Redigerer Trondhjems len (avsnitt)

== Historikk ==
I [[1308]] ble den gamle ordningen med [[lendmann]] fra [[Hird og hirdmenn|kongens hird]] avskaffet, og fylkesinndelingen i det [[sønnenfjells]]ke Norge ble erstattet av en [[syssel]]inndeling.

[[Svartedauden]] underminerte statsapparatet, og da det etterhvert kom på plass igjen hadde kirken fått betydelig makt (jfr. [[Sættargjerden i Tunsberg|Sættargjerden]] 1277).

Erkebiskopen i Nidaros fikk kongelig len 1475.

[[Olav Engelbrektsson]] fikk bygget [[Steinvikholm slott]], og residerte der, slik at lenet også ble kalt ''Stenvikholms len''. I jordeboken er erkebispesetets eiendom benevnt som "St. Olavs eiendomme". Det omfattet en dominerende del av Trøndelag. I tillegg fantes andre kirkelige gods: [[Bakkekloster len|Bakke klosterlen]] 
omfattet betydelig jordegods rundt Trondheim by i [[Strindafylke]], et 100-talls gårder og sagbruk i Selbu og Tydal, et 40-talls gårder i Orkdal (Byneset medregnet), og et 40-talls gårder og sagbruk i Gauldalen. [[Reinskloster len]] var dominerende i Rissa og Skaun.

Ved [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]] overtok kongen erkebiskopens gods som krongods. Andelen krongods i Trøndelag økte fra om lag 20% til om lag 60%.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dybdahl, Audun | utgivelsesår = 1989 | tittel = Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag | isbn = 8299186803 | forlag = Steinkjer museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017102048065 | side = 120}}</ref> Kirkens verdslige funksjoner ble også overført til lensherren.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hamre, Anne-Marit | utgivelsesår = 1983 | tittel = Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595 | isbn = 8270612936 | isbn = 8270612952 | isbn = 8270612960 | forlag = Norsk historisk kjeldeskrift-institutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062305068 | side = 9}}</ref>

Lensherren flyttet administrasjonen fra Steinvikholm til Trondhjem by 1556.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2002 | tittel = Museet Erkebispegården | forlag = Museet Erkebispegården | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2022021409801 | side = 35}}</ref>

På 1500-tallet var Norge inndelt i fire ''hovedlen'' eller ''slottslen'':
* [[Bohuslän|Båhus]]
* [[Akershus len|Akershus]] 
* [[Bergenhus len|Bergenhus]]
* Trondhjem

Hovedlenene hadde et varierende antall underlen og fogderier.

Trondhjem hovedlen omfattet opprinnelig [[Nord-Norge]]. I perioder var Nord-Norge underlagt Bergenhus. Det herjet tilnærmet handelskrig nordover langs kysten. Det var både pretensiøse lensherrer i Bergen, og særlig Hanseater som sto bak for å skaffe mest mulig handel til Bergen. I 1385 fikk Trondhjem invilget handelsprivilegier i de fire sjølenene Romsdal, Nordmøre, Fosen og Namdalen, de «Trondhjemske handelsprivilegier». Handel på Nordland og Finnmarken skulle tilkomme Trondhjem og Bergen i fellesskap. Privilegiene var viktigt for eksport av trelast og mineraler, og for import av korn.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Johansen, O.J. | utgivelsesår = 1931 | tittel = Trondhjem i svundne tider | forlag = Krogshus boktrykkeris forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121301033 | side = 128}}</ref>

Andre underlen utenfor dagens Trøndelag var [[Nordmøre len|Nordmøre]], [[Romsdal len|Romsdal]], [[Jämtland|Jemtland]] og [[Herjedalen]].

Lensordningen ble avviklet 1662, og hovedlenene ble gjort om til [[amt|stiftsamt]] uten grenseendringer.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2003 | tittel = Norsk historie | isbn = 8215001025 | forlag = Tano Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041108135 | side = 234}}</ref>