Redigerer Trond Johansen (1924) (avsnitt)

== Liv og virke ==
Han var gift med [[Grethe Johansen]], tidligere leder for [[Akershus]] Arbeiderparti og medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre. Selv meldte han seg inn i Arbeiderpartiet i 1960 og var fra 1973 medlem av Arbeiderpartiets sikkerhetspolitisk utvalg.

Trond Johansen vokste opp i fattige kår i [[Drammen]] og har ingen formell utdannelse. Han begynte sitt [[etterretning]]sarbeid for [[XU]] i Drammen under [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenskrig]] og er blitt karakterisert som «XUs beste agent i Drammen». Da han i 1945 kom i faresonen på grunn av arrestasjoner i Drammensområdet, ble det spesielt nevnt i et brev fra Forsvarets Overkommandos etterretningskontor i Stockholm: «Dere må sette alt inn på at han går klar, han er nemlig den beste kilde i hele landet...vi må for enhver pris ikke miste ham».<ref>Ulstein, Ragnar : ''Etterretningstjenesten i Norge 1940-45. 3: Nettet strammes'', Oslo: Cappelen, 1992 , s. 299. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051906143 Fulltekstutgave] fra Nasjonalbiblioteket.</ref> Johansen dro til Sverige i mars 1945.<ref name="XU" />

Etter krigen ble han hentet inn i oppbyggingen av Forsvarets etterretningstjeneste. Han blir karakterisert som faglig «meget dyktig, kunnskapsrik med et bredt utsyn og en sikker politisk dømmekraft &ndash; ulik den holdningen som ellers ofte preger menneskene i de hemmelige tjenester...».<ref name="Teigene">
{{Kilde artikkel
| forfatter= Alf Ole Ask og [[Ingolf Håkon Teigene]] 
| utgivelsesår= 24. oktober 1987 
| tittel= Hysjtjenestens sterke mann 
| publikasjon= [[Dagbladet]] 
| kommentar= artikkelforfatterne oppgir å ha benyttet et tosifret antall personer som bakgrunn for artikkelen}}</ref> Han har blitt omtalt som «sjarmerende og med en egen evne til å styre samtalene dit han selv ønsker»,<ref name="Teigene" /> et bilde som utfylles gjennom beskrivelsen av en «iskald, om nødvendig hard og kynisk etterretningsmann som kan bruke rå makt for å nå sine mål».<ref name="Teigene" />

=== En ledende skikkelse i E-tjenesten ===

Han var leder for den seksjon i etterretningsstaben som var ansvarlig for innsamling av såkalt «menneskelig» etterretninger (humint). I hans tjenesteperiode var han underlagt følgende sjefer: [[Vilhelm Evang]], som gikk av i 1966, [[Johan Berg]], [[Reidar Torp]], [[Sven Aage Hauge|Sven Hauge]], [[Fredrik Bull-Hansen]], [[Jan Ingebrigtsen]], [[Egil Eikanger]] og til sist Olav Bjerke.

Det har blitt fremsatt en rekke påstander om Trond Johansen. De er alle blitt behandlet i [[Lund-kommisjonen]], som har konkludert på følgende måte: «Kommisjonen har ikke funnet grunnlag for påstandene». Kommisjonens leder, høyesterettsdommer [[Ketil Lund]], karakteriserte under et møte i forbindelse med 10-års markeringen for EOS-utalget i 2006 disse påstandene som «noe tøv» og undertreket at «Trond Johansen helt siden 18-års alder, da han gikk inn i motstandsbevegelsen under krigen, hadde tjent sin nasjon som en utmerket tjenestemann» (''Aftenposten'' 13. juni 2006). Johansen gikk av for aldersgrensen i 1994.<ref name="NH" />

=== Listesaken ===
Det var i [[Listesaken]] mot blant andre [[Ivar Johansen (politiker)|Ivar Johansen]] i 1977 at Trond Johansens rolle i norsk etterretningshistorie første gang ble kjent for et videre publikum. Han skulle da ha forsøkt å forhindre at Ivar Johansen gikk til [[avis|pressen]] med stoff om de hemmelige tjenestene &ndash; inkludert spionasjen i Finland. Dette initiativet mislyktes.<ref name="Teigene" />

=== Arbeiderpartiet ===
Trond Johansen var nær venn av tidligere [[utenriksminister]] [[Knut Frydenlund]] i 30 år. De ble kjent da de begge var stasjonert i [[Vest-Tyskland]] i 1950-årene. Da Trond Johansen i 1973 kom inn i [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiets]] utenrikspolitiske utvalg, ble Frydenlund samtidig den førende person i partiet når det gjaldt sikkerhetspolitikken. Johansens engasjement i Arbeiderpartiet har også avfødt kritikk innad i E-tjenesten. Lundkommisjonen sier imidlertid at ingen av de gjenlevende sjefer i E-staben «har hevdet at han har misbrukt sitt engasjement innad i tjenesten.(...) Heller ingen andre personer som har tjenestegjort i E-staben (...).»

Også tidligere utenriksminister [[Thorvald Stoltenberg]] var en god venn av Johansen.<ref name="Teigene" /> Han har vært regnet som en «midtbanespiller» i sikkerhetspolitikken &ndash; med god avstand til fløyene, og han var heller ikke særlig aktiv i det utenrikspolitiske utvalget som han var medlem av i en årrekke.<ref name="Teigene" />