Redigerer Trikken i Bergen (avsnitt)

==Historie==
I 1882 fikk en ingeniør Jacobsen Bergen bystyres tillatelse til å legge trikkeskinner flere steder i byen, blant annet fra Torget over Bryggen til Mariakirken som tilrettelegging for en hestetrukket sporvogn. Men like etter døde Jacobsen, og sporvognen ble ikke av. 17. mai 1893 kom imidlertid en [[konsesjon]]ssøknad fra tre privatpersoner om å få bygge og drifte en elektrisk sporvei i Bergen. Kommunen godkjente flere av de foreslåtte traséene, men ikke den som skulle gå over Bryggen. Tekniske etater advarte mot sporveistrafikk fra Bryggen opp gjennom den trange Slottsgaten, der  [[Vossebanen]]s havnespor allerede gikk. Men søkerne antydet at hele prosjektet ville bli droppet om ikke Bryggen inngikk. Dermed ble [[formannskap]]et presset til å si ja 20. oktober 1884, av frykt for at Bergen ikke skulle få trikk. Men ti dager senere skulle saken opp i bystyret, og noen timer før møtestart innkom to protester fra huseiere på Bryggen. Det holdt lenge med Vossebanens passeringer, om man ikke skulle passe seg for trikken også. Bystyret sørget dermed for at saken ble utsatt, og kommunen utredet i stedet to alternativer. Det ene var et kombinert jernbane- og trikkespor, men beste løsning var å la traseen svinge opp [[Vetrlidsallmenningen]] og [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]]. Dette ble vedtatt 15. februar 1895, og trikken i Bergen åpnet i [[29. juni]] [[1897]] med avgang hvert tiende minutt,<ref>[https://www.ba.no/kan-bergen-lare-av-trikkens-historie/o/5-8-2051933 Finn Bjørn Tønder: «Kan Bergen lære av trikkens historie?»] ''[[Bergensavisen]]'' 31. oktober 2022</ref> driftet av det nystiftede [[Bergen Sporvei|Bergens Elektriske Sporvei]]. Ved åpningen trafikkerte trikken tre sentrumsnære linjer:
* [[Nøstet|Sukkerhusbryggen]] – [[Torget (Bergen)|Torget]] – Bradbenken
* [[Strandgaten (Bergen)|Småstrandgaten]] – [[Gamle Nygårdsbro|Nygårdsbroen]]
* Småstrandgaten – [[Kalfaret]]

Kort tid etter ble linjen fra Sukkerhusbryggen forlenget til Sandviken, slik at sporet til Bradbenken ble et sidespor. En linjeendring i [[1898]] gjorde at trikken fra Nygårdsbroen ble slått sammen med trikken til Sandviken, og en linjeendring i [[1900]] gjorde at trikken fra Kalfaret ble slått sammen med trikken til Sukkerhusbryggen. Dermed var så godt som hele passasjergrunnlaget til Bradbenken borte, og [[31. januar]] [[1901]] ble det som nå var blitt et sidespor fra Sandviken-trikken til Bradbenken nedlagt som Norges andre trikkenedleggelse etter forbindelsen til Beierbrua i Kristiania. I [[1910]] ble linjen til Sukkerhusbryggen nedlagt, og i [[1911]] åpnet trikkelinjen til [[Møhlenpris]]. I [[1915]] ble det opprettet trikkelinje til [[Nordnes]], en linje som i årene 1924-26 var forlenget til [[Bergen stasjon|jernbanestasjonen]]. I tillegg ble flere av linjene gradvis forlenget, og i [[1932]] nådde sporveisnettet sin største utstrekning. Linjenettet var da:
# Sandviken – Torget – Småstrandgaten – Minde
# C. Sundts gate – Småstrandgaten – [[Fridalen]]
# [[Bryggen|Tyskebryggen]] – Torget – Møhlenpris
# Nordnes – Småstrandgaten

Linje 1 og 2 hadde dobbeltspor, linje 3 og 4 hadde strekninger med enkeltspor.
[[Fil:Trikkestall1.JPG|thumb|[[Trikkehallen (Bergen)|Trikkehallen]] på [[Møhlenpris]] er idag lokale for [[Bergens Tekniske Museum|Bergens tekniske museum]].]]
[[Fil:1699 Bergen. Tyskekirken - no-nb digifoto 20160202 00158 bldsa PK20237 (cropped).jpg|thumb|Trikkesporet i [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]] ved [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]].]]
En viktig milepæl for trikken i Bergen i mellomkrigstiden var [[Bergensbrannen 1916|bybrannen i 1916]], da det nå ble mulig å bygge gater dimensjonert for trikk. Blant annet ble trikkelinjene i all hovedsak ledet utenom den gjenoppbygde [[Torgallmenningen (Bergen)|Torgallmenningen]]. I tillegg var bybrannen foranledningen til at det som senere skulle bli linje 2 først ble ført til C. Sundts Gate, senere omlagt til [[Engen (Bergen)|Engen]]. En annen viktig hendelse i Bergenstrikkens historie var [[streik]]en fra [[9. februar]] til [[16. juni]] [[1926]]. Den var blant annet direkte foranledning til at linjen til jernbanestasjonen ble nedlagt. Streiken er en av de mest omtalte streikene i Bergens historie, og det kom blant annet til kamper mellom streikende arbeidere og streikebrytere som ble satt inn. En rekke av de streikende arbeiderne ble nektet å komme tilbake i jobben etter streikens slutt.

