Redigerer Trialisme i Østerrike-Ungarn (avsnitt)

== Historie ==
Bevegelsen oppsto på 1880-tallet i aristokratiske og geistlige kretser i imperiet som en reaksjon på ungarsk nasjonalisme<ref name="Fitzpatrick">{{cite encyclopedia|title=Fra uavhengighet til trialisme: Det kroatiske høyrepartiet og prosjektet for en liberale "Stor-Kroatia" innenfor Habsburg-riket, 1861–1914|forfatter=Nevenko Bartulin|encyclopedia=Liberal Imperialism in Europe|editor=Matthew P. Fitzpatrick|publisher=Palgrave Macmillan|year=2012|page=130}}</ref> og må settes i kontrast til den revolusjonære, løsrivelse [[jugoslavismen]], slik den fungerte innenfor det habsburgske statsapparatet med støtte fra kroatiske politikere og østerrikske embetsmenn (inkludert erkehertugen [[Erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike|Franz Ferdinand]].) Håpet til trialistiske imperialister var at Serbia til slutt kunne slutte seg til det store Kroatia som skulle opprettes, samtidig som det skulle legge press på ungarerne og la østerrikerne fortsette å dominere imperiet som helhet.<ref name="Fitzpatrick" />

På begynnelsen og midten av 1800-tallet var bevegelsen [[panslavisk]] og krevde at det i tillegg til de østerrikske og ungarske kronene skulle opprettes en tredje slavisk krone (nordslaverne og sørslavene hver for seg), for å la imperiet motstå krav fra andre slaviske land og nasjoner (Russland og Serbia.)

Med sammenbruddet av de tidlige pan-slaviske (tsjekkisk-slovakiske og kroatisk-slovensk-serbiske) bevegelsene ble det nye konseptet trialisme strengt henvist til Kroatia. Etter det østerriksk-ungarske kompromisset i 1867 og det kroatisk-ungarske kompromisset i 1868 var det stor misnøye blant den kroatiske befolkningen som ble delt mellom de to kronene av imperiet (kroater i [[Istria]] og [[Dalmatia]] under Østerriksk krone, kroater i Kroatia og Slavonia under det ungarske, og [[Bosnia-Hercegovina]] delt mellom dem.) Sterkt press for omorganisering av imperiet oppsto hovedsakelig fra Kroatia-Slavonia og Bosnia-Hercegovina, som siden 1848-49 Ungarernes nederlag hadde mislikt deres tilknytning til dem. Det var mange tribalistiske forslag foreslått, men den vanlige ideen var at monarkiet skulle bestå av [[Østerrike|imperiet av Østerrike]], [[kongedømmet Ungarn]] og [[Kongeriket Kroatia og Slavonia|kongedømmet Kroatia og Slavonia]].

I Kroatia var de mest fremtredende forkjemperne for ideen Dr. [[Nikola Zvonimir Bjelovučić]], forfatter av boken ''Trialism and the Croatian state'', Dr. [[Ivo Pilar]], historiker, politiker og K.u.K. offiser som tok til orde for ideen om trialisme i sin bok ''The South Slav Question'', Dr. [[Aleksandar Horvat]], leder av det pro-monarkiske Pure Party of Rights og kroatisk delegat ved undertegnelsen av trialist-traktaten i Wien og Budapest 1918.<ref name="Budisavljević">[[Srđan Budisavljević|Budisavljević Srđan]], ''Stvaranje Države SHS, (Skapelsen av staten SHS)'', Zagreb, 1958, s. 132-133.</ref> Andre tilhengere av ideen inkluderer general [[Sjepan Sarkotić]], feltmarskalk [[Svetozar Borojević]], [[Ivo Prodan]], erkebiskop [[Josip Štadler]], generaler [[Lukas Šnjarić]] og [[Mihael Mihaljević]].<ref name="Kazimirović">Vasa Kazimirović ''NDH u svetlu nemačkih dokumenata i dnevnika Gleza fon Horstenau 1941 – 1944'', Beograd 1987, s.56-57.</ref. Nikola Zvonimir Bjelovučićs foreslåtte trialistiske monarki (1911) skulle få navnet østerriksk-ungarsk-kroatisk monarki, og hver keiser og konge måtte krones separat i Østerrike, Ungarn og Kroatia. 'Trijalizam i Hrvatska država'', Dubrovnik, 1911.''</ref> Vanlige sa

{{Primærkilde inline|date=oktober 2015}}ker i Østerrike-Hungaro-Kroatia vil omfatte et marinedepartement med hovedkontor i [[Pula]];<ref>Bjelovučić, side 11.</ref> en uavhengig hær for hver stat i monarkiet med sitt eget språk og offiserskardre;<ref name="Bjelovučić, side 12">Bjelovučić, side 12.</ref> a utenriksdepartementet likt bemannet og finansiert av hver av statene;<ref name="Bjelovučić, side 12" /> og et parlament som likt representerer hver stat.<ref>Bjelovučić, side 13.</ref>{{Primærkilde inline|dato=oktober 2015}}