Redigerer Truman Capote (avsnitt)

== Biografi ==
=== Første år ===
Truman Capote ble født under navnet Truman Streckfus Persons i [[New Orleans]] i [[Louisiana]]. Hans foreldre var kjøpmannen Archulus «Arch» Persons og den da 16-årige Lillie Mae Faulk.<ref>Clarke, Gerald (1988): [http://books.google.com/books?id=P3dZmQf2wOIC&pg=PA4&lpg=PA4&dq=%22lillie+mae+faulk%22&source=web&ots=yFUd3a75Q5&sig=BtxUAr9XkXRq6Qpeju6ExUiromc ''Capote: A Biography''], ss. 4–7. Books.google.com.</ref> Da Truman var 4 år, skilte foreldrene seg, og han ble sendt til morens søster i Monroeville i [[Alabama]] som oppdro ham. Han var ensom, og lærte seg selv å lese før han begynte på skolen. Som 8-åring begynte han å skrive, og ifølge ham selv skrev han sin første bok i en alder av 9. Da han var 11 år gammel skrev han regelmessig, som regel i perioder på 3 timer hver dag.<ref>Inge, M. Thomas, red (1987): [http://books.google.com/books?id=WWZ3XEQy6X0C&pg=PA169&dq=nine+%22truman+capote%22&lr=&num=100&as_brr=0&sig=rtcE3guweu6rY8xhDZNlJXGnpnU#PPA21,M1 ''Truman Capote Conversations'': Patti Hills intervju fra ''Paris Review'' 16 (1957)], University Press of Mississippi. Books.google.com.</ref> Ved et tidspunkt leverte han fra seg novellen «Old Mrs. Busybody» til skrivekonkurranse for barn som var sponset av Mobile Press Register, og Capote fikk anerkjennelse for sitt tidlige litterære arbeid fra Scholastic Art & Writing Awards i 1936.<ref>[http://www.artandwriting.org/people/alumni# «People»] {{Wayback|url=http://www.artandwriting.org/people/alumni |date=20091005105951 }}. ''Alliance for Young Artists & Writers''.</ref> I Monroeville var han nabo til og fikk et livslangt vennskap med [[Harper Lee]],<ref>Minzesheimer, Bob (17. desember 2007): [http://www.usatoday.com/life/books/reviews/2007-12-17-powers-capote_N.htm «'Kansas' imagines Truman Capote-Harper Lee rift»].'' USA Today''.</ref> forfatteren av romanen ''Drep ikke en sangfugl'' (1960). Figuren «Dill» i romanen er basert på Capote.<ref>Capote, Truman; M. Thomas Inge (1987): [http://books.google.com/books?id=WWZ3XEQy6X0C ''Truman Capote: conversations'']. University Press of Mississippi. s. 332. ISBN 0878052755.</ref><ref>Shields, Charles J. (2006): [http://books.google.com/books?id=j8cm3hxUd7MC ''Mockingbird: a portrait of Harper Lee'']. Macmillan. s. 34. ISBN 080507919X.</ref>

I 1933 flyttet han sammen med sin mor og hennes nye mann til [[New York]] hvor de bosatte seg. Morens nye mann, [[Cuba|kubanskfødte]] tekstilhandleren  Joseph Capote, adopterte Truman i [[1935]] som sin stesønn, og ga ham navnet Truman García Capote. Imidlertid ble Joseph dømt for underslag og kort tid etter gikk hans inntektsgrunnlag nedenom og familien ble tvunget til flytte fra [[Park Avenue]].

Om sine tidlige år kommenterte Capote: «Jeg begynte å skrive noenlunde seriøst da jeg var omtrent 11 år. Jeg sier seriøst i den forstand at som andre barn som gikk hjemme og øvde på fiolin eller piano eller hva nå det måtte være, pleide jeg å gå hjem fra skolen hver dag og jeg kunne skrive i rundt tre timer. Jeg var besatt av det.» I 1935 begynte han på [[privatskole]]n Trinity i New York, deretter på St. Joseph Military Academy.

