Redigerer Trondhjem Gassverk (avsnitt)

== Historie ==
Gassverket ble bygget på Kalvskinnet og kom i drift i januar 1853 som et privat aksjeselskap under navnet ''Trondhjems Gascompagnie''.<ref>O. Phil. ''Norges gassverker''. «Trondheim gassverk» s. 4</ref> Gassen som ble produsert var [[kullgass]], som ble utvunnet ved oppvarming av kull og var et biprodukt etter produksjon av [[koks]] til brensel. Gassen som ble produsert ved gassverket ble levert til byens hovedgater som belysning og til private bedrifter og husholdninger.<ref>Terje Bratberg. ''Trondheim byleksikon''. «Gassverket» s. 195</ref> I 1862 ble [[Bakklandet]] koblet på gassnettet og samme år ble verket utvidet. [[Fabriken ved Nidelven]] på Bakklandet hadde for øvrig gasskraftverk til eget bruk, men la ned dette i 1871 og koblet seg deretter på gassnettet.

I 1878 gikk den private konsesjonsperioden ut og gassverket hjemfalt deretter til Trondheim kommune som tok over verket etter takst.<ref>[https://www.ssb.no/a/histstat/aarbok/tab-2000-10-25-05.html SSB.no – Historisk statistikk, Gassverk i de største byene etablert mellom 1848 og 1913] (Besøkt 11. november 2022)</ref><ref>O. Phil. ''Norges gassverker''. «Trondheim gassverk» s. 5</ref> I 1882 ble gassnettet utvidet, hvor det blant annet ble lagt rørledning frem til den da nyoppførte [[Trondheim sentralstasjon]] på [[Brattøra]]. Gassverket fikk en sterkt konkurrent i etableringen av private elektrisitetsanlegg fra 1880-årene og deretter fra åpningen av den første kommunale elektrisitetsverket i 1901. Gass var likevel godt etablert og i 1906 var over 720 gatelykter i byen drevet med gass. I tillegg ble det fra 1908 anlagt gassledninger kostnadsfritt til husholdninger, samt at kostnaden for gass var rimeligere enn elektrisitet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Stig Kvaal | utgivelsesår = 2000 | tittel = En spenningshistorie: Trondheim energiverk gjennom et århundre | isbn = 8299574900 | forlag = Trondheim energiverk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021100052 | side = 89 }}</ref> Utover 1910-årene ble det klart at gassverket på Kalvskinnet manglet arealer for utvidelse av verket. Dette førte til at det ble planlagt flytting til en mer egnet eiendom øst i byen. 

Et nytt gassverk ble oppført i perioden 1914–1920 ved Jarlheimsletta, som ligger mellom [[Lilleby]], [[Lade]] og [[Nyhavna]]. Dette nye anlegget var tegnet av arkitekt [[Sverre Pedersen]] og ble gradvis tatt i bruk fra 1916, mens verket på Kalvskinnet ble tatt ut av drift og lagt ned i 1917.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Wilhelm K. Støren | utgivelsesår=1983 | tittel=Sted og navn i Trondheim | utgivelsessted=Trondheim | forlag=Brun Bokhandels forlag | side=99–100 | isbn=82-7028-471-8 }}</ref> Ledningsnettet hadde en samlet lengde på 85 kilometer og i 1935 var gassverket tilknyttet rundt 9 600 kunder. Fra mellomkrigstiden ble gassverket drevet med underskudd, men med drifttilskudd fra kommunen.<ref>Terje Bratberg. ''Trondheim byleksikon''. «Gassverket» s. 196</ref> Under andre verdenskrig ble gassverket totalskadet gjennom [[bombingen av Nyhavna]] i juli 1943. Verket ble vedtatt gjenoppbygd, men kom ikke i normal drift før i 1946 og gikk med påfølgende underskudd gjennom etterkrigstiden. Trondhjem Gassverk ble vedtatt nedlagt i 1954, men avviklingen gikk over flere år og de siste gassleveransene ble gjennomført i 1957.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Håkon Odd Christiansen (red.) | utgivelsesår = 1973 | tittel = Trondheim bys historie | isbn = 8270284319 | isbn = 8271750011 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = F. Bruns bokhandels forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012030508049 | side = 275 }}</ref>