Redigerer Trollstigvegen (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Trollstigvegen - no-nb digifoto 20151105 00053 NB MIT FNR 06406 (cropped).jpg|miniatyr|Trollstigen sett fra stien til [[Trolltindene]] en gang før 1962. Kløvstien er såvidt synlig ovenfor Stigfossbrua.]]

=== Tidligere ferdsel ===
Trollstigen, eller «Stigen» som den ble kalt før 1936, er en gammel fjellovergang mellom Valldal på indre Sunnmøre og Åndalsnes. Fra 1533 var det et stort årlig marked på gården Devoll (Devold) nederst i [[Romsdalen]]. Dette [[Romsdalsmarkedet]] var en viktig grunn til at valldalingene ivret for et samband over «Stega-fjellet». Presten [[Hans Strøm]] skrev omkring 1766 at fjellveiene mellom Valldal og Romsdal «befares aarlig og idelig af Sognets Beboere som paa Romsdals Marked og Bjergverkene drive en betydelig Handel med Heste og Feedevarer.»<ref>Strøm, Hans (1766): ''Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge''. Kiøbenhavn.</ref>

Veien over Stegafjell og gjennom «Isdal» var ifølge Strøm et alternativ til veien om [[Innfjorden]], der man bruke båt på deler av strekningen. Den tredje fjellovergangen gikk til Brøste i [[Lesja]] og ble benyttet ved reise til bergverkene på [[Lesjaverk]] og [[Røros]], hvor bøndene solgte smør og ost.<ref>Strøm, Hans (1756): ''Annotations Boog over de Merkværdigheder som udi Syndmørs Fogderie forefindes''. Utgitt 1997 ved Ragnar Standal, Kari Aalberg og Terje Aarset.</ref>

På Slettvikane i Valldal er det satt opp en stein til «Minne om valldølene Ole M. Alstad og Lars M. Omenås. Dei fyrste som i 1776 gjorde opptaket til vegsamband Valldal–Romsdal».<ref name="Torvik"/> Like ved er en stein med innskriften «Kong Håkon bilte denne veg 1936» og «Olav den Heilage gjekk denne steg 1028».<ref name="Vegvesen">Statens vegvesen, Møre og Romsdal (2001): ''Vegminner i Møre og Romsdal fylke''. Molde.</ref> Fogden for Sunnmøre brevvekslet i 1776 med sogneprest [[Ludolf Krohn]] om at bøndene hadde begynt å sette i stand vei over fjellet. Krohn anslo at arbeidet ville koste omkring 200 riksdaler utover dugnadsarbeid av bøndene i Valldal. Fogden anbefalte tilskudd på linje med tilskudd til broer. I årene 1776–1781 ble det lagt ned en del arbeid for å bedre fremkommeligheten. Lensmannen omtalte i 1778 veien gjennom Valldal og over fjellet til Sogge som den eneste allfarvei i Dale skiprede (indre Sunnmøre).<ref>''Grunn og Gror. Kultursoge for Norddal''. Redigert av [[Ivar Kleiva]]. Utgitt i Valldal 1976.</ref>

Det tok omtrent to dager å tilbakelegge strekningen mellom Valldal og Romsdalen til fots og med hest.<ref name="Harnes"/> I eldre tider fantes en gangvei som bare såvidt var farbar med hest. Navneforskeren Botolv Helleland skriver at en ''stig'' er smalere enn en vei og så smal at det var plass til bare én person eller ett dyr i bredden.<ref name="Helleland">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071506084|tittel=Norske stedsnavn/stadnamn|forfatter=Helleland, Botolv|forlag=Grøndahl|isbn=8250401042|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1975|side=72}}</ref>

=== Kløvstigen ===
I årene 1905–1913 ble det for statlige midler anlagt en ridevei (en kløvsti i det bratteste partiet) over fjellet, for det meste 1,5 meter bred. Denne rideveien var 14 km mellom Øvstestøl i Valldal og Knutsætra i Isterdalen, nedenfor disse setrene var det kjørbar vei.<ref name="Torvik"/><ref>Rekdal, Bjarne (1986): Vegen Valldalen – Romsdalen. ''Tidsskrift for Sunnmøre Historielag'', 1986, s.122–137. </ref><ref>[https://digitaltmuseum.no/011012627270/trollstigen-med-stegfossen-og-fjellene-bispen-kongen-dronningen-sammensat Kløvstigens før bilveien ble anlagt], udatert foto hos Digitalt Museum/[[Romsdalsmuseet]], besøkt 10. januar 2018</ref> Etter åpning av [[Raumabanen]] ga også jernbanen tilskudd til bygging av kjøreveien, som ga adkomst fra indre Sunnmøre til jernbanenettet. Forsvaret var også svært interessert i veien av hensyn til mobilisering og øvelser i tilknytning til militærleiren på [[Setnesmoen]].<ref name="Vegvesen"/>