I New York gikk han på [[privatskole]]n Trinity. Der gjennomførte han etter sigende en [[IQ]]-test hvor han fikk 215 poeng, det høyeste i skolens historie. Han avsluttet sitt skoleløp som 17-åring, etter å ha gått på Dwight School og Greenwich High School. Deretter fikk han arbeid i magasinet ''[[The New Yorker]]'', hvor han arbeidet i to år. I 1939 flyttet familien Capote til Greenwich (Connecticut)|Greenwich i Connecticut, og Truman begynte på Greenwich High School hvor han skrev både for skolens litterære magasin ''The Green Witch'' og skoleavisen. Da de flyttet tilbake til New York i 1942 begynte han på Franklin School, en privatskole på [[Upper West Side]], og tok sin eksamen der i 1943.<ref name="Gerald Clarke p.464">Clarke, Gerald (2005): ''Too Brief a Treat: The Letters of Truman Capote'']. Random House. s. 464. ISBN 0375702415.</ref> Det var alt han noen gang fikk av formell utdannelse.

Mens han fortsatt var på Franklin i 1943 begynte Capote å arbeide som kopist i kunstavdelingen i avisen ''The New Yorker'',<ref name="Gerald Clarke p.464" /> en jobb han beholdt i to år før han fikk sparken for å irritert poeten [[Robert Frost]].<ref>Shuman, R. Baird red. (2002): ''Great American Writers: Twentieth Century'', bind 2, New York: Marshall Cavendish, ss. 233–254.</ref> Flere år senere husket han tilbake, «Ikke en svært god jobb, alt det involverte var å sortere tegninger og klipp fra aviser. Dog, jeg var heldig som hadde den, særlig siden jeg var bestemt til aldri å sette en fot i et klasserom igjen. Jeg følte at enten var man eller så var man ikke en forfatter, og ingen kombinasjon av professorer kunne påvirke utgangen av det. Jeg tror fortsatt at jeg hadde rett, i det minste i mitt tilfelle.» Han forlot jobben for å leve sammen med sine slektninger i [[Alabama]], og begynte da å skrive på sin første roman, ''Summer Crossing''.<ref>Long, Robert Emmet (2000): «Truman Capote» i: ''Critical Survey of Long Fiction'', 2. rev. utg.: Literary Reference Center. EBSCO.</ref>

=== Vennskapet med Harper Lee ===
[[Fil:Truman Capote NYWTS.jpg|thumb|Capote, fotografert i [[1959]] av Roger Higgins.]]
[[Fil:Harper Lee Nov07.JPG|thumb|left|[[Harper Lee]] i [[2009]].]]
Capote og hans nabo fra Monroeville, [[Harper Lee]], bevarte et livslangt vennskap. Han baserte sin figur «Idabel» i ''Andre stemmer, andre rom'' på henne, og ble selv inspirasjon for figuren «Dill Harris» i hennes roman ''[[Drep ikke en sangfugl]]'' fra 1960. Capote omtalte henne en gang i et intervju ved å si «Herr og fru Lee, Harper Lees mor og far, levde ganske nært. Harper Lee var min beste venn. Har du noen gang lest hennes bok ''Drep ikke en sangfugl''? Jeg er en figur i den boken med handling fra den samme lille byen i Alabama hvor vi bodde. Hennes far var sakfører, og hun og jeg pleide å gå på alle [[rettssak]]ene hele tiden mens vi var barn. Vi gikk heller på en rettssak enn på en film.»<ref>Grobel, Lawrence (2000): ''Conversations With Capote'', Da Capo Press. ISBN 0306809443</ref> Som Capote er figuren «Dill» kreativ, dristig og kom fra en vanskeligstilt familie. Senere var Lee hans hjelper under forarbeidet til ''Med kaldt blod''.

