Redigerer Trefningen ved Møn (avsnitt)

==Bakgrunnen==
I mars 1712 gav [[Frederik IV]] ordre om å utruste en østersjøeskadre for et angrep på [[Stralsund]], ved å erobre den strategisk viktige [[Rügen]]-øya. Det tok lang tid før arbeidet startet, siden orlogsflåten var i ytterst dårlig forfatning, og flere skip ikke kunne gjøres klare for strid. Sehested måtte tvinge gjennom sine instrukser om å ha fartøyer egnet for grunne farvann stasjonerte omkring Rügen. Viseadmiral Barfoed fikk ordre om å krysse mellom Møn, [[Ystad]] og Rügen; med en [[eskadre]] på 7 orlogsskip som hadde base i [[Bornholm]] fra tidlig i mai 1712.

Ikke lenge etterpå fikk Barfoed vite om at en svensk eskadre krysset øst for Bornholm med 9 skip. Han bestemte seg for å lete etter svenskene i farvannet omkring Bornholm for å tvinge frem et slag med dem eller i det minste jage dem vekk.

27. mai 1712 var det en hard trefning mellom den danske-norske fregatten ''Højenhald'', med 30 kanoner, og den nye svenske fregatten ''[[Hvite Ørn|Vita Örn]]'', med 30 til 32 kanoner. Trefningen var den første striden for ''Vita Örn''—som ble ille tilredet—mens ''Højenhald'' hadde fått sin stormast beskutt, med så store skader på riggingen at den ble sendt til [[København]] for reparasjon.

Barfoed mente etter dette at svenskene tilsynelatende planla å sende en transportsflåte over til Rügen, og at hans tilstedværelse forhindret svenskene fra å seile ut av [[Karlskrona]]. Uforutsigbare væromslag gjorde det vanskelige å hente forsyninger og vann fra Bornholm, og siden Barfoed mente at vindforholdene—med vestlig og sørlig vind—vil holde svenskene i Karlskrona trakk han seg til Køge bukt 7. juli 1712. Bare to dager senere dro Barfoed ut på nytt, og krysset nå mellom Ystad og [[Pommern]] for å støtte Sehested.

Generaladmiral Gyldenløve sluttet seg til Barfoed 18. august 1712, men fem dager senere ble den svenske flåten på 24 linjeskip og 3 fregatter sendt ut på sjøen under den gamle riksadmiralen, Hans Wachtmeister. De patruljerte ved Bornholm der Gyldenløve hadde ligget med sin flåte på 16 orlogsskip. Dette måtte føre til sammenstøt mellom skip som rekognoserte foran begge flåtene i den vestlige delen av Østersjøen.