Store deler av den opprinnelige «Kløvstigen» mellom Slettvikane i Valldal og Knutsetra i Isterdalen er godt synlig og farbar til fots. Mens kjøreveien krysser [[Stigfossen]] med [[Stigfossbrua]] fra 1935, krysser Kløvstien [[Istra (Romsdal)|Istra]] nede i dalbunnen.

=== Kjøreveien ===
[[Fil:Overtakelsesbrev.jpg|miniatyr|Overtakelselsbrev signert av blant andre kong Haakon. Dokumentet erklærer at veien for fremtiden skal hete «Trollstigveien».]]
[[Fil:Trollstigen - no-nb digifoto 20150107 00224 NB MIT FNR 20567.jpg|miniatyr|[[Trollstigheimen]] på veiens høyeste punkt, Alnesreset (utsikt østover langs Alnesdalen),<ref name="Harnes">{{Kilde bok|forfatter=Harnes, Oddbjørn|utgivelsesår=1982|tittel=Med kongefamilien gjennom Romsdal 1906–1982 : en reise i tekst og bilder|isbn=8299088909|utgivelsessted=Molde|forlag=Romsdals budstikke|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015050548047}}</ref> der den sto til 1963. Nytt vertshus ble senere reist på Stigrøra.]]

Omkring 1900 var veien fra Sylte til Langdal i Valldal kjørbar med hest og vogn, mens veien videre til Øvstestøl ovenfor Langdal til nød var kjørbar. Samtidig som Kløvstigen ble anlagt 1906–1913 sørget [[Nils Olaf Hovdenak|amtsingeniør Nils Hovdenak]] for å stikke og detaljplanlegge en kjørevei over fjellet mellom Valldal og Isterdalen. Hovdenak spådde i 1912 at dette ville bli «en av våre viktigste turistruter» fordi overgangens naturscenerier kan måle seg med det beste landet kan oppvise. Allerede i 1895 mente Hovdenak at det med tiden måtte eller ville komme en kjørevei. Strekningen Sylte–Uri bru ble opparbeidet til 3,5 meter veibredde før 1916 med tanke på det ville komme hovedvei til Romsdalen.<ref name="Torvik"/>
{{sitat|Veien over Stegafjeld vil dessuten bli en av vore vigtigste turistruter. Først fordi overgangen i sig selv hva naturscenerier angaar kan maale sig med det bedst vort land kan opvise. Og dernæst fordi den gir den korteste og reelleste forbindelse i en indre rute mellem Romsdalen, Søndmør og Nordfjords turistcentre, Molde og Aandalsnæs paa den ene side og Geiranger og Stryn paa den anden side.|Nils Hovdenak, amtsingeniør (1912)<ref name="Torvik"/>}}

==== Anleggsarbeid ====
I 1916 startet oppgradering eller omlegging av kjøreveien gjennom Valldalen og Isterdalen, blant annet med nye broer som [[Holsbrua]] og [[Uribrua]]. Bro over [[Gudbrandsjuvet]] kom i 1919. Stortinget vedtok i 1916 at den fremtidige veien Valldal–Romsdal skulle inngå i hovedveinettet. Fylkestinget gikk i juni 1925 inn for prosjektet med 34 mot 31 stemmer. Blant annet ble det kritisert at Trollstigen ble prioritert foran veiforbindelse mellom [[Veblungsnes]] og [[Innfjorden]] (dagens [[E136]]). På denne tiden var det ikke veiforbindelse mellom Åndalsnes og [[Tresfjorden]]. Anleggskostnaden ble i 1925 anslått til 1,8 millioner kroner.<ref name="Rui" /><ref name="raumabok" /><ref name="Torvik" /> 