En sommer i Monroeville kom en jente i 16-årsalderen på besøk til en nabofamilie. Hun knyttet seg raskt til den fem år yngre Capote, noe som gjorde ti år gamle Harper Lee sjalu. For henne var 16-åringen den eksotiske, eldre kvinnen som overtalte Capote til å rømme med seg. Men paret ble stoppet i nærmeste by, og Capote hentet hjem, mens Martha Beck ([[1920]]-51) ble sendt tilbake til sine foreldre.<ref>https://crimereads.com/harper-lee-and-truman-capote-partners-in-crime/</ref> Senere i livet ble Martha Beck og partneren hennes kjent som ''the Lonely Hearts Killers''.<ref>[https://monstrousindustry.wordpress.com/2014/09/10/alleluia-the-lonely-hearts-killers/ ''The lonely hearts killers'']</ref>

=== Forfatterkarriere ===
I perioden 1943&ndash;1946 skrev Truman Capote en hel rekke [[novelle]]r og korte fortellinger, blant annet «A Mink of One's Own», «Miriam», «My Side of the Matter», «Preacher's Legend», «Shut a Final Door» (som han vant en O. Henry-pris for i en alder av 24 år) og «The Walls Are Cold», som han fikk publisert i flere magasiner, blant annet ''Mademoiselle'', ''The New Yorker'' og ''The Atlantic Monthly''. I juni 1945 trykte ''Madmoiselle'' fortellingen «Miriam» som fikk en pris for beste førsteutgitte fortelling i 1946. Capote ble akseptert ved [[Yaddo]], en kunstnerkoloni på 1,5&nbsp;km² ved [[Saratoga Springs (New York)|Saratoga Springs]] i New York. Han støttet senere [[Patricia Highsmith]] som Yaddo-kandidat og hun skrev romanen ''Strangers on a Train'' der. I et intervju i ''Paris Review'' i 1957 uttalte Capote følgende om sin teknikk for å skrive noveller:

{{Sitat|Ettersom hver fortelling presenterer sine egne tekniske problemer kan man innlysende ikke generalisere om dem på grunnlag av to-ganger-to-er-lik-fire. Å finne den rette formen for din fortelling er ganske enkelt å komme til den mest naturlige måten å fortelle historien. Prøven på om eller ikke en forfatter har definert den naturlige formen på hans fortelling er bare dette: Etter å ha lest den, kan du tenke deg den annerledes, eller stilner den din fantasi og synes du for deg være den absolutte og endelige? Om en appelsin er endelig. Om en appelsin er noe naturen har gjort akkurat riktig.}}

Random House, utgiveren av hans roman, ''Andre stemmer, andre rom'' (se nedenfor), gikk videre for å dra nytte av denne romanens suksess ved å utgi novellesamlingen ''A Tree of Night and Other Stories'' i 1949. I tillegg til  «Miriam», denne samlingen hadde også «Shut a Final Door». Først utgitt i ''The Atlantic Monthly'' i august 1947, «Shut a Final Door» vant en O. Henry-pris (førsteplass) i 1948. Etter at ''A Tree of Night'' ble utgitt fikk Capote en depresjon mens han reiste rundt i [[Europa]], blant annet opphold på [[Sicilia]]. Det første til at en samling med hans reiseessay fra Europa, ''Local Color'' (1950), noe som ga ham en økende interesse for å skrive [[sakprosa]].

=== Første roman, ''Andre stemmer, andre rom'' ===
[[Fil:Truman Capote 1948.jpg|thumb|Capote fotografert av Carl Van Vechten, 1948. [[Jean Cocteau]] skal ha sagt til [[Colette]]: «Ta ikke feil av ham. Han ligner en ti år gammel engel. Men han er uten alder og har en stygg tankegang.»<ref>Beyer, Edvard, red. (1972): ''Verdens litteraturhistorie''. Bind 12 «Etterkrigstiden». Cappelen. s.329</ref>]]
Etter kritikersuksess Capote fikk for en av sine noveller, «Miriam» (1945), skaffet ham oppmerksomhet hos utgiveren [[Bennett Cerf]], og førte til en kontrakt med forlaget [[Random House]] på å skrive en roman. Med et forskudd på 1500 dollar reiste Capote tilbake til Monroeville og begynte å skrive på ''Andre stemmer, andre rom'', og fortsatte på manuskriptet i [[New Orleans]], Saratoga Springs (New York), og [[Nord-Carolina]], og fullførte det til slutt i [[Nantucket County|Nantucket]] i [[Massachusetts]]. Romanen ble utgitt i 1948, og Capote beskrev den symbolske fortellingen som «en poetisk eksplosjon i meget undertrykt emosjon». Romanen er en delvis selvbiografisk refraksjon av Capotes barndom i Alabama. Tiår senere kommenterte han i ''The Dogs Bark'' (1973):

