Redigerer Tristan og Isolde (avsnitt)

== Legenden ==
=== Tristan med Isolde ===
[[Fil:DrapersTristanIsolde.jpg|thumb|right|300px|Tristan og Isolde, avbildet av [[Herbert James Draper|Herbert Draper]].]]
Det er to hovedtradisjoner til legenden om Tristan. Den tidligste tradisjonen besto av franske romanser fra to poeter fra den andre halvparten av 1100-tallet, [[Normannere|anglo-normanneren]] [[Thomas d'Angleterre]] (også kalt for Thomas av Britannia) og normanneren eller [[Frankrike|franskmannen]] [[Béroul]], fra årene mellom [[1160]] og [[1170]]. Deres kilder kan igjen bli sporet tilbake til en opprinnelig, [[arketype|arketypisk]] [[irsk]]-[[Keltiske språk|keltisk]] romanse fra tidlig middelalder. Bérouls versjon betraktes som en mer primitiv utgave, og Thomas’ som en mer [[høvisk litteratur|høvisk]] versjon, men begge manuskriptene er bevart ufullstendige. Den opprinnelige fortellingen er i stor grad blitt rekonstruert på bakgrunn av to [[Tyskland|tyske]] versjoner fra rundt 1200 og en [[norrøn]] prosaoversettelse av Thomas’ bok, ''[[Broder Robert|Tristrams saga]]'', som kong [[Håkon Håkonsson]] fikk i stand i [[Norge]] på midten av [[13. århundre|1200-tallet]].<ref>Beyer, Edvard (red.): ''Verdens litteraturhistorie'', bind 2. Oslo 1971, side 289-290. Se også Mortens norskblogg: [http://morten123.blogspot.com/2009/09/saga-om-tristram-og-isolde-den-frste.html Saga om Tristram og Isolde – den første romanen på norsk]</ref>

Til de to førstnevnte manuskriptene, som kun finnes i fragmenter, føyer det seg dessuten to mindre diktverk, begge kalt ''La folie de Tristan'' – ''Tristans vanvidd''. Senere tradisjoner kommer fra et samleverk kalt for ''[[Prosa-Tristan]]'' (ca. 1240), som var markant forskjellig fra de tidligere fortellingene skrevet av Thomas og Béroul. ''Prosa-Tristan'' ble den mest vanlige middelalderfortellingen om Tristan og Isolde, og den ble bakgrunnen for skriftene til sir [[Thomas Malory]], en engelsk forfatter som skrev ''[[Le Morte d'Arthur]]'' (''Arthurs død'', ca. 1469). I år [[1900]] gav den franske litteraturhistorikeren [[Joseph Bédier]] ([[1864]]–[[1938]]) ut en rekonstruksjon av diktet i moderne fransk prosa, hovedsakelig basert på Bérouls versjon. Bediers versjon er tre ganger oversatt til norsk; først av Trygve Width i 1952, deretter av Lorentz Eckhoff i [[1967]] og nylig av Karin Gunderen i 2019, de to siste til bokserien [[Thorleif Dahls Kulturbibliotek]].<ref>Eckhoffs versjon er gjenutgitt flere ganger, både i serien [[Mesterverk fra verdenslitteraturen]] (1973; ISBN 82-05-05637-4) og i Thorleif Dahls Kulturbibliotek (1997; ISBN 82-03-26134-5; [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050308066 ebok]).</ref>

Fortellingen har også blitt bearbeidet av [[Gottfried von Strassburg]] (død ca. 1210) til en ufullført versroman, basert på Thomas’ utgave som Gottfried fortalte at han hadde «fortalt fortellingen korrekt» etter. Andre tyske versjoner av denne utgaven inspirerte [[Richard Wagner]] til hans [[opera]] ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]''.

Fortellingen om og karakteren Tristan varierer fra poet til poet. Selv stavingen av navnet hans varierer en god del, skjønt «Tristan» er den mest vanlige. De fleste versjonene av fortellingen følger den samme generelle oppbygningen.