I 1927 ble det reist tvil om «berettigelsen av å fortsette dette kostbare hovedveianlegget over fjellet til Romsdal», men fylkestinget gikk på ny inn for å fortsette arbeidet over fjellet, og arbeidet på selve fjellovergangen tok til mellom Langdal og Øvstestøl øverst i Valldal i 1927. Senere ble strekningen Slettvikane-Alnesreset satt i gang i 1930. Samme år ble også arbeidet med de karakteristiske elleve slyngene (hårnålsvingene) opp bergsiden påbegynt, mens strekningen fra Alnesreset ned til Stigrøra ble påbegynt i 1931. I Isterdalen begynte arbeidet i 1928, og av hensyn til Trollstigveien ble [[Soggebrua]] vesentlig oppgradert. Arbeidet med de karakteristiske hårnålsvingene begynte i 1930, og Stigfossbrua ble muret i 1934 og 1935.<ref name="Rui">{{Kilde bok|forfatter=Rui, Liv Marit|utgivelsesår=1998|tittel=Kulturminnetiltak i kulturminneåret 1997|isbn=8272074575|utgivelsessted=[Oslo]|forlag=Statens vegvesen|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112508109}}</ref><ref name="raumabok" /><ref name="Torvik" />

[[Fil:”Trollstigen høsten 1963" (5571681725).jpg|miniatyr|Vedlikeholdsarbeid høsten 1963. {{byline|Arne Knudsen/Riksarkivet}}]]

Svingene ble murt ut for at de ikke skulle bli for krappe. Senere har en av murene gitt etter og er blitt reparert. Arbeidet ble i hovedsak utført for hånd med [[trillebår]], [[spett]], [[slegge]], [[Bor (redskap)|bor]] og [[feisel]]. To mann klarte å bore tre meter hull i løpet av en arbeidsdag. Etter hvert la anleggsarbeiderne ut skinnegang, slik at stein og grus kunne fraktes med [[vagge]]r i stedet for trillebår. Mannskap fra Romsdal arbeidet seg oppover fra bunnen av Isterdalen til Stigfossen, mens sunnmøringer arbeidet ovenfor fossen. I høyfjellet ble det arbeidet bare noen måneder om sommeren og høsten på grunn av store snømengder, rasfare og flom.<ref name="raumabok">{{Kilde bok|utgivelsesår=1990|tittel=En bok om Rauma|forlag=Rauma kommune|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110504096}}</ref><ref name="Torvik">Torvik, Arne Inge: ''Om samferdsel i Møre og Romsdal.'' Molde: MRF, 2000.</ref> Mens arbeidet pågikk, tok anleggsarbeiderne seg over Stigfossen med taubane.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Tandstad, Kjetil|utgivelsesår=1990|tittel=Møre og Romsdal 1920–1940: i våre besteforeldres tid|isbn=8202117844|utgivelsessted=[Oslo]|forlag=Cappelen|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110320008}} </ref> Det var ingen alvorlige ulykker under anleggsarbeidet.<ref name="Harnes"/>

Trollstigveien ble åpnet av kong [[Haakon VII]] den 31. juli 1936.<ref name="Rui"/>

==== Utforming ====
Veibanen er 4 til 6 meter i bredden, men var opprinnelig 3 til 4 meter, og i tillegg er det møteplasser.<ref name="Vegvesen" /> Det bratteste partiet har elleve hårnålsvinger med en diameter på omkring 10 meter og en stigning på 1:12.<ref name="raumabok" /> Hver sving har navn etter arbeidslaget (eller basen på laget) med ansvar for svingen, regnet nedenfra: Otmar Østigård, Johan Voll (sving 2 til 4), Kjelstad, Anton Fiva, Lars Daniel Tafjord, Martin Uri (nummer 8 og 10), Arthur Langdal og øverst Volda-svingen (nå kalt Bispesvingen under fjellet Bispen). Strekningen fra Kjelstadsvingen (nummer 6) til Stigfossbrua ble kalt Kjelstadlinja, mens den lange strekningen fra Bispesvingen til Stigrøra ble kalt Bispelinja.<ref>''Veg og Virke i Møre og Romsdal fylke'', oktober 1986 (nr 3, årg 14).</ref> Sving nummer 4 blir også kalt Grustaksvingen. Thomas Aarønes var leder for anlegget fra 1916 til det sto ferdig i 1936.<ref name="Torvik" /> Nikka Myren Grønning, som var kokke i anleggsperioden, fikk Nikkasvingen oppkalt etter seg og hun var selv tilstede, 103 år gammel, under avdukingen av skiltet i 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/nikka-_103_-er-forste-kvinne-som-far-trollstigen-sving-kalla-opp-etter-seg-1.15236454|tittel=Nikka (103) er første kvinne som får Trollstigen-sving kalla opp etter seg|besøksdato=2021-01-17|dato=2020-11-12|fornavn=Idun Aalbu|etternavn=Rasmussen|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

Veien ble anlagt langs delvis samme trasé som den eldre ride- og gangveien, kalt Kløvstien (Kløvstigen). I bratthenget nedenfor Stigrøra ble Kløvstigen liggende stort sett urørt og den ble senere restaurert av Rauma kommune og skiltet/merket som fotsti.<ref name="Rui"/>

==== Rutetrafikk ====
[[Valldal-Åndalsnes Rutebillag]] ble etablert i 1936 da veien åpnet. Veien og bussruten knyttet trafikken i Romsdalen til fjordene på Sunnmøre inkludert [[Geiranger]] med fjellovergang til [[Stryn]] og [[Otta]]. Inntil [[Ørnevegen]] åpnet i 1956 gikk trafikken med bilferje fra Sylte via [[Hellesylt]] til Geiranger. Den store (med blant annet plass til busser) og relativt raske bilferjen [[MF «Geiranger» (1937)|MF «Geiranger»]] ble satt i trafikk på strekningen i 1937 for å legge til rette for trafikk mellom Geiranger og Åndalsnes. Trollstigvegen førte til at turisttrafikken i Geiranger fikk mer preg av gjennomgangstrafikk.<ref name=":1">{{Kilde bok|utgivelsesår=1966|tittel=Over til rutebil: avdeling Møre og Romsdal 1930–1965|utgivelsessted=Ålesund|forlag=NRF|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017050348015}}</ref><ref name="Torvik"/>

Nibbevegen, veien til [[Dalsnibba]] i [[Geiranger]], ble påbegynt i 1937 og en stor del av arbeidsstyrken der kom fra anlegget på Trollstigvegen fullført året før.<ref>Mjelva, Sverre (1989): Opplysninger om Nibbevegen. Geiranger skysslag: ''Nibbevegen Geiranger 50 år 1939–1989''.</ref> Mellom Geiranger og Otta var det bussrute med avstikker til Dalsnibba.<ref name=":1"/>

=== Utbedringer og endringer ===
Etter utbedringer over mange år var hele strekningen Sylte-[[Sogge bru]] oppgradert til 8 tonn akseltrykk og 2,5 meter brede kjøretøy.<ref name="Torvik"/>

På grunn av hyppige steinras og etterfølgende ødeleggelser på kjørebanen ble en strekning nederst i Trollstigen lagt om i 2005. Dette omfattet tredje og fjerde sving nedenfra. Samtidig måtte det bygges to nye broer over elven.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/trollstigveien-blir-trolig-endret-1.246912|tittel=Trollstigveien blir trolig endret|besøksdato=2021-07-06|dato=2004-03-17|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bygg.no/article/9576!/|tittel=Omlegging av to svinger i Trollstigvegen|besøksdato=2021-07-04|dato=2005-04-29|språk=no|verk=www.bygg.no|sitat=Mandag 2. mai 2005 starter arbeidet med omlegging av de to nederste svingene på riksveg 63 Trollstigvegen. Det er en 600 lang rasutsatt strekning ved Grustaksvingen som skal legges om.}}</ref> I 1999 satte Statens vegvesen i gang sikringsarbeid mellom Stigfossbura og Tverrelva.<ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=2000|tittel=Fjellsprengningskonferansen 2000|isbn=8291341400|utgivelsessted=Oslo|forlag=Norsk Jord- og Fjellteknisk Forbund|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042808044}}</ref> I 2000 og 2001 ble veien sikret mot steinras ved hjelp av [[ubåtnett]] i bergveggen.<ref name="VG2001"/> Veiens høyeste punkt er Alnesreset ved kommunegrensen, 850 meter over havet. På Alnesreset sto tidligere vertshuset ''Trollstigheimen''. Trollstigheimen ble utvidet etter krigen og besto da av to bygg som også tilbød overnatting.<ref name=":0">Setnes, Johan (1995): ''Turisttrafikken i Møre og Romsdal gjennom 100 år''. 1847–1947. Molde: Romsdal sogelag.</ref> [[Trollstigheimen]] ble tatt av et stort snøras i 1963. Et nytt serveringstilbud ble etablert på Stigrøra i 1979, dette ble revet i forbindelse med oppgraderingen som ble innviet 16. juni 2012.

Inntil tunnelene mellom [[Linge (Møre og Romsdal)|Linge]] og [[Overå]] på [[riksvei 650]] åpnet i 1975 var dette Valldals eneste [[ferge]]frie veiforbindelse.<ref name="Torvik"/>

På 2000-tallet ble det eksperimentert med små radarsystemer for å varsle skred eller fare for skred.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Håndtering av skredrisiko i et endret klima|publikasjon=Naturen|doi=10.18261/naturen.146.2-3.7|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/naturen.146.2-3.7|dato=2022-05-02|fornavn=Bjørn|etternavn=Kalsnes|etternavn2=Eidsvig|fornavn2=Unni K.|etternavn3=Heyerdahl|fornavn3=Håkon|etternavn4=Piciullo|fornavn4=Luca|etternavn5=Solheim|fornavn5=Anders|etternavn6=Strout|fornavn6=James M.|etternavn7=Vicari|fornavn7=Hervé|serie=2-3|språk=en|bind=146|sider=126–136|issn=0028-0887|besøksdato=2022-11-26|sitat=Et annet pilotprosjekt som bruker varsling som verktøy for skredsikring, gjennomføres i Trollstigen. Her undersøkes muligheten for å benytte små radarsystemer som overvåker svært lokale forhold, da som et supplement til regionale systemer. Disse dataene, kombinert med lokale målinger av nedbør, temperatur og vannføring i bekker og elver, undersøkes som et mulig tiltak for å kunne utføre risikovurdering for lokale områder, for eksempel for en enkelt dal, et fjellplatå eller til og med en enkelt skråning.}}</ref>

=== Mobiltelefon ===
Veien har vært helt uten mobiltelefondekning over en strekning på 11 kilometer, noe som blant annet har gjort det vanskelig å varsle nødetatene om ulykker, som i 2018, da det skjedde en alvorlig bilulykke nær toppen. [[Telenor]] ønsket ikke å bygge ut mobildekning på grunn av mangel på strømforsyning langs veien<ref>[https://www.tv2.no/a/9878566/ Fikk ikke varslet om alvorlig trafikkulykke]; tv2.no, 28.5.2018</ref> og på grunn av høye kostnader. [[Direktoratet for nødkommunikasjon]] satte i 2015 opp en basestasjon ved veien for sitt interne nett.<ref>{{Kilde www|url=https://www.smp.no/nyheter/indre/article11241027.ece|tittel=Her finst det ikkje mobildekning|besøksdato=2021-07-06|dato=2015-06-25|fornavn=Terje|etternavn=Engås|språk=nn|verk=smp.no|sitat=Telenor tok saka, og meinte det var mogeleg å få låne seg plass på mastene til det planlagde naudnettet Motorola skal setje opp for Direktoratet for nødkommunikasjon.|url-status=yes}}</ref> [[Telia Norge|Telia]] satte i 2020 opp en [[basestasjon]] for mobiltelefon på strekningen; basestasjonen står på en fjelltopp i nasjonalparken og forsynes med strøm fra vindmølle og solceller.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/11684952/|tittel=Nå kan du endelig snappe og sjekke Instagram langs hele Trollstigen|besøksdato=2021-07-05|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/starter-utbygging-av-mobilnett-i-trollstigen-1.15066273|tittel=Starter utbygging av mobilnett i Trollstigen|besøksdato=2021-07-05|dato=2020-06-24|fornavn=Silje Kilmork|etternavn=Vemøy|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Stenging sommeren 2024 ===
I 2024 ble veien stengt fra midten av juni og ut året på grunn av fare for steinskred. Det ble etter få dager bevilget 40 millioner kroner fra staten til ekstra sikringstiltak som ventes igangsatt i juli.<ref name=":3" /><ref name=":4" /><ref name=":5" /> Arbeidet med sikring begynte midt i juli 2024 med sikte på å åpne veien i 2025. Veimyndighetene satte inn vakter for å hindre besøkende å ta seg til fots eller med sykkel inn i det stengte området. Fra sørsiden forble veien åpen frem til platået med utsiktsplattformer over hårnålsvingene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/arbeidet-med-a-rassikre-den-nasjonale-turistvegen-trollstigen-startar-1.16969143|tittel=Startar rassikringsarbeidet på Trollstigen – håper å opne neste år|besøksdato=2024-07-22|dato=2024-07-18|fornavn=Ann Eli|etternavn=Nøsen|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/leier-inn-vakter-for-a-hindre-at-folk-tar-seg-inn-i-farlig-rasomradet-1.16970942|tittel=Har vakter for å stoppe folk fra å ta seg inn på Trollstigen|besøksdato=2024-07-22|dato=2024-07-21|fornavn=Ann Eli|etternavn=Nøsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>