{{Sitat|''Andre stemmer, andre rom'' var et forsøk på å fordrive demoner, en ubevisst, aldeles intuitivt forsøk som jeg ikke var oppmerksom på, unntatt for noen få hendelser og beskrivelser, av dets vesen i noe alvorlig grad selvbiografisk. Når jeg leser den på nytt nå, finner jeg slikt selvbedrag utilgivelig.}}

Fortellingen fokuserer på den 13 år gamle Joel Knox i tiden etter at han har mistet sin mor. Joel blir sendt fra [[New Orleans]] i [[Louisiana]] for å leve med sin far som hadde forlatt da han ble født. Ved ankomsten til Skully's Landing, et meget stort, forfallent herskapsbolig på landsbygda i [[Alabama]], møter Joel sin triste stemor Amy, den utsvevende [[Transvestisme|transvestitten]] Randolph, og den trassige Idabel, en pike som blir hans venn. Han ser også en spøkelsesaktig «skeiv dame» med «feite, dryppende krøller» som glor på ham fra et vindu i øverste etasje. Til tross for Joels spørsmål er svarene om hvor hans far befinner seg et mysterium. Da han til sist får lov til å møte sin far er Joel forskrekket over å finne ut at han er rammet av [[tetraplegi]], en lammelse i rygg og lemmer, etter å ha ramlet ned trappene etter å ha blitt uoppmerksomt skutt av Randolph. Joel stikker av med Idabel, men blir rammet av [[lungebetennelse]] og kommer til sist tilbake til Landing hvor han blir pleiet frisk av Randolph. Underforstått i siste avsnitt er at den «skeive damen» fra vinduet er Randolph i hans gamle [[Mardi Gras]]-kostyme.

Gerald Clarke har i biografien ''Capote: A Biography'' (1988) beskrevet konklusjonen: «Til sist, når han går får å møte den skeive damen i vinduet har Joel akseptert sin skjebne som er å være [[homofil]], til alltid å høre andre stemmer og leve i andre rom. Dog, erkjennelsen er ikke en overgivelse, det er en frigjøring. «Jeg er meg,» han huier. «Jeg er Joel, vi er alltid det samme folket.» I en mening har Truman frydet seg over at han hadde inngått fred med sin egen identitet.»

=== Det kontroversielle fotografi ===
[[Fil:Truman Capote 1924 1.jpg|thumb|En annen utgave av en poserende Capote, fotografert av Carl Van Vechten, 1948.]]
''Andre stemmer, andre rom'' havnet på New York Times' bestselgerliste og forble der i ni uker, og solgte mer 26 000 kopier. Promoteringen og kontroversen rundt hans roman førte til at Capote ble berømt. Et [[fotografi]] fra 1947, fotografert av [[Harold Halma]], ble benyttet i markedsføringen av boken: en dekadent ungdom, livstrett henslengt på en sofa, og med et uttrykk som om han kjente alle laster. Både bokens stil og livssyn svarte til forfatterportrettet.

