Redigerer Trikk (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Horse-Tram-1988.jpg|miniatyr|Hestesporvogn i Helsingfors 1890–1900.]]
[[Fil:Konstal 105N2kS2000 783+791, tram line 2, Szczecin, 2009.jpg|thumb|Trikk ''Konstal 105N2k/2000'']]
=== Hest og damp ===
De første sporvognene ble trukket av hester, enkelte steder av [[muldyr]]<ref>http://www.tramz.com/mx/ne/m.html</ref> eller [[okse]]r<ref> http://192.102.239.158/newspaper/result?sortby=dateDesc&l-edition=Samsong+Orini+Segye+Myongjak&q=+&l-title=574&s=620</ref>. Den første hestesporveien ble etablert i [[Baltimore]], [[Maryland]] i [[USA]] i [[1828]]. Dette var egentlig en sporvogn som kjørte på den innerste delen av en vanlig jernbane. Verdens første sporvognslinje som ble anlagt som sporvei for persontrafikk i gata ble åpnet i bydelen Harlem i New York i 1832, og regnes derfor som verdens første egentlige sporveislinje. En rekke byer anla hestesporveier, men hestene kunne ikke dra de tunge vognene i noe særlig mer enn gangfart, 6–7 km/t<ref>http://www.wulfrunian.net/beginnings.htm</ref>, så rekkevidden var begrenset.

I [[1830-årene|1835]] åpnet en sporveislinje i New Orleans i Louisiana. Også her var hestene trekkraft, men her ble det også satt inn små damplokomotiver. Denne sporveislinja langs St. Charles Avenue er ennå i drift, men siden 1893 med elektrisk drift, og regnes som verdens eldste sporveislinje i drift.
[[Fil:Steam tram engine at Stock - geo.hlipp.de - 3982.jpg|thumb|right|250px|Tysk dampsporvogn. Røyk og damp gjorde dem lite populære i bytrafikken, selv om flere teknologier ble tatt i bruk for å redusere utslippene.]]

=== Batteridrift ===
De første elektriske lokomotiver og motorvogner gikk med [[batteri]]er. I [[1842]] konstruerte Davidson en 7-tonns motorvogn for Edinburgh-Glasgow Railway; den oppnådde over 6 km/t med et jern-sink-svovelsyre-batteri. I 
[[1851]] laget Charles G. Page et batteridrevet lok som ble kjørt i 30 km/t mellom [[Washington D.C.]] og Bladensburg.<ref>Middleton 1967, s. 12</ref>

=== Dynamikk ===
I slutten av [[1860-årene]] konstruerte Moses G. Farmer og andre de første vogner med en motor og dynamo. I [[1879]] demonstrerte [[Werner von Siemens]] det som av og til regnes for den første trikk på verdensutstillingen i Berlin; føreren satt skrevs oppå lokomotivet. I [[1881]] åpnet Siemens & Halske verdens første ordinære trikkelinje i Berlin.<ref>http://www.siemens.com/history/de/aktuelles/1074_strassenbahn.htm</ref>.

Opprinnelig fikk trikken strøm fra skinnegangen, men i [[1880-årene]] begynte [[Frank Julian Sprague]] å eksperimentere med strømavtagere og kontaktledninger, og i [[1887]] åpnet han sin første trikkelinje i [[Richmond (Virginia)|Richmond]], USA. Denne formen for stømforsyning viste seg mer anvendelig. Og trikkene hadde langt større ytelse, kapasitet og rekkevidde enn de gamle hestesporvognene – i 1881 kunne Siemens annonsere en trikk med ti hestekrefter, og i [[1905]] lot jernbanemagnaten Henry E.Huntington konstruere en vogn med 200<ref>Middleton, s. 59</ref>. Fra 1880-årene av gikk utviklingen raskt. Folk bosatte seg langs trikkelinjene; linjene ble forlenget ut til stadig fjernere [[forstad|forsteder]] – av og til også til andre byer. Trikken og forstadsbanene styrte byutviklingen mange steder. Og trikkens vertikale motstykke, [[elevator]]en, muliggjorde storbyenes [[høyhus]].
[[Fil:Dvg177lap070805.jpg|miniatyr|De første tyske leddtrikker kom i 1926. Denne har overlevd som museumsvogn for Duisburger Verkehrsgesellschaft.]]
Oslo fikk sin første hestesporvogn i 1875 og den første trikken i 1894.
[[Fil:VW-Cargotram-Dresden.jpg|mini|275px|høyre|Cargotram, [[Volkswagen]]s godstrikk i [[Dresden]]. Den frakter deler til fabrikken Gläserne Manufaktur.]]
[[Bilde: Philadelphia & Western Railway 206.jpg|thumb|right|300px|'''Høyhastighetssporvogn'''. ''Bullet'' fra J.G.Brill Company kom på banen i [[1931]], etter at [[vindtunnel]]forsøk første gang var brukt på jernbanemateriell. Slike mellombytrikker gikk fra by til by. Denne hadde en toppfart på ca. 140 km/t. [[Fliegender Hamburger]], det tyske [[høyhastighetstog]]et fra 1933, fikk en påfallende likhet med ''Bullet''-ene. Denne er fotografert ved Steamtown i Scranton, Pennsylvania, av Peter Van den Bossche)]]

