Redigerer Trekkfugl (avsnitt)

== Formasjonsflukt ==
[[Fil:BrantaLeucopsisMigration.jpg|miniatyr|[[Hvitkinngås]] i formasjonsflukt over [[Finland]]. Arten hekker blant annet på [[Svalbard]] og er også introdusert på det norske fastlandet{{byline||''Branta leucopsis''}}]]
Når fugler skal fly langt, som under vår- og høsttrekkene, samler de seg ofte i små og store flokker for å fly i formasjon. Slik formasjonsflyging sparer individene for [[energi]] under flukten og gjør dem tryggere mot angrep fra [[predator]]er.

En klassisk formasjon er såkalt '''V-formasjon''' eller '''plogformasjon''', der fuglene sprer seg ut i en V-form i luften, for å spare energi gjennom å surfe på trykkbølgen etter fuglen foran seg. En slik plogformasjon kan, om den består av mange nok individer, bestå som én primærformasjon med flere mindre sekundærformasjoner i. Prinsippet med formasjonsflukten er det samme som [[surfing|brettsurfere]] bruker, når de «rir» [[bølge]]ne i vannet på et [[surfebrett]]. Fuglen som fly først i formasjonen får den største fysiske belastningen. Derfor bytter fuglene på om å fly først. Ungfugler (førstereis trekkfugler) og eldre individer ligger som regel lengre bak i formasjonen. Fuglene søker dessuten oppdrift og gunstige vinder under flukten. Underveis foretar fuglene gjerne flere mellomlandinger, typisk på strategiske steder der de vet de finner mat. Hvor ofte de mellomlander varierer imidlertid mye, både med arten, været og måten de migrerer på. Fugler som trekker i ustrukturerte større og mindre grupper, parvis eller enkeltvis, trenger oftere hvile.