Capote påstod at bildet var et resultat av et uoppmerksomt øyeblikk, men ifølge Gerald Clarkes biografi om forfatteren hadde han selv posert foran kameraet og var selv ansvarlig for den voldsomme oppmerksomheten det gav. Dessuten var bildet med på å gi Capote den offentlige personligheten han ønsket. Det viste Capote som liggende på sofa og stirret bistert inn i kamera. Gerald Clarke skrev i sin biografi fra 1988 at «Det berømte fotografiet: Harold Halmas foto på omslaget av ''Andre stemmer, andre rom'' førte til like mye oppstyr og kontrovers som teksten innenfor omslaget. Truman hevdet at bildet var blitt tatt i et oppmerksomt øyeblikk, men det faktiske forhold var at han posert selv og var ansvarlig både for bildet og utgivelsen av det.» Mye av den tidlige oppmerksomheten som Capote fikk var sentrert rundt de ulike fortolkningene av dette bildet, blant annet at det var antydende. I henhold til Clarke skapte bildet et «spetakkel» og ga Capote «ikke bare et litterært, men også den offentlige oppmerksomheten han alltid hadde ønsket.» Fotoet gjorde et stort inntrykk på den da tyve år gamle [[Andy Warhol]] og som stadig snakket om bildet og skrev fanbrev til Capote.<ref>[http://www.warholstars.org/warhol1/2trumancapote.html «2. Truman Capote»]. ''Warholstars.org''. 3. juli 1952.</ref> Da Warhol flyttet til New York i 1949 gjorde han tallrike forsøk på å møte Capote, og Warhols fascinasjon med forfatteren førte til hans første enmanns show i New York, ''Fifteen Drawings Based on the Writings of Truman Capote'', som ble stilt ut på Hugo Gallery i tiden 16. juni-3. juli 1952.<ref>[http://www.warholfoundation.org/legacy/biography.html «Andy Warhol biography»] {{Wayback|url=http://www.warholfoundation.org/legacy/biography.html |date=20110322222323 }}, ''The Andy Warhol Foundation for the Visual Arts''</ref>

Da bildet ble trykket opp på nytt sammen med anmeldelser og omtaler i magasiner og aviser var det noen lesere som fant det komisk, mens andre ble opprørte da de oppfattet forfatterens positur utfordrende og med seksuelle undertoner. ''Los Angeles Times'' rapporterte at Capote så ut «som om han var drømmende overveide å gjøre noe skandaløst mot konvensjonell moral.» Forfatteren [[Merle Miller]] ble så opprørt at han sendte inn en klage på bildet i et utgiverforum, og fotoet av «Truman Remote», et ordspill på etternavnet og begrepet fjern, ble drevet [[satire]] med i vittighetesmagasinet [[MAD]]. Humoristen Max Shulman stilte opp for en identisk posering for et bokomslag for boken ''Max Shulman's Large Economy Size'' (1948). En [[revy]] på Broadway, ''New Faces'' (og den påfølgende filmen) hadde en sketsj hvor Ronny Graham parodierte Capote og bevisst kopierte hans posering i Halmas foto. Random House brukte fotografiet i sin reklamekampanje med teksten «Dette er Truman Capote», og store plakater av dette ble stilt ut vinduene i bokhandlerne. I ettertid kan det være vanskelig å se hvorfor akkurat dette ikoniske bildet skulle bli oppfattet så [[demon]]isk, men det fortelles at en kvinne hadde sagt: «Jeg sier deg, han er bare så ung,» og da skal en annen kvinne ha svart, «Og jeg sier deg, om han ikke er ung, er han farlig!» Capote selv hadde stor glede i gjenfortelle denne anekdoten.

=== På teaterscenen og i filmen ===
Tidlig på 1950-tallet vendte Capote oppmerksomheten til [[Broadway]] og [[Hollywood]]. Han tilpasset sin novelle fra 1951, «The Grass Harp», til et skuespill i 1952, og den ble senere omformet til en [[musikal]] i 1972 og  ble filmatisert i 1995. Den ble fulgt av musikalen ''House of Flowers'' (1954) og som gjorde sangen «A Sleepin' Bee» populær. Capote skrev sammen med [[John Huston]] filmmanuset for Hustons film ''Beat the Devil'' (1953). Han reiste sammen med teaterproduksjon av ''[[Porgy and Bess|Porgy og Bess]]'' på turne gjennom [[Sovjetunionen]] og skrev en rekke artikler for ''The New Yorker'' som ble hans første bok med sakprosa, ''The Muses Are Heard'' (1956).

