Redigerer Tremaktspakten (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Traktaten ble undertegnet i Berlin, 27. september 1940, av [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]] ved [[Adolf Hitler]], [[Kongedømmet Italia]] ved utenriksminister [[Galeazzo Ciano]] og Japan ved ambassadør [[Saburo Kurusu]].<ref>Kershaw 2009, s. 158</ref> Det sentrale i pakten var dette punktet:

{{sitat|hjelpe hverandre med alle politiske, økonomiske og militære midler når en av avtalepartnerne blir angrepet av en makt som for øyeblikket ikke er innblandet i den europeiske krig eller i den kinesisk-japanske konflikt.|note=<ref>Kershaw 2009, s. 158</ref>}}

Pakten supplerte de to tidligere avtalene fra 1936, den tysk-japanske avtalen og [[Antikominternpakten]].

Avtalen var rettet mot USA, og Japan håpet den ville virke avskrekkende, og derved unngå en krig med USA. Virkningen ble den motsatte, internt i den amerikanske administrasjonen styrket tremaktspakten de som ønsket en hardere linje overfor Japans aggressive fremferd i Øst-Asia.<ref>Kershaw 2009, s. 158–159</ref>

Tremaktspakten fikk senere tilslutning fra [[Kongedømmet Ungarn|Ungarn]] (20. november 1940), [[Kongedømmet Romania]] (23. november 1940), [[Republikken Slovakia]] (24. november 1940), [[Bulgaria]] (1. mars 1941), [[Kongeriket Jugoslavia]] (25. mars 1941) og [[Den uavhengige staten Kroatia|Kroatia]] (15. juni 1941).