Redigerer Tristan und Isolde (opera) (avsnitt)

== Komposisjon ==
Wagner ble tvunget til å forlate stillingen som dirigent for [[Semperoper|Dresden-operaen]] i [[1849]], ettersom det var utstedt en arrestordre for hans deltakelse i den mislykkede [[Maioppstanden i Dresden|maioppstanden]]. Han forlot sin kone Minna i [[Dresden]] og flyktet til [[Zürich]], der han i [[1852]] møtte den velstående silkehandleren Otto Wesendonck. Wesendonck ble en tilhenger av Wagner og finansierte komponisten i flere år. Wesendoncks kone, Mathilde, ble forelsket i komponisten. Mens Wagner arbeidet med sitt episke hovedverk, ''[[Nibelungenringen|Der Ring des Nibelungen]]'', ble han fascinert av legenden om [[Tristan og Isolde]].

Gjenoppdagelsen av germansk poesi fra [[middelalderen]], inkludert [[Gottfried von Strassburg]]s versjon av ''Tristan'', ''[[Nibelungenlied]]'' og [[Wolfram von Eschenbach]]s ''[[Parzival]]'', hadde stor betydning for de tyske [[Romantikken|romantiske]] bevegelsene rundt midten av 1800-tallet. Historien om Tristan og Isolde er en essensiell [[Høvisk litteratur|romanse]] fra [[middelalderen]] og [[renessansen]]. Flere versjoner av historien eksisterer, den tidligste dateres til midten av [[12. århundre|1100-tallet]]. Gottfrieds versjon, en del av den «høviske» grenen av legenden, hadde stor innflytelse på senere [[tysk litteratur]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Matriarchy versus patriarchy: The role of the Irish Queen isolde in gottfried von straßburg's “tristan”|publikasjon=Neophilologus|doi=10.1007/bf00399640|url=http://dx.doi.org/10.1007/bf00399640|dato=1989|fornavn=Albrecht|etternavn=Classen|serie=1|bind=73|sider=77–89|issn=0028-2677|besøksdato=2021-04-29}}</ref>

Ifølge selvbiografien ''Mein Leben'' bestemte Wagner seg for å dramatisere Tristan-legenden etter at vennen Karl Ritter forsøkte å gjøre det og skrev:

«Han hadde faktisk gjort et poeng av å fremheve romansens lettere faser, mens det var den altomfattende tragedien som imponerte meg så dypt at jeg følte meg overbevist om at den skulle skille seg ut i dristig relieff, uavhengig av mindre detaljer.»<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/643681591|tittel=My life.|etternavn=1813-1883.|fornavn=Wagner, Richard,|dato=1911|utgiver=Constable|side=617|oclc=643681591}}</ref>

Denne innflytelsen, sammen med hans oppdagelse av filosofien til [[Arthur Schopenhauer]] i oktober [[1854]], førte til at Wagner befant seg i et «tungsinn skapt av Schopenhauer, som prøvde å finne ekstatisk uttrykk. Det var en slik stemning som inspirerte unnfangelsen av ''Tristan und Isolde''.»<ref name=":0" />

Wagner skrev om sine beskjeftigelser med Schopenhauer og ''Tristan'' i et brev til komponisten [[Franz Liszt]] (16. desember 1854):

<blockquote>«Da jeg aldri i livet mitt har nytt den sanne kjærlighetens glede, skal jeg reise et minnesmerke over denne vakreste av alle drømmer der kjærligheten, fra den første til den siste, for en gangs skyld vil finne fullstendig overflod. Jeg har i mitt sinn utviklet en Tristan og Isolde, den enkleste, men likevel mest fullblods musikalske forestillingen man kan tenke seg, og med det 'svarte flagget' som svaier til slutt skal jeg dekke meg til – for å dø.»<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/35324928|tittel=Richard Wagner : the man, his mind, and his music|etternavn=Gutman|fornavn=Robert W.|dato=1990|utgiver=Harcourt Brace Jovanovich|isbn=0-15-677615-4|utgivelsessted=San Diego|side=163|oclc=35324928}}</ref></blockquote>

[[Fil:Mathilde Wesendonck by Karl Ferdinand Sohn, 1850.jpg|miniatyr|venstre|[[Mathilde Wesendonck]] (1850) <small>portrett av Karl Ferdinand Sohn</small>|266x266px]]

