Redigerer
Trotskisme
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Trotskisme etter Trotskij== Etter Trotskijs død har trotskismen utviklet seg i en rekke ulike retninger, med til dels motstridende synspunkter i sentrale spørsmål. Felles for de fleste er imidlertid at de sporer sitt opphav tilbake til Den fjerde internasjonale. Obs – listen er ufullstendig. ===Den gjenforente fjerde internasjonale=== Den fjerde internasjonale hadde delt seg i to hoveddeler i 1953. Etter avskallinger i begge disse ble de igjen samlet i 1963. Politisk har denne tendensen blant annet tatt opp i seg [[økologi]]ske perspektiver som en sentral del av politikken. De senere årene har den imidlertid vært mest bemerket for sitt begrep om ''omgruppering''. Dette tar utgangspunkt i at den revolusjonære venstresida i dag er organisert etter skillelinjer som ikke lenger er relevante. Derfor er det viktigere for trotskistene å jobbe for omforente partier. Eksempler på dette er [[Rifondazione Comunista]] i [[Italia]] og [[Enhedslisten]] i Danmark. I Norge er [[Forbundet Internasjonalen]] tilsluttet denne retningen. ===CWI-tendensen=== CWI, eller [[Committee for a Workers' International]], ble grunnlagt av den såkalte ''[[Militant-tendensen]]'' i [[Storbritannia]]. Denne retningen gikk først inn for å arbeide innenfor de etablerte arbeiderpartiene, men etter at tendensen ble ekskludert fra [[Arbeiderpartiet (Storbritannia)|det britiske arbeiderpartiet]] på [[1980-tallet]] gikk de vekk fra denne strategien og inntok en analyse som tilsa at de tradisjonelle arbeiderpartiene nå var blitt kapitalistiske partier. Siden den gang har CWI-tilknyttede partier og bevegelser stilt kandidater i flere land, og er representert i parlamentet i [[Irland]]. I Norge var CWI-tendensen representert ved [[Sosialistisk Offensiv]]. ===IMT-tendensen=== IMT, eller [[International Marxist Tendency]], oppsto etter at CWI bestemte seg for ikke lenger å støtte de tradisjonelle arbeiderpartiene. I motsetning til CWI har IMT valgt å fortsette med ''entrisme'', dvs. å jobbe innenfor større arbeiderpartier. Tre IMT-medlemmer er representert i parlamentet i [[Pakistan]]. ===Internasjonale Sosialister=== Internasjonale Sosialister-tendensen oppsto da en gruppe rundt [[Tony Cliff]] i 1950 ble ekskludert fra den britiske seksjonen av Den fjerde internasjonale. Hoveduenigheten gikk på Sovjetunionens karakter, der Cliff mente det ikke lenger var snakk om en degenerert arbeiderstat, men et statskapitalistisk system. Følgelig har tendensen vært mer kritisk til selverklærte sosialistiske stater enn andre trotskistiske bevegelser, og er også krasse motstandere av enhver form for nasjonalisme. Tendensen legger også vekt på betydningen av arbeiderklassens spontanitet. Den britiske seksjonen, [[Socialist Workers' Party (Storbritannia)|Socialist Workers' Party]], er den klart største seksjonen. I Norge er tendensen representert ved [[Internasjonale Sosialister]]. ===Pathfinder-tendensen=== Pathfinder-tendensen er oppkalt etter forlaget til amerikanske [[Socialist Workers' Party (USA)|Socialist Workers' Party]] (som ikke må forveksles med det britiske partiet med samme navn). Tendensen oppsto på [[1980-tallet]] da deler av Den gjenforente fjerde internasjonale begynte å kritisere teorien om permanent revolusjon og begynte å nærme seg [[Partido Comunista de Cuba|Cubas kommunistiske parti]] og [[Sandinistiske frigjøringsfront|FSLN]] i [[Nicaragua]]. De orienterte seg også mot [[African National