=== Frokost hos Tiffanys ===
''Frokost hos Tiffanys'' (fullstendige originaltittel ''Breakfast at Tiffany's: A Short Novel and Three Stories'') i [[1958]] besto av tittelnovellen ytterligere tre kortere noveller: «House of Flowers», «A Diamond Guitar» og «A Christmas Memory». Heltinnen i tittelnovellen, «Holly Golightly», ble en av Capotes mest kjente kreasjoner, og bokens prosa fikk [[Norman Mailer]] til å utrope Capote til intet mindre enn «den mest perfekte forfatter i min generasjon».

For Capote selv ble ''Frokost hos Tiffanys'' et vendepunkt, noe han utdypet i et intervju med Roy Newquist i ''Counterpoint'', 1964:

{{Sitat|Jeg tror jeg har hatt to karrierer. En var den tidlige utviklede karrieren, den unge personen som utga en rekke bøker som var virkelig ganske bemerkelsesverdige. Jeg kan lese dem selv nå og evaluere dem rosende, som om det var verker av en fremmed… Min andre karriere begynte, jeg tror den virkelig begynte med Frokost hos Tiffanys. Den involverer et annerledes synsvinkel, en helt annerledes prosastil til en viss grad. Faktisk er prosastilen en utvikling fra en til en annen — en kvisting og en uttynning til en mer dempet, klarere prosa. Jeg finner det ikke så stemningsfullt, på mange vis, som andre, eller selv som nyskapende, men det er mer vanskelig å gjøre. Men jeg er på intet vis i nærheten av hva jeg ønsker å gjøre, hvor jeg vil gå. Formoderlig er denne nye boken så nært som kommer til få, i det minste strategisk.}}

=== ''Med kaldt blod'' ===
[[Fil:Clutter home Holcomb, KS March 2009.jpg|thumb|300px|Familien Cutters hjem i Kansas.]]
Som man kan se den biografiske filmen fra [[2005]], ''[[Capote]]'', med [[Philip Seymour Hoffman]] i hovedrollen som Truman Capote, ble boken ''[[Med kaldt blod (bok)|Med kaldt blod]]'' inspirert av en avisartikkel på 300 ord som sto på side 39 i avisen ''[[The New York Times]]'' den [[16. november]] [[1959]]. Avisartikkelen beskrev et uoppklart mord på familien Clutter i det flate jordbruksområdet Holcomb i [[Kansas]]. Artikkelens tekst, i seg selv nøktern og uanselig, var følgende:

:'''Rik bonde, 3 av familien, drept
:«En rik hvetebonde, hans hustru og deres to unge barn ble funnet skutt og drept i sitt hjem. De var drept av skudd fra [[haglgevær]] på nært hold etter å ha blitt bundet og kneblet. Faren, den 48 år gamle Herbert W. Clutter, ble funnet i kjelleren med sin sønn, Kenyon, 15. Hans hustru Bonnie, 45, og en datter, Nancy, 16, lå i sine senger. Det var ingen tegn på kamp, og ingenting var stjålet. Telefonlinjen var blitt kuttet. «Dette er åpenbart en sak med en [[psykopati]]sk morder,» sa [[sheriff]] Earl Robinson. Herr Clutter var grunnlegger av Kansas' forening for hveteprodusenter. I [[1954]] hadde [[president Eisenhower]] utnevnt ham til en plass i ''Farm Credit Administration'', men Clutter flyttet aldri til [[Washington DC]]. Styret representerte tolv bondedistrikter i landet. Han var også lokalt medlem av Jordbruksdepartementets styre for prisstabilisering og aktiv i hveteprodusentenes forening. Clutters gård dekket bortimot tusen ''acres'' (4&nbsp;km²) i et av de rikeste hveteområdene. De døde ble oppdaget av to av Nancys klassevenninner, Susan Kidwell og Nancy Ewalt. Sheriff Robinson sa at den sist kjente kommunikasjonen med herr Clutter skjedde kvelden før, da han snakket med naboen Gerald van Vleet om gården. Familiens to eldste døtre var ikke hjemme. Beverly studerte ved Universitetet i Kansas, og den andre var gift og bosatt i [[Illinois]].»<ref>[http://www.nytimes.com/ads/capote/capote_13.html «Wealthy Farmer, 3 of Family Slain»], ''The New York Times'', 16. november 1959. Nytimes.com.</ref>

