Redigerer Tsunami (avsnitt)

== Historie ==
[[File:1755 Lisbon earthquake.jpg|thumb|[[jordskjelvet i Lisboa|Jordskjelvet og tsunamien i Lisboa]] i 1755.]]
Mens [[Japan]] kan ha den lengste nedtegnede historien på tsunamier, markerer de rene ødeleggelsene etter jordskjelvet og tsunamien i [[Indiahavet]] i 2004 det mest katastrofale av alle i moderne tid i antall døde.<ref> [http://www.bbc.com/news/world-asia-30602159 «Indian Ocean tsunami anniversary: Memorial events held»], BBC News 26. desember 2014</ref> Regionen rundt [[Sumatra]] er heller uvante med tsunamier fra jordskjelv av forskjellig styrke som jevnlig opptrer utenfor kysten.<ref>[http://www.australiangeographic.com.au/journal/the-10-biggest-tsunamis-in-history.htm/ «The 10 most destructive tsunamis in history»] {{Wayback|url=http://www.australiangeographic.com.au/journal/the-10-biggest-tsunamis-in-history.htm/ |date=20131204022559 }}, ''Australian Geographic'', 16. mars 2011.</ref>

Tsunamier er ofte en undervurdert fare i [[Middelhavet]] og i deler av [[Europa]]. Av historiske og nåværende (angående risikoantagelse) betydning er [[jordskjelvet i Lisboa]] i [[1755]] med påfølgende tsunami med bølgehøyde opp mot 20 meter; [[jordskjelvet i Calabria]] i sørlige Italia i [[1783]] som førte til anslagsvis like store tap som i Lisboa, opptil 50 000 mennesker;<ref> Jacques, E.; Monaco C.; Tapponnier P.; Tortorici L. & Winter T. (2002): [http://articles.adsabs.harvard.edu/cgi-bin/nph-iarticle_query?db_key=AST&bibcode=2001GeoJI.147..499J&letter=0&classic=YES&defaultprint=YES&whole_paper=YES&page=499&epage=499&send=Send+PDF&filetype=.pdf «Faulting and earthquake triggering during the 1783 Calabria seismic sequence»] (PDF) i: ''Geophysical Journal International''. '''147''' (3), s. 499–516. doi:[https://dx.doi.org/10.1046%2Fj.0956-540x.2001.01518.x 10.1046/j.0956-540x.2001.01518.x].</ref> og [[Jordskjelvet i Messina 1908|jordskjelvet i Messina]] i [[1908]] hvor tsunamien krevde mer enn 123 000 liv på [[Sicilia]] og [[Calabria]], og er en av de dødeligste naturkatastrofer i moderne Europa.<ref> USGS (4. september 2009): [ftp://hazards.cr.usgs.gov/web/data/pager/catalogs/ PAGER-CAT Earthquake Catalog], Version 2008_06.1, United States Geological Survey</ref> [[Storeggaraset]] var ett eller flere gigantiske undersjøiske skred ute i [[Norskehavet]] som forårsaket en stor tsunami. De gikk samtidig som følge av hverandre, eller med kort tid mellom hvert skred. Dette skjedde [[7. årtusen f.Kr.|for om lag 8 200 år siden]]. Tsunamien som skylte inn mot norskekysten og mot [[Island]], [[Grønland]], [[Shetland]], [[Færøyene]] og [[Skottland]]. Bølgen er kartlagt til å ha vært 10-12 meter høy på kysten av [[Møre]], inne i fjordene opp til 40-50 meter høy. På Shetland har bølgen vært minst 20 meter høy, og på Færøyene minst 14 meter. Så langt borte som i Lyngen i Troms har bølgen trolig vært minst fem meter høy.<ref name=Bondevik> Bondevik, Stein (2013): «Framleis grøne etter 8150 år i ei tsunami-avleiring i Lyngen» i: ''Tidsskriftet Ottar'' '''294'''</ref>

Så tidlig som 426 f.Kr. spurte den greske historikeren [[Thukydid]]es i sin bok om [[peloponneskrigen]] om årsakene til tsunami, og han var en av de aller første som argumenterte at jordskjelv i havet måtte være årsaken.<ref> Thukydides: [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Thuc.+3.89.1 ''A History of the Peloponnesian War'', 3.89.1–4]</ref><ref> Smid, T. C. (April 1970): ''‘Tsunamis’ in Greek Literature. Greece & Rome''. '''17''', 2. utg., s. 100–104.</ref>

{{sitat|Årsakene, i min mening, av dette fenomen må bli søkt i jordskjelv. Ved punktet hvor dets sjokk har vært mest voldelig er havet drevet tilbake, og brått kommer det tilbake med fordoblet kraft, og fører til oversvømmelser. Uten et jordskjelv kan jeg ikke se hvordan en slik ulykke kunne skje.| Thukydides <ref> Thukydides: [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Thuc.+3.89.1 ''A History of the Peloponnesian War'', 3.89.5]</ref>}}

Den romerske historikeren [[Ammianus Marcellinus]]<ref> Ammianus Marcellinus: ''Res Gestæ'' 26.10.15-19</ref> beskrev den typiske sekvensen til en tsunami hvor havet brått trekker seg tilbake og en påfølgende enorm bølge som følge av [[jordskjelvet ved Kreta]] i [[365]] e.Kr. som herjet og ødela storbyen [[Alexandria]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]]:<ref> Kelly, Gavin (2004): «Ammianus and the Great Tsunami» i: The Journal of Roman Studies. 94 (141), s. 141–167. doi:[https://dx.doi.org/10.2307%2F4135013 10.2307/4135013]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/4135013 4135013].</ref><ref>Stanley, Jean-Daniel; Jorstad, Thomas F. (2005): [http://gsa.confex.com/gsa/2005AM/finalprogram/abstract_96386.htm ''The 365 A.D. Tsunami Destruction of Alexandria, Egypt: Erosion, Deformation of Strata and Introduction of Allochthonous Material''] {{Wayback|url=http://gsa.confex.com/gsa/2005AM/finalprogram/abstract_96386.htm |date=20170525095324 }}</ref> 

Marcellinus fortalte at kort etter daggry, og etter at det først hadde vært voldsomme tordenslag, og hele jorden rystet og skalv, før brått havet trakk seg tilbake. Dets bølger rullet utover havet og etterlot avgrunnen i dypet som berg og daler. Mangfoldige sjøskapninger lå igjen på bunnen sammen med skip som var strandet som de lå på tørt land. Undrende vandret folk ut og fanget fisk med hendene, og mens de drev på med dette kom brått havet tilbake i enorme bølger og oversvømmet med voldsom kraft øyene og omfattende områder på fastlandet. Vannet kom tilbake da de var minst forventet, slo flate talløse bygninger i byen og drepte mange tusener ved drukning. Skip ble ødelagt av de rasende elementene, og likene etter folk lå drept blant skipsvrakene, liggende opp eller ned. Andre store skip havnet oppå hustakene og andre ble kastet langt inn i innlandet...<ref> Kelly, Gavin (2004): «Ammianus and the Great Tsunami» i: ''The Journal of Roman Studies'', '''94''', s. 141–167, doi:[https://dx.doi.org/10.2307%2F4135013 10.2307/4135013], s. 141</ref>