=== Nedgang ===
1950- og 60-tallet var preget av nedleggelser av trikkenett svært mange steder. I USA (hvor nedgangen begynte alt i [[1920-årene]]), Storbritannia og Frankrike forsvant trikkene nesten fullstendig – mens de klarte seg bedre i Mellom- og Øst-Europa. I Norge ble Bergens trikk nedlagt i [[1965]]. Oslo vedtok nedleggelse av trikken i 1960, og en rekke linjer ble nedlagt før vedtaket ble opphevet i 1977.

Nedgangen hadde flere årsaker:
* Høyere driftskostnad og lavere fleksibilitet sammenlignet med buss, særlig når trikkene ble stående i bilkøer eller foran biler parkert i skinnegangen.
* Enkelte trikkelinjer ble oppgradert til – eller erstattet med – [[tunnelbane|T-banelinjer]]. I Oslo gjaldt dette [[Østensjøbanen]] og [[Lambertseterbanen]] samt Kolsåsbanen.
* I USA ble sporveisselskapene kjøpt opp av et [[konsortium]] under ledelse av [[General Motors]], som nedla dem, rev opp skinnegangen og solgte selskapene til aktører som forpliktet seg til å drive dem med busser – fra General Motors<ref>Snell 1974</ref><ref>http://www.nationmaster.com/encyclopedia/General-Motors-streetcar-conspiracy</ref><ref> {{kilde www|url=http://thethirdrail.net/9905/agt1.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-05-28 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110611223528/http://thethirdrail.net/9905/agt1.htm |arkivdato=2011-06-11 }}</ref>.

=== Trikkens renessanse ===
I 1970-årene begynte mange byer å planlegge gjeninnføring av trikken, eller bevare og ofte utbedre de linjene som fantes. Fra 1980-årene av ble en rekke nye trikkelinjer åpnet, ofte i form av [[bybane]]r (tysk ''Stadtbahn'', britisk-engelsk ''light rail(way)''; USA-engelsk ''light rapid transit''). Således økte antall franske byer med trikk eller bybane fra åtte i 2000 til 27 i 2016<ref>Graham Currie: International Developments in Light
Rail Transit Design & Planning;
http://publictransportresearchgroup.info/wp-content/uploads/2017/02/PRESENTATION-2016-Sydney-LRT-Conference-Intl-Development-ibn-LRT.pdf</ref>

Trikkene eller bybanevognene endret også utseende og funksjonalitet, selv om mange av de «nye» endringene – som leddvogner, [[Jakobs-boggi]]er, [[lavgulv]] og [[klimaanlegg]] var kjent allerede tidlig på 1900-tallet. Frontvinduene ble større, slik at førerne fikk bedre utsikt til kjørebanen. Generelt ble vognene lengre (til gjengjeld ble eldre trikker ofte kjørt med tilhenger eller i tospann). Motorytelsen økte, i Oslo fra 182,4 kW for SM-53 (Høkavognene fra 1953) til 840 kW i SL-95.Ikke minst ble energibruken mer effektiv, bl.a. ved regulering av farten. Tidligere regulerte en motoreffekten med å sjalte spenningen gjennom et system av [[Elektrisk motstand|motstander]] på taket av vognene. En begynte å gjenvinne energi under nedbremsning ved å bruke motoren som [[generator]]. Og mange trikkelinjer fikk [[signalprioritering]] i [[trafikklys|lyskryssene]]. Ofte fikk trikken også egen trasé – nettopp dette kjennetegner den moderne bybanen og gjør den langt mer effektiv enn en trikk som havner i [[bilkø]]er og foran parkerte biler