På slutten av 1854 hadde Wagner skissert alle de tre aktene til en opera om [[Tristan og Isolde|Tristan-temaet]], basert på [[Gottfried von Strassburg]]s fortelling av historien. Mens de tidligste skissene stammer fra desember 1856, var det først i august 1857 at Wagner begynte å rette all sin oppmerksomhet mot operaen, og la [[Siegfried (opera)|''Siegfried''-komposisjonen]] til side for å gjøre det. Den 20. august begynte han med prosaskissen for operaen, og [[libretto]]en (eller ''diktet'', som Wagner foretrakk å kalle det) ble fullført innen 18. september.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/901193483|tittel=The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music|etternavn=Barry.|fornavn=Millington,|dato=2001|utgiver=Thames & Hudson|isbn=978-1-322-67084-3|side=300|oclc=901193483}}</ref> Wagner hadde på dette tidspunktet flyttet inn i en hytte bygget på eiendommen til Wesendonck-villaen, hvor han i sitt arbeid med ''Tristan und Isold''e lidenskapelig engasjerte seg i Mathilde Wesendonck. Hvorvidt dette forholdet var platonisk, er fortsatt usikkert. En kveld i september samme år leste Wagner det fullførte diktet til ''Tristan'' for et publikum som inkluderte hans kone, Minna, hans daværende [[Musene|muse]], Mathilde, og hans fremtidige elskerinne (og senere kone), [[Cosima Wagner|Cosima von Bülow]].

I oktober [[1857]] hadde Wagner begynt på komposisjonsskissen til første akt. I løpet av november satte han imidlertid musikk til fem av Mathildes dikt, kjent i dag som ''[[Wesendonck-Lieder]]''. Dette var et uvanlig steg av Wagner, som nesten aldri satte musikk til andre poetiske tekster enn sine egne. Wagner beskrev to av sangene - «Im Treibhaus» og «Träume» - som ''studier for Tristan und Isolde'': «Träume» benytter et [[Motiv (musikk)|motiv]] som danner kjærlighetsduetten i akt 2 av ''Tristan'', mens «Im Treibhaus» introduserer et motiv som senere ble forspillet til akt 3.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/901193483|tittel=The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music|etternavn=Barry.|fornavn=Millington,|dato=2001|utgiver=Thames & Hudson|isbn=978-1-322-67084-3|side=318|oclc=901193483}}</ref> Men Wagner bestemte seg for å skrive ''Tristan'' først etter at han hadde sikret seg en publiseringsavtale med det Leipzig-baserte firmaet [[Breitkopf & Härtel]], i januar [[1858]]. Fra dette tidspunktet av avsluttet Wagner hver akt og sendte dem til gravering før han begynte på den neste – en bemerkelsesverdig prestasjon gitt den enestående lengden og kompleksiteten til [[partitur]]et.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/289995715|tittel=Wagner beyond good and evil|etternavn=Deathridge|fornavn=John|dato=2008|utgiver=University of California Press|isbn=978-0-520-93461-0|utgivelsessted=Berkeley|sider=117-132|oclc=289995715}}</ref>

I april 1858 oppdaget Wagners kone Minna et notis fra Wagner til Mathilde, og til tross for Wagners protester om at hun tolket det «vulgært», beskyldte hun først Wagner og deretter Mathilde for utroskap.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/35324928|tittel=Richard Wagner : the man, his mind, and his music|etternavn=Gutman|fornavn=Robert W.|dato=1990|utgiver=Harcourt Brace Jovanovich|isbn=0-15-677615-4|utgivelsessted=San Diego|sider=180-182|oclc=35324928}}</ref> Etter å ha utholdt mye elendighet, overtalte Wagner Minna, som hadde en hjertesykdom, til å hvile på et spa mens Otto Wesendonck tok Mathilde med til Italia. Det var under fraværet av de to kvinnene at Wagner begynte komposisjonskissen til andre akt av ''Tristan''. Men Minnas retur i juli 1858 renset ikke luften, og den 17. august ble Wagner tvunget til å forlate både Minna og Mathilde og flytte til [[Venezia]].

Wagner beskrev senere sine siste dager i [[Zürich]] som «et sant helvete». Minna skrev til Mathilde før hun dro til [[Dresden]]: «Jeg må fortelle deg med et blødende hjerte at du har lyktes med å skille mannen min fra meg etter nesten tjueto års ekteskap. Måtte denne edle gjerningen bidra til din sjelefred, til din lykke.»<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/35324928|tittel=Richard Wagner : the man, his mind, and his music|etternavn=Gutman|fornavn=Robert W.|dato=1990|utgiver=Harcourt Brace Jovanovich|isbn=0-15-677615-4|utgivelsessted=San Diego|side=182|oclc=35324928}}</ref>

Wagner avsluttet akt 2 av ''Tristan'' i sitt åtte måneders lange eksil i Venezia, hvor han bodde i [[Palazzo Giustinian]]. I mars 1859, av frykt for å bli utlevert til [[Sachsen]], hvor han fortsatt ble ansett som en flyktning, flyttet Wagner til [[Luzern]] hvor han komponerte den siste akten, og fullførte den i august 1859.