Redigerer Tronfølgeloven (avsnitt)

== Tronfølgeloven av 1163 == 
Tronfølgeloven av 1163 ble til som en følge av en allianse mellom kirken og den norske statsmakten. Etter at Norge hadde fått sin egen [[erkebiskop]] i 1152-53, begynte kirken å arbeide for økt grad av selvstendighet og større inntekter, og det var også ønskelig at det skulle bli slutt på de mange [[Borgerkrigstiden|konfliktene]] mellom ulike tronkrevere. Erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] startet derfor et samarbeid med stormannen [[Erling Skakke]], som var gift med datteren til [[Sigurd Jorsalfare]] og hadde sønnen [[Magnus Erlingsson|Magnus]] med henne. Magnus var ikke kongssønn og hadde etter gammel skikk ikke krav på å bli konge, men kirken ønsket ham på tronen fordi han var ektefødt.
Magnus ble kronet til konge i 1163 og Tronfølgeloven ble vedtatt samtidig. Loven forbød samkongedømme og dikterte at det var kongens eldste, ektefødte sønn som skulle ha førsterett på tronen. Kirken skaffet seg samtidig innflytelse over kongevalget ved at biskopene fikk vetorett dersom de mente at kandidaten ikke var skikket til å styre landet.