Capote ble fascinert av denne korte nyhetsartikkelen og reiste sammen med [[Harper Lee]] til Holcomb, der ugjerningen fant sted. I løpet av få dager ble Capote kjent med alle som var involvert i etterforskningen, og de fleste beboerne i småbyen. Framfor å gjøre notater under intervjuer, lagret Capote samtalene i minnet og noterte straks intervjuene var gjort. Han hevdet at hans minne for samtaler var testet til å være «over 90 %».<ref>Truman Capote & Jann Wenner: ''Truman Capote: Conversations'', red. M. Thomas Inge (intervjuet i 1973, utgitt i 1987, Mississippi, University Press of Mississippi), s. 297.</ref> Harper Lee var til stor hjelp for Capote i prosessen. Som kvinne ble hun lettere kjent med lokalsamfunnets kvinner.

''Med kaldt blod'' ble utgitt i [[1966]] av Random House etter å ha gått som [[føljetong]] i ''The New Yorker''. Det var ifølge Capote en «nonfiction novel» og brakte ham litterær anerkjennelse da den ble en internasjonal [[bestselger]]. Capote hadde brukt lang tid på å følge saken, etterforskerne, innbyggerne i Holcomb, og etter at drapsmennene var tatt, tilbrakte Capote hundrevis av timer med dem i fengselet. Han skrev ned deres fortelling om mordene, flukten, hvordan de ble tatt, om deres oppvekst og om rettssaken. Han var til stede da de ble henrettet. Clutter-familien var respekterte, arbeidsomme, gudfryktige og bra mennesker. De var det ideelle USA, som på brutalt vis møtte «det andre» USA da de to morderne uten egentlig motiv brøt seg inn og myrdet dem. Både Smith og Hickock hadde hatt en forkvaklet barndom med alkoholiserte foreldre og søsken som hadde begått selvmord; Smith var full av komplekser for sin fysiske skrøpelighet, og Hickock var en følelseskald kyniker med to havarerte ekteskap. Begge var tungt [[Tatovering|tatoverte]]. [[14. april]] [[1965]] ble de henrettet, seks år efter mordene. Capote skrev selv: «Jeg var der fordi de ønsket det. Det var en grusom opplevelse. Noe jeg aldri helt kommer over.» Selv hevdet han at ''Med kaldt blod'' «skrapte meg helt inn i [[beinmarg]]en».<ref>https://www.thedailybeast.com/capotes-masterpiece-in-cold-blood-still-vivid-at-50</ref>

=== Fiksjon eller fakta? ===
[[Fil:Truman Capote by Jack Mitchell.jpg|thumb|Den aldrende Tuman Capote, fotografert av Jack Mitchell, 1980.]]
Utgivelsen av ''In cold blood'' skapte en heftig diskusjon om kunstnerens ansvar. I hvilken grad hadde Capote med sitt nærvær påvirket saken og dens utfall? Det er innlysende at boken ville ha mistet mye av sin kraft om morderne var blitt erklært utilregnelige. Boken og Capote hadde behov for at de ble henrettet. Det ble hevdet at tittelen, ''Med kaldt blod'', like mye var en karakteristikk av forfatteren selv. Den britiske kunstkritikeren Kenneth Tynan mente at Capote var ansvarlig for at morderne ble henrettet. Ellers hadde bokens slutt blitt hengende i luften. Tynan mente at Capote hadde gjort "mindre enn han kunne for å redde dem".<ref>Plimpton, George (1998): [http://books.google.com/books?id=9DUhsNC9SXEC ''Truman Capote: In Which Various Friends, Enemies, Acquaintences and Detractors Recall His Turbulent Career'']. Anchor Books. ISBN 9780385491730.</ref>

