Redigerer Tsjornobyl kjernekraftverk (avsnitt)

== Byggingen ==
'''V.I. Lenin Kjernekraftverk''' ''(russisk: Чернобыльская АЭС им. В.И.Ленина)'' som det var kjent som i sovjettiden, bestod av fire [[Atomreaktor|reaktorer]] av typen {{Ikkerød|RBMK|RBMK-1000}}, hver med en kapasitet til å produsere 1000 [[megawatt|MW]] med elektrisk kraft (3.2 [[Gigawatt|GW]] med [[termisk energi|termisk]] kraft).

Byggingen av kraftverket og byen Pripyat, som skulle huse arbeidere og deres familier, begynte med reaktor nr. 1 i [[1970]]. Dette var det tredje kjernekraftverket i [[Sovjetunionen]] med reaktorer av typen RBMK (etter [[Leningrad kjernekraftverk]] og [[Kursk kjernekraftverk]]), og det første kjernekraftverket på Ukrainsk jord noensinne. Reaktor nr. 1 stod ferdigstilt i [[1977]], og ble etterfulgt av nr. 2 i [[1978]], nr. 3 i [[1981]] og nr. 4 i [[1983]]. Ytterligere to reaktorer (nr. 5 og 6), hver med en produksjonskapasitet på 1000 MW, var under bygging da ulykken inntraff.<ref name="WNN">{{Kilde www|url = http://www.world-nuclear-news.org/newsarticle.aspx?id=13304&LangType=2057|tittel = Decommissioning at Chernobyl|besøksdato = 15. juni 2009|utgivelsesdato = 26. april 2007|utgiver = World Nuclear News|språk = engelsk|arkiv-dato = 2010-08-23|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20100823095416/http://www.world-nuclear-news.org/newsarticle.aspx?id=13304&LangType=2057|url-status=død}}</ref> Reaktor nr. 5 var nesten ferdig på ulykkestidspunktet, og var planlagt satt i drift høsten 1986. Etter ulykken har  denne reaktoren blitt forlatt, og man kan i dag se at bygningskranene fortsatt står der.

Strukturen for reaktor nr. 1 og 2 ved kraftverket var veldig ulik fra reaktor nr. 3 og 4, på den måten at de hadde et mer robust system for lokalisering av ulykker.  Kontrollrommene for reaktor nr. 3 og 4 lå ved siden av reaktorene, uten noen ekstra [[betong]]- eller [[stål]]vegg. Men kontrollrommene for reaktor nr. 1 og 2 lå bak reaktorene, med en tykk betongvegg mellom de to. Det har i ettertid blitt hevded at dersom den samme ulykken hadde skjedd ved reaktor nr. 1 eller 2, ville den ha holdt seg mer innenfor bygningen, og at taket på reaktoren kunne ha blitt reparert etter ulykken, i stedet for å bygge en [[sarkofag]]. 

Alle reaktorene ved kraftverket var av typen RBMK-1000, lettvannskjølt og grafittmoderert, en sovjetisk type atomreaktor som kun ble brukt i [[Sovjetunionen]], og aldri [[eksport]]ert. Disse reaktorene er hovedsakelig designet for å lage [[plutonium]] for [[atomvåpen]], med elektrisk kraft som et [[biprodukt]]. [[Grafitt]]en brukes som en moderator for å bremse [[nøytron]]ene under en [[kjernefysisk fisjon|fisjon]]. Disse modellene blir regnet som verdens farligste blant annet på grunn av brannfaren i [[grafitt]]en og fordi de mangler en sikkerhetsinneslutning rundt reaktoren som kan hindre utslipp ved en ulykke.<ref name="NU">{{Kilde www|url = http://www.nu.no/saker/energi/atom/art-041124virkningene_av_tsjernobylulykken.html|tittel = Virkningene av Tsjernobyl-ulykken|besøksdato = 15. juni 2009|etternavn = Lundberg|utgivelsesdato = 24. november 2004|utgiver = Natur og Ungdom}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Under ulykken i 1986 ble temperaturen så høy at grafitten smeltet fast og tok fyr.