Redigerer Trombone (avsnitt)

== Trombonens og trombonemusikkens historie ==
Inntil det 18. århundre ble trombonene i England kalt ''sackbut'' ("trekk – skyv" på fransk). Dette var ikke et særskilt instrument fra trombonen, men snarere et annet navn på en tidlig variant (i noen land ble navnet brukt så lenge instrumentet var i vanlig bruk). En sackbut var litt mindre enn moderne tromboner, og hadde et sjallstykke som var mer kon (mindre utbøyd). I dag brukes sackbut på tidligere utgaver av instrumentet som gjerne brukes i barokkensembler.

=== Renessansen og barokken ===
Trombonen var hyppig brukt på [[16. århundre|1500-tallet]] i [[Venezia]] innen sonatemusikk og kirkemusikk. Men i konsertsalene var den sjelden å høre. [[Johann Sebastian Bach]] og [[Georg Friedrich Händel]] brukte trombone i noen verk.

=== Klassisismen ===
Repertoaret av solist- og kammermusikk for trombone tok så vidt til i [[Østerrike]] i den klassiske perioden, brukt av blant andre [[Leopold Mozart]], [[Georg Christoph Wagenseil]], [[Johann Albrechtsberger]] og [[Johann Ernst Eberlin]], ofte sammen med sang. [[Joseph Haydn]] og [[Wolfgang Amadeus Mozart]] brukte trombonen i noen av sine sakrale verk. Det mest kjente er Mozarts [[Rekviem (Mozart)|Requiem]]. Det var den virtuose trombonisten Thomas Gschladt i hofforkesteret i [[Salzburg]] som inspirerte komponistene til å skrive for instrumentet.

Trombonen beholdt sin tradisjonelle posisjon i operahus og kirker gjennom [[18. århundre|1700-tallet]]. Her ble både alt- og tenortromboner og mange steder også basstromboner brukt for å støtte opp om de dype korstemmene. Det skjedde lite med tromboneformen i denne periode, bortsett fra at sjallstykket ble større.

=== Romantikken ===
I slutten av klassisismen og inn i romantikken ble trombonen i økende grad brukt i symfonisk musikk. Den første var den svenske komponisten [[Joachim Nikolas Eggert]] i sin Symfoni i E-moll (1807). Han ga æren for dette til [[Ludwig van Beethoven]] for sin bruk av trombone i siste satsen av 5. symfoni. Beethoven brukte den også i sin 6. symfoni (pastorale) og 9. symfoni, samt at han skrev småstykker for det som senere er blitt en standard kammermusikkbesetning, [[trombonekvartett]].

[[Leipzig]] ble et senter for tromboneinstruksjon ved den nye musikkhøyskolen grunnlagt av [[Felix Mendelssohn|Felix Mendelssohn Bartholdy]]
som selv var bass-trombonist. Mendelssohns bass-trombonist, [[Karl Traugott Queisser]], ble det først i en lang rekke av tromboneprofessorer. Han klarte omtrent alene å gjenopprette trombonens renommé i [[Tyskland]] og startet en tradisjon innenfor trombonespill som fortsatt praktiseres her. Han gjorde [[Christian Friedrich Sattler]]s ny tenorbass-trombone svært populær i løpet av 1840-tallet og gjorde den vanlig brukt i orkeste i Tyskland og Østerrike. Sattler utvidelse av boring og sjallstykke, samt ekstra forsiring var viktig for populariteten. Disse detaljene ble beholdt videre utover på [[19. århundre|1800-tallet]].

Mange komponister ble direkte påvirket av [[Ludwig van Beethoven|Beethoven]]s bruk av tromboner, og utover 1800-tallet ble etterhvert trombonister faste medlemmer av orkestrene. Her bidro spesielt [[Franz Schubert]], [[Franz Berwald]], [[Johannes Brahms]], [[Robert Schumann]], [[Felix Mendelssohn|Felix Mendelssohn Bartholdy]], [[Richard Wagner]], [[Hector Berlioz]], [[Gioacchino Rossini]], [[Giuseppe Verdi]], [[Giacomo Puccini]], [[Franz Liszt]], [[Richard Strauss]], [[Anton Bruckner]], [[Gustav Mahler]], [[Pjotr Tsjajkovskij]], [[Nikolaj Rimskij-Korsakov|Nikolai Rimsky-Korsakov]], [[Aleksandr Borodin]], [[Bedřich Smetana|Bedrich Smetana]], [[Antonín Dvořák|Antonín Dvorák]], [[Charles Gounod]], [[César Franck]], [[Claude Debussy]], [[Camille Saint-Saëns]], både innenfor operaer, symfonier og andre orkesterverk.

Tidlig ble trombonen brukt sammen med kornetter. Etterhvert som kornetten ble erstattet av obo og klarinett, ble det trompeten som ble trombonens parhest.

Ettersom trombonen ble stadig mer et symfoniorkesterinstrument ble det oftere slik at musikere eide sine instrumenter selv. Av denne grunn ble det gjerne valgt en trombonetype som dekket fleste mulige stemmer, nemlig tenortrombonen.

Ventilbasunen ble ganske populære i [[Italia]] og [[Böhmen|Bøhmen]] (benyttet i verker av [[Giuseppe Verdi]], [[Giacomo Puccini]], [[Bedřich Smetana|Bedrich Smetana]] og [[Antonín Dvořák|Antonín Dvorák]]), mens den var dårligere ansett i Tyskland og Frankrike.

=== 1900-tallet ===
På [[20. århundre|1900-tallet]] opprettholdt trombonen posisjonen innenfor klassisk musikk, og ble mye bruk av [[Richard Strauss]], [[Gustav Mahler]], [[Arnold Schönberg]], [[Alban Berg]], [[Maurice Ravel]], [[Darius Milhaud]], [[Olivier Messiaen]], [[Igor Stravinskij]], [[Dmitrij Sjostakovitsj]], [[Sergej Rakhmaninov]], [[Sergej Prokofjev]], [[Ottorino Respighi]], [[Edward Elgar]], [[Gustav Holst]], [[Ralph Vaughan Williams]], [[Benjamin Britten]], [[William Walton]], [[Jean Sibelius]], [[Carl Nielsen]], [[Leoš Janácek]], [[George Gershwin]], [[Aaron Copland]], [[Leonard Bernstein]] og [[Béla Bartók]].

I andre halvpart av hundreåret kom komponister som begynte å gi trombonen tilbake sin betydning innenfor solo- og kammermusikk.
Stykker slike som  [[Edgard Varèse]]s ''Octandre'', [[Paul Hindemith]]s ''Sonata'' og [[Luciano Berio]]s ''Sequenza V'' viste vei for mindre kjente komponister til å bygge et stort repertoar. De mest kjente trombone-konsertverk fra denne perioden ble utgitt av [[Derek Bourgeois]], [[Lars-Erik Larsson]], [[Launy Grøndahl]], [[Jan Sandström]] og [[Gordon Jacob]].

Hundreåret har også gitt endringer i oppbygningen av instrumentet, blant annet bruk av andre materialer, større munnstykke,
boring og sjallstyke, nye ventiltyper og ulike sordintyper.