I [[1928]] ble den første [[buss]]ruten opprettet i Bergen, og i [[1939]] hadde byen seks busslinjer, hvorav flere gikk til dels parallelt med trikkelinjer. Allerede i [[mellomkrigstiden]] ble det tatt til orde for å legge ned trikken og erstatte den med buss. [[Andre verdenskrig]] og [[bensin]]rasjoneringen førte imidlertid at dette i all hovedsak ble lagt på is, med unntak av at den litt over én kilometer lange strekningen til [[Nordnes]] som ble innstilt i [[1944]] for å opprettholde tilbudet på de andre linjene. I [[1947]] fikk Bergens Sporvei ti moderne trikker fra [[Strømmens Værksted]], og det så lyst ut for både trikke- og trolleybussdrift.<ref>http://www.besporvei.net/bes_historikk.html</ref> [[23. februar]] [[1950]] forsvant trikken til Møhlenpris ved opprettelsen av en [[trolleybuss]]linje mellom Møhlenpris og [[Mulen]]. I [[1951]] vedtok bystyret heller å satse på trolleybusser, og i [[1957]] ble linjen til Fridalen erstattet med trolleybuss. I [[1961]] ble linjen mellom sentrum og [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] erstattet med buss, og også mellom sentrum og Minde begynte Sporveien etter hvert å kjøre buss på kveldstid. [[31. desember]] [[1965]] gikk siste trikk fra sentrum til Minde. Ordfører [[Harry Hansen]] hengte en krans på siste avgang, og sporveiens musikkorps spilte [[Chopin]]s ''Sørgemarsj''. På siste turen var billettprisen fem kroner, til inntekt for den planlagte [[Grieghallen]]. De utrangerte trikkene ble samlet på Møhlenpris, tatt over på [[lekter]]e og slept til opphugging hos Cook i Nyhavn ute i [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]]. Andre ble senket utenfor [[Askøy]] ved [[Florvåg]].<ref>Truls Synnestvedt: «...ut te' Sandviken med trikk!», ''[[Bergens Tidende]]'' 27. mai 2017</ref>

Salg til [[Oslo]], [[Malmö]], [[DDR]], [[Polen]] og til og med eksotiske steder som [[Lima]] og [[Calcutta]] hadde vært vurdert, men trikkene endte altså i [[Byfjorden (Hordaland)|Byfjorden]]. Kun én trikk er bevart. En viktig grunn til at trikken i Bergen ble lagt ned, i motsetning til i Oslo og [[Trondheim]], var at de daværende kommunegrensene innskrenket utbyggingspotensialet. Samtidig fikk trikken i Bergen aldri så store passasjertall som de andre trikkesystemene i Norge. Likevel hadde over 30 millioner presset seg inn på bare 46 sporvogner i løpet av 1943/44.<ref>Om trikken, ''[[Bergens Tidende]]'' 17. juni 1997</ref> Men trikkelinjen i Bergen var på 14&nbsp;km i 1943; i [[1961]] var det bare 4,5&nbsp;km tilbake. Og selv om trikkelinjene ble redusert, ble ikke driftskostnadene tilsvarende redusert, slik at billettprisen på 25 øre i [[1949]] var økt til 50 øre i [[1960]].<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/1956/5999 Denise Fewtrell Flatmark: «Gikk alt på skinner?» s. 30, masteroppgave 2011]</ref>

Fremveksten av [[drabantby]]er rundt Bergen og kommunesammenslåingen i [[1972]] avfødte imidlertid ønsker om ny skinnebasert kollektivtrafikk, men først i [[2010]], 45 år etter trikkens nedleggelse og 38 år etter kommunesammenslåingen, ble den første strekningen av [[Bybanen i Bergen|bybanen]] tatt i bruk mellom Bergen sentrum og [[Nesttun]]. Den ble senere forlenget til [[Bergen lufthavn, Flesland]] med åpning 22. april 2017. Linje 2 fra sentrum via [[Haukeland universitetssykehus]] til [[Fyllingsdalen]] åpnet 21. november 2022.
[[Fil:Museumstrikken Bergen 1.jpg|thumb|Museumstrikken, mai 2009.]]
I [[1974]] ble ''Foreningen for Teknisk Museum i Bergen'' grunnlagt med opprettelsen av en museumstrikk som målsetting. I [[1991]] fikk foreningen en leieavtale med kommunen om leie av trikkehallen på Møhlenpris, og i [[1993]] kjørte museumstrikken sin første tur. Den trafikkeres av den ene bevarte vognen fra Bergen, en gammel vogn fra Oslo som er restaurert i Bergenstrikkens gule farge og tre vogner fra [[Berlin]], bygget i [[1969]]. Museumssporet har blitt gradvis forlenget, og [[Bergens Elektriske Sporvei]], som driftsselskapet heter i dag, har som mål å forlenge sporet til Engen. Det har også vært vurdert en mer omfattende utbygging av sentrumsnær trikk etter mønster av [[Gråkallbanen]] i [[Trondheim]].