Redigerer Tu Youyou (avsnitt)

== Utviklingen av en malariamedisin ==
Tu kunne fortsette sitt vitenskapelige arbeide i 1960- og 1970-årene, da det ellers var vanskelig for vitenskapsfolk på grunn av [[kulturrevolusjonen]]. I 1967, under [[Vietnamkrigen]], henvendte den nordvietnamesiske leder [[Hồ Chí Minh]] seg til den kinesiske statsminister [[Zhou Enlai]] for å få hjelp til å utvikle medisiner mot malaria, siden denne styrken svekket nordvietnamesernes evne til å slå tilbake mot sørvietnameserne og amerikanerne. Særlig langs den såkalte [[Ho Chi Minh-stien]] gjennom [[Laos]] og [[Kambodsja]] ble soldatene rammet av en form for malaria som var resistent mot [[klorokin]].

Siden også svært mange kinesere døde av malaria i det sørlige Kina, eksempelvis på øya [[Hainan]] og i [[Yunnan]]-provinsen, [[Guangxi]]-regionen, og [[Guangdong]]-provinsen, klarte Zhou Enlai å få [[Mao Zedong]] til å godkjenne et hemmelig forskningsprosjekt for å utvikle malariamedisin. Det ble kalt «Prosjekt 523», etter den dato det ble lansert, 23. mai 1967.<ref name="McKenna">[http://www.newscientist.com/article/mg21228382.000-the-modest-woman-who-beat-malaria-for-china.html The modest woman who beat malaria for China], by Phil McKenna, New Scientist, 15 November 2011</ref> Som ledd i dette prosjektet ble Tu Youyou først sendt til øya Hainan, der hun studerte malariapasienter.<ref>{{Cite web|url=http://www.theguardian.com/science/2015/oct/05/youyou-tu-how-maos-challenge-to-malaria-pioneer-led-to-nobel-prize|title=Tu Youyou: how Mao’s challenge to malaria pioneer led to Nobel prize|author=Tom Phillips|date=6. oktober 2015|publisher=The Guardian}}</ref> Mens hun var der, var hennes ektemann blitt [[Ut på langsbygda-bevegelsen|forvist til landsbygden]], noe som førte til at hennes datter måtte overlates til et småbarnshjem i Beijing.<ref name="McKenna" />

Vitenskapsfolk verden over hadde forsøkt å finne en ny kur mot malaria, og i dette arbeidet hadde over 240&nbsp;000 mulige botemidler blitt undersøkt og forkastet. I 1969 bestemte Tu seg for å studere om kinesiske urter kunne være løsningen. Hun startet med å ta for seg de klassiske verkene innen kinesisk tradisjonell medisin, og dro helt alene landet rundt for å snakke med eksperter på dette feltet. Hun samlet sine funn i en notatbok som etter hvert ble utgitt under tittelen ''En samling av enkeltstående praktiske resepter for anti-malaria'' (A Collection of Single Practical Prescriptions for Anti-Malaria). Her oppsummerte hun 640 resepter. Teamet hennes undersøkte over 2.000 tradisjonelle kinesiske resepter og fremstilte 380 ulike urteekstrakter som ble utprøvd på mus.<ref name="McKenna" />

Det viste seg at veksten sommermalurt (''[[Artemisia annua]]'') ga lovende resultater. Sommermalurt hadde tradisjonelt blitt brukt som botemiddel mot feberrier, som er et typisk symptom ved malaria. På et prosjektseminar dokumenterte Tu at en 1600 år gammel tekst beskrev hvordan man skulle fremstille et preparat basert på sommermalurt. Først fikk man ikke middelet til å virke, fordi de brukte kokende vann til å trekke ut virkestoffet, slik det var vanlig innen tradisjonell medisin. Tu Youyou oppdaget at ved å bruke en væske som holdt en lavere temperatur kunne man isolere et aktivt virkestoff fra planten. Tu sier at hun fikk ideen fra boken ''Håndbok med resepter for krisebehandling'', som var nedtegnet i 340 av [[Ge Hong]]. Han skrev at denne planten skulle trekkes i kaldt vann.<ref name="scimag">{{Cite web|url=http://news.sciencemag.org/asia/2011/09/lasker-award-rekindles-debate-over-artemisinins-discovery |title=Lasker Award Rekindles Debate Over Artemisinin's Discovery &#124; Science/AAAS &#124; News |publisher=News.sciencemag.org |accessdate=7. januar 2014}}</ref> Fremgangsmåten i boken lød: ''Legg en håndfull qinghao i en væske tilsvarende 0,4 liter vann, vri ut saften og drikk det hele''.<ref>{{Cite journal|title=Artemisinin: discovery from the Chinese herbal garden|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0092867411009500|journal=Cell|date=16. september 2011|volume=146|issue=6|pages=855–858|doi=10.1016/j.cell.2011.08.024|pmid=21907397|author=Miller L.H. and Su X.|publisher=Cell Press|location=CAMBRIDGE, MA 02139, USA|issn=0092-8674|pmc=3414217}}</ref> Etter å ha lest resepten på nytt innså Tu Youyou at det varme vannet hadde skadet plantens virkestoff; og hun utviklet derfor en metode der hun i stedet brukte [[Eter (kjemi)|eter]] på lav temperatur for å ekstrahere virkestoffet. Dyreforsøk viste at stoffet var meget effektivt når det ble injisert i mus og aper.<ref name="McKenna" />

Tu Youyou var selv det første mennesket som den nye medisinen ble utprøvd på. Hun uttalte senere at hun hadde stilt opp som forsøksperson fordi «dette var mitt ansvar som leder for forskningsgruppen». Hun klarte seg fint etter injeksjonen, og ga deretter klarsignal for å gjennomføre ytterligere kliniske tester med pasienter som led av malaria. Studien hennes ble publisert anonymt i 1977.<ref name="McKenna" /> På et møte med [[Verdens helseorganisasjon]] i 1981 fremla hun sine funn knyttet til artemisinin.<ref>{{Cite web|url=http://www.washingtonpost.com/news/wonkblog/wp/2015/10/06/how-a-secret-chinese-military-drug-based-on-an-ancient-herb-won-the-nobel-prize/|title=How a secret Chinese military drug based on an ancient herb won the Nobel Prize|date=6. oktober 2015|author=Jeff Guo|website=[[Washington Post]]}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.nature.com/nm/journal/v17/n10/full/nm.2471.html|title=The discovery of artemisinin (qinghaosu) and gifts from Chinese medicine|author=Youyou Tu|date=11. oktober 2011|publisher=[[Nature (journal)|Nature]]}} {{Doi|10.1038/nm.2471}}</ref>