Redigerer Tsjingiz Ajtmatov (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Han var født inn i en nomadefamilie, av en [[kirgisere|kirgisisk]] far og en [[tatarer|tatarisk]] mor.{{Tr}} Han opplevde som niåring at faren ble arrestert, dømt og henrettet for borgerlige avvik, og sluttet seg selv til kommunistpartiet og hadde partiverv og -oppgaver. Han ble likevel regnet som en moderat kritiker.{{Tr}} Ajtmatov var venn og alliert av [[Mikhail Gorbatsjov]] i dennes [[perestrojka]]bestrebelser.{{Tr}}

===Karriere===
Ajtmatov studerte ved sovjetisk skole og fikk tidlig arbeidserfaring. Som fjortenåring var han assistent til sekretæren for landsbysovjetet. Han arbeidet senere som skatteinnkrever, stuer, ingeniørassistent og meget annet.

Ajtmatov utga sine første fortellinger i 1952, mens han studerte til [[agronom]]. Ajtmatov var da sekretær på et kollektivbruk, senere journalist for ''[[Pravda]]'', og redaktør for tidsskriftene [[Literaturnaja gazeta|''Literaturnaja gazeta'']] og [[Novyj mir|''Novyj mir'']].

:«''Ajtmatov skrev fantastiske romaner om ung kjærlighet som "Dsjamilia" og "Tidlige traner", og var dessuten en slags kirgisisk variant av [[Mikkjel Fønhus]] med glitrende, men pessimistiske dyreskildringer. Han hadde ingen glødende tro på framskrittet [...] Hans beskrivelser av kollisjonene mellom nomadenes tradisjoner og kollektiviseringen har en utrolig litterær kraft''»<ref>Bjarne Botnen i Vårt Land, 18.6.2008</ref>

I løpet av 1970-årene distanserte han fra [[Sosialistisk realisme|den sosialistiske realisme]].{{Tr}} Romanen ''[[Plakha]]'' («retterstedet») gav i 1986-1987 viktige litterære impulser for [[perestroika]]en.{{Tr}}

Ajtmatov var fra 1990 Kirgisistans [[ambassadør]] til [[EU]], [[NATO]], [[UNESCO]] og [[Benelux]]-landene, senere også til [[Frankrike]]. Han var far til den kirgisiske utenriksministeren [[Askar Ajtmatov]].

Han mottok [[Leninprisen]] i 1963 og ble [[Helt av det sosialistiske arbeid (Sovjetunionen)|Helt av det sosialistiske arbeid]] i 1978.