Boken beskriver fru Meier og Perry som nære, men til Phillip K. Tompkins fortalte hun at hun tilbrakte liten tid og snakket lite med ham, og hun benektet at hun hørte ham gråte. Tompkins konkluderte med at «Capote hadde kort sagt skrevet et litterært verk...Ved å insistere på at hvert ord i boken er sant, har han gjort seg selv sårbar overfor lesere innstilt på å gå dette grundig etter i sømmene.»<ref>May, John: [http://hqinfo.blogspot.com/2006/07/truman-capote-truth-and-lies.html «Truman Capote: Truth and Lies»], ''The Generalist'' 25. juli 2006</ref>
Jack Olsen, journalist og forfatter, skrev at boken hadde innbrakt noe slikt som 6 millioner 1960-dollar, og at ingen ønsket å diskutere om noe var galt når det var snakk om slike beløp. Olsens kritikk ble sitert i ''Esquire''. Capote avfeide det med at «Jack Olsen er bare sjalu».<ref>Jack Olsen sa siden at «Det var sant, selvfølgelig. Jeg var sjalu — alle de pengene? Jeg hadde blitt satt på Clutter-saken av Harper & Row inntil vi fant ut at Capote og Harper Lee allerede hadde vært på saken i Dodge City i seks måneder. Den boken gjorde to ting. Den gjorde kriminalitet fra virkeligheten til en interessant, vellykket kommersiell sjanger, men startet også prosessen som rev den ned. Jeg varslet på mitt eget svake vis. Jeg hadde bare utgitt et par bøker den gang — men siden det var en slik fortrinnlig skrevet bok var det ingen som ønsket å høre (innvendinger) om den.» Sitert og oversatt fra Hood, Michael (vinteren 1998-1999): [http://www.jackolsen.com/point.htm «True Crime Doesn't Pay: A Conversation with Jack Olsen»] {{Wayback|url=http://www.jackolsen.com/point.htm |date=20100603035325 }}, fra ''Point No Point''. Jackolsen.com.</ref>

Alvin Dewey jr., etterforskeren som skildres i ''Med kaldt blod'', har siden sagt at den siste scenen hvor han besøkte Clutters grav, var et påfunn av Capote, mens andre beboere i Kansas som Capote hadde intervjuet, hevdet at de eller deres slektninger ble feilsitert eller framstilt feilaktig.<ref>Van Jensen: [http://www2.ljworld.com/news/2005/apr/03/writing_history_capotes/ "Writing history: Capote’s novel has lasting effect on journalism"], Lawrence, ''Kansas Journal World'', 13. april 2005</ref>

Det ble også kritisert at det Capote hevdet var «ikke-fiksjon», i realiteten var oppdiktet. Et stykke i ''London Sunday Times'' i [[1992]] beskrev hvordan journalistene Peter og Leni Gillman undersøkte Capotes kilder for «Handcarved Coffins», en av novellene i ''Music for Chameleons'' (1980), med undertittelen «en ikke-fiktiv redegjørelse om en amerikansk forbrytelse». Det tok bare en ukes opphold i Kansas å finne ut av at handlingen ikke fant sted i [[Nebraska]], men bare en times kjøring fra åstedet for Clutter-drapene. Det var også en helt fiktiv gjengivelse av det som hadde hendt med familien Anton, som bare tjente som Capotes utgangspunkt for en miks av fakta og fiksjon, reportasje og fantasi.<ref>Gillman, Peter og Leni: ''Hoax: Secrets That Truman Capote Took to the Grave'' (longform.org)</ref>