Congress|ANC]] og [[Thomas Sankara]]s styre i [[Burkina Faso]] mellom 1983 og 1987. Mot slutten av tiåret ble flere seksjoner ekskludert, og i 1990 forlot resten av støttespillerne internasjonalen. Tendensen har også forkastet betegnelsen ''trotskisme'', selv om Trotskij fortsatt er en av de viktigste teoretikerne. Selv om det er en liten gruppe er det i dag den eneste kommunistiske bevegelsen på [[Island]]. ===Den internasjonale kommunistunionen=== [[Den internasjonale kommunistunionen]] er uløselig knyttet til det franske partiet [[Lutte ouvrière]], hvis fremste talsperson [[Arlette Laguiller]] har oppnådd omkring 5% oppslutning i franske presidentvalg. Denne retningen kjennetegnes ved at de holder seg til en klassisk [[leninisme|leninistisk]] organisering, med blant annet hemmelige medlemskap. Politisk legger retningen sterk vekt på arbeidernes egne organisering. Selv om det også finnes seksjoner utenfor Frankrike er det kun her retningen har en oppslutning av betydning. ===Workers' World Party=== [[Workers' World Party]], som kun finnes i [[USA]], er et eksempel på hvordan en trotskisk bevegelse har beveget seg i retning av [[maoisme]]. Partiet oppsto da en gruppe innen Socialist Workers' Party forlot partiet på grunn av partiets kritikk av den kinesiske revolusjonen og Sovjetunionens inngripen i [[Ungarn]] i 1956. Partiets viktigste arbeidsfelt i dag er knyttet til motstand mot amerikansk [[imperialisme]] og støtte til partier, bevegelser og stater som står imot dette. Partiet støttet både den sovjetiske invasjonen av [[Afghanistan]] og [[Kina]]s brutale undertrykking av protestene på [[Den himmelske freds plass]] i 1989. Tidligere justisminister [[Ramsey Clark]] er blant dem som står partiet nær. ===Spartakistene=== Spartakistene, eller [[Det Internasjonale Kommunistforbundet]] er en retning som oppsto i USA gjennom kritikk av Socialist Workers' Partys støtte til den cubanske revolusjonen, og som i dag finnes i et titalls land. Bevegelsen gjør seg bemerket med å bruke mye tid på å kritisere andre revolusjonære bevegelser, og er også prinsipielle motstandere av enhver politisk-religiøs bevegelse. I USA har de også gjort seg bemerket ved å støtte ''North-American Man-Boy Love Association – NAMBLA'' som jobber for å legalisere [[pedofili]]. ===Posadistene=== Posadistene, oppkalt etter argentineren [[Juan Posada]], brøt ut fra Den fjerde internasjonale, på slutten av 1950-årene. Den viktigste grunnen var et ønske om et [[atomkrig]] som skulle tilintetgjøre kapitalismen og berede grunnen for sosialisme. I tråd med dette argumenterte de også for at [[Cuba]] burde ta [[Guantánamobukta]] tilbake fra USA. Fra 1960-årene begynte også bevegelsen å interessere seg for [[Uidentifisert flygende objekt]] og utenomjordisk liv, og mente at kontakt med utenomjordisk liv kunne bidra til å styrke kampen for sosialismen på jorda. Etter Posadas død i 1981 har bevegelsen stort sett kollapset. ===Lambertistene=== Lambertistene er oppkalt etter franskmannen [[Pierre Lambert]]. I 1993 opprettet han en internasjonale ved navn [[Den fjerde internasjonale - Internasjonal Senter for Rekonstruksjon]] med utgangspunkt i at han mente at Den gjenforente fjerde internasjonale hadde forlatt Trotskijs synspunkter. Ulikt andre trotskistiske retninger legger lambertistene stor vekt på det nasjonale spørsmålet, og [[Josef Stalin]]s skrifter om dette er svært viktige for lambertistenes virke.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon