Redigerer Trollfeltet (avsnitt)

== Historie ==
Trollfeltet ble funnet i [[1979]], og [[utvinningstillatelse]] 054 ble tildelt [[A/S Norske Shell|Norske Shell]] dette året for [[Blokk (geografi)|blokk]] 31/2, selv om den ikke ble erklært drivverdig før i [[1983]]. Samme året ble også blokkene 31/3, 31/5 og 31/6 erklært drivverdige og derfor konsesjonert ved særskilt tildeling under utvinningstillatelse 085, til selskapene [[Statoil]], [[Norsk Hydro]] og [[Saga Petroleum]]. Krevende værforhold og dypt vann skapte bred skepsis knyttet til feltets utvinningspotensial, og store investeringer var nødvendig for å operere. I tillegg ble [[Trollfeltet under den kalde krigen|Trollfeltet gjenstand for et geopolitisk maktspill]] under [[den kalde krigen]]. USAs president [[Ronald Reagan]] ønsket at gass fra Trollfeltet skulle erstatte sovjetisk gass fra [[Sibir]] som en strategi for å redusere Sovjetunionens petroleumsinntekter, og å gjøre europeiske allierte mindre avhengig av sovjetisk energi.<ref>{{Kilde www|url=https://fas.org/irp/offdocs/nsdd/nsdd-066.htm|tittel=East-West Economic Realtions & Poland-Related Sanctions  (NSC-NSDD-66)|besøksdato=07.05.2017|forfattere=NSC|dato=November 1982|forlag=NSC|sitat=An agreement that countries participating in the agreement will not commit to any incremental deliveries of Soviet gas beyond the amounts contracted for from the first strand of the Siberian pipeline; not commit themselvs to significant incremental deliveries through already pipeline capacity; and participate in the accelerated development of Western energy resources, principally Norwegian gas.}}</ref> Tidlige initiativtagere til Trollfeltet bestemte at utbyggingen av feltet skulle foregå i flere faser, som tok for seg feltets ulike områder og reserver. Det begynte med utvinning av gass fra Troll Øst i fase I, deretter olje fra Troll Vest i fase II og til slutt en ny runde med gassproduksjon i fase III, da det ble slått fast at man kunne hente gass også fra Troll Vest.

=== Fase I ===
Den [[15. september]] [[1986]] mottok [[Stortinget]] en [[plan for utbygging og drift]] (PUD) av Trollfeltet i tre faser. Nøyaktig tre måneder senere ble fundamentet for petroleumsutvinning lagt, da de autoriserte påbegynning av fase I som innebar gassutvinning i den østlige, største og mest ressursrike delen av feltet, kjent som Troll Øst. Norske Shell var operatør i utbyggingsfasen, og inngikk en avtale med entreprenørselskapet [[Norwegian Contractors]] i mars [[1991]] om å bygge en [[Condeep-plattform]] til prosjektet. I [[1995]] var produksjonsplattformen [[Troll A]] ferdigstilt. [[Statoil]] var operatør i driftsfasen, og startet produksjon og medfølgende [[eksport]] av naturgass i [[1996]]. Et prosessanlegg på [[Kollsnes]] ble etablert som en del av PUD for fase I. Det ble godkjent utbygget i 1990 og iverksatt i 1996.

=== Fase II ===
Etter at fase I ble vedtatt, ble det avklart at det skulle gjennomføres videre undersøkelser om utbyggingsmuligheter i den oljerike vestlige delen av feltet, Troll Vest oljeprovins. Operatøren i denne provinsen ble [[Norsk Hydro Produksjon]], som gjennomgikk studier i perioden 1987&ndash;88 og slo fast at det var gode muligheter for å utnytte oljelaget i området. Det ble utarbeidet en plan for utbygging og drift, som ble levert til Stortinget gjennom [[Stortingsproposisjon|St.prp.]] nr. 77 (1991–92). Den [[18. mai]] 1992 ble planen godkjent, og plattformen [[Troll B]] ble bygget på ordre fra selskapet. Oljeproduksjonen ble påbegynt den [[19. september]] [[1995]]. Senere ble plattformen [[Troll C]] bygget som supplement i oljeproduksjonen, og den ble satt i drift i [[1999]].

=== Fase III ===