte [[frimerke]]r.<ref>http://www.tubfrim.no/</ref>

På et møte i Bergen i 1889 vedtok den norske legeforening forholdsregler mot «Lungetæring og dermed beslægtede Sygdomme», kalt [[Tuberkuloseplakaten]], der det anbefales at gamle hus som hadde vært bebodd av flere tuberkulosepasienter, skulle nedvaskes, utrøykes og deretter stå tomme i minst ett år. En mann i [[Selje (kommune)|Selje]] fikk i 1911 innvilget kr 445 av fylkestinget for å brenne ned huset sitt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/i/41blgo|tittel=Fiskeren mistet konen og fem sønner|besøksdato=2024-02-05|dato=2021-01-10|språk=nb|verk=www.bt.no|sitat=To små brev forteller hvordan livet var da tuberkulosen herjet i Sunnhordland. Fiskeren vil brenne sitt eget hus i fortvilelse. (---) Sommeren 1930 fikk «Hrr Distriktslægen i Skånevik» to korte brev som gir et godt innblikk i hvordan livet kunne bli da tuberkulose var den store folkesykdom. (---) Det er imidlertid kjent fra Sogn og Fjordane at privatpersoner søkte fylkestinget om erstatning dersom de brente ned huset sitt på grunn av smittefrykt. En av dem, en mann fra Selje, fikk etter harde forhandlinger i fylkestinget i 1911, 445 kroner i erstatning for å brenne sitt hus.}}</ref>

Tuberkulose i familien kunne bety utestengelse fra både arbeid og sosialt samvær i årevis. Sommeren 1930 fikk distriktslegen i [[Skånevik]] brev fra en fisker (f. 1863) bosatt ved [[Sæbøvik]] på [[Halsnøy]] med bønn om økonomisk hjelp, så det ble mulig for ham å brenne ned huset sitt og bygge et nytt. Han hadde mistet både konen og de fem sønnene sine til tuberkulosen. Riktignok var han medeier i en fiskenot sammen med brødrene sine, men på grunn av smittefrykt hadde de ikke våget å la ham være med på fiske de siste 13 årene. Selv var han ikke smittet, men de fryktet smitte fra klærne hans. Derfor fikk han heller ikke besøk, og få våget å ha noen videre kontakt med ham. Den nest yngste sønnen var blitt innlagt på Ekely tuberkulosehjem på [[Valen]],<ref>{{kilde www|url=http://valestiftinga.no/ekely.html|tittel=«Ekely» ... Frå tuberkeloseheim til psykiatrisk pleie|utgiver=Valestiftinga|besøksdato=2022-06-03|språk=nn}}</ref> og den yngste satt i [[fosterhjem]] hos slektninger for å skape avstand til smitten, men det var for sent; begge døde. Antagelig fikk fiskeren innvilget søknaden sin. Han døde i 1936 som den siste av sin familie. Da var han fattigunderstøttet. Samme året var også datteren hans død, men ikke av tuberkulose. Etter henne har han stor etterslekt.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/41blgo/fiskeren-mistet-konen-og-fem-soenner Marianne Herfindal Johannessen: «Fiskeren mistet konen og fem sønner»], ''Bergens Tidende'' 